Bøker og tidsskrifter ved avdeling for kriminologi
2000-2001

Marianne C. Brantsæter
Turid Eikvam
Reidar Kjær
Knut Olav Åmås (red.)

Norsk homoforskning

Universitetsforlaget 2001.

Fra bokas baksidetekst:

Kjersti Ericsson

Hekketid [Roman]

Forlaget Oktober,
Oslo 2001

Fra bokens baksidetekst:

Ragnar Hauge

Kriminalitetens årsaker

Universitetsforlaget,
Oslo 2001

Fra bokens baksidetekst:

Hva er årsakene til forbrytelsene? Innenfor kriminologien har dette alltid vært sentrale spørsmål. For kjenner man årsakene, kan man også finne botebidlene. Og mange og ulike forklaringer har vært fremsatt.
Noen har sett kriminalitet som utslag av den enkeltes vilje, andre har funnet forklaringen i psykiske defekter eller en feil oppdragelse, mens andre igjen har lagt skylden på rettsapparatet som redskap i undertrykkelsen av de svake i samfunnet.
Denne boken gir en beskrivelse av utviklingen innenfor kriminologien når det gjelder å forklare kriminaliteten. Den er skrevet som lærebok i kriminologi og kriminalpolitikk, men vil være av interesse for alle som er opptatt av emnet. I den nye utgaven føres utviklingen videre fra midten av 1980-årene og frem til i dag i tre nye kapitler om "Den rasjonelle lovbryter", "Kriminalitete i det senmoderne samfunn" og "Postmodernismen i kriminologien".

Evy Frantzsen

Metadonmakt

Universitetsforlaget,
Oslo 2001

Fra bokens baksidetekst:

Boka har en overordnet lærdom: Det går ikke an å utforme en politikk der det er stor avstand til dem politikken skal gjelde for. En god politikk for stoffbrukere krever inngående kjennskap til stoffbrukeres liv og gatas hverdag. Frantzsen viser hvordan den norske metadonpolitikken har ført til plagede mennesker og døde mennesker. Boka gir en uvurderlig kunnskap om stoffbrukeres liv og bidrar til å minske den sosiale avstanden til stoffbrukere. Slik legger den et grunnlag for en helt ny narkotikapolitikk bygget på kunnskap, innlevelse, respekt og omsorg for stoffbrukere. Det er også et viktig poeng i boka at en dreining i synet på narkomane, "fra synder til syk", vil ha store virkninger på den enkelte stoffmisbrukers selvforståelse og selvrespekt, og omgivelsenes oppfatning av hvem stoffmisbrukeren er, og hvordan den enkelte stoffmisbrukeren møtes. Kunnskapen formidles i en tett og meget engasjerende form. Boka vil interessere langt flere mennesker enn de som utformer og utfører norsk narkotikapolitikk.

Martin Skaug Halsos

§213 i almindelig borgerlig straffelov av 1902

Homoseksualitet i Norge og rettslige sanksjoner mot den fra slutten av 1800-tallet til 1972

Institutt for kriminologi og rettssosiologi
Avdeling for kriminologi
Universitetet i Oslo

K-serien nr. 1/2001

Fra bokens baksidetekst

Denne hovedoppgaven i historie handler om den strafferettslige reguleringen av homoseksualitet gjennom paragraf 213 i straffeloven. Første ledd i §213 straffet "...utugtig Omgjængelse (...) mellem Personer af Mandkjøn, (...)eller som medvirker dertil med Fængsel indtil 1 Aar (...) naar det paakræves af almene Hensyn". Bestemmelsen ble gjort gjeldende 1. januar 1905 og opphevet med lov den 14. april 1972. Oppgaven har to hovedproblemstillinger. For det første tar den utgangspunt i Michel Foucaults teorier i belysning av materialet i forbindelse med §213. Den andre hovedproblemstillingen er bruken av §213, og spørsmålet om man kan karakterisere den som en "sovende" paragraf. Martin Halsos har blant annet vist at paragraf 213 sjelden ble brukt.

Hedda Giertsen:

K og måter å forstå drap på

Universitetsforlaget,
Oslo 2000

Fra bokens baksidetekst:

For noen år siden ble Hedda Giertsen spurt om å skrive livshistorien til K. Han er dømt for mange lovbrudd, blant annet to drap. Mange prøver å forstå hvorfor K drepte, K selv, politi, rettspsykiatere, domstol - og samfunnsvitere. I denne boka blir de forskjellige forslagene til forklaring sett i forhold til hverandre. Sider ved Ks liv og de to drapene blir samtidig sett i forhold til annen litteratur. Å forstå hvorfor drap finner sted er en utfordring til vår måte å tenke på: På den ene siden er det mulig å peke på samfunnsmessige forhold som øker risiko for vold og drap, og på livssituasjoner som skjerper denne risikoen. På den annen side er den enkeltes handlinger uforutsigbare, basert på vurderinger og valg. Med bakgrunn i blant annet Sartre og Bourdieus begreper og tenkemåter blir Ks barne- og ungdomstid, hans voksne liv og lovbrudd diskutert i dette spennet mellom det samfunnsmessig tendensielle og den enkeltes mulighet til å gjøre noe uventet.

Liv Finstad:

Politiblikket

Pax Forlag A/S,
Oslo 2000

Fra bokens baksidetekst:

Politiblikket setter et analytisk søkelys på politirollen og politiarbeidet. Liv Finstad har tilbakelagt et langt og nitid forskningsarbeid der deltakelse, observasjon og intervju har vært sentrale metoder. Med dette som utgangspunkt redegjør forfatteren for en rekke sider ved politiarbeidet og analyserer "politiblikket", dvs. politiets måte å tolke en situasjon på, politiets roller og atferd. Politiblikket kontrasteres mot publikumsblikket, altså publikums måte å se og vurdere en hendelse på. Liv Finstad omtaler forholdet mellom politi og publikum som det store samarbeidsprosjektet, som foruten å være preget av tillit og fortrolighet, bærer i seg kimen til dyp konflikt.

Nils Christie:

Kriminalitetskontroll
som industri.

Mot GULAG, vestlig type

Universitetsforlaget,
Oslo 2000

Fra bokens baksidetekst:

Kriminalitetskontroll er i mange land blitt en industri med nesten ubegrensde vekstmuligheter. Vår samfunnsform gjør at menneskers gjensidige kontroll svekkes. Samtidig er både velstand og adgang til å få betalt arbeid ulikt fordelt. Kontrollindustrien demper disse problemene, den kontrollerer noen og skaper gjennom kontrollen profitt og arbeidsplasser for andre. Vekstmulighetene for denne industrien er blitt så gode at det blir nødvendig å skape grenser for veksten.

Zygmunt Bauman in Sociology

Kjersti Ericsson:

Paradisfugl.
En fortelling om de andre

Forlaget Oktober
Oslo 2000

Fra bokens baksidetekst:

"Den første kom til med overlegg, i det minste sett fra morens synspunkt. For alle andre var han en unge som smatt gjennom en beklagelig flenge i samfunnets kontrollnett. Den andre ble unnfanget på grunn av morens ubetenksomhet og flaks. Men allerede som foster ble han innlemmet i en stor plan. Planen opphøyde det vesle livet hans og ga det en lysende mening, før den dro ham med seg i fornedrelsen."

Slik åpner Kjersti Ericsson sin beretning om to liv som kunne ha vært levet slik som beskrevet i boken. Hjalmar og Jørgen - den ene "attom", den andre "tyskerunge" - blir begge definert ut av fellesskapet med de "normale", og havner på institusjon. Historien om de to er en fiktiv fortelling. Samtidig trekker den veksler på forskning om institusjonsvesenets skiftende ideologi og økonomi, fra 30-tallet og nesten fram til vår egen tid. Det er en fortelling i skjæringspunktet mellom skjønnlitteratur og forskningsformidling. Hjalmar og Jørgen representerer " de andre". Men boka spør ikke bare hva som skjer med dem som blir plassert i denne posisjonen. Den spør også hva forholdet "oss - de andre" gjør med oss. Slik inngår fortellingen om Hjalmar og Jørgen i en større fortelling, som ennå ikke er slutt.

Kjersti Ericsson og
Guri Larsen

Skolebarn og skoleforeldre.

Om forholdet mellom hjem og skole

Fra bokens baksidetekst:

Foreldre og skole er sammen om å skape "gode og lykkelige barn". Men det er ikke opplagt hvordan dette arbeidet skal fordeles, hvordan samarbeidet skal foregå og hvilken makt de to partene har eller skal ha. Hvordan fordeles oppgaver i forbindelse med omsorg og skolearbeid? Barn er både selvstendige aktører og de voksnes prosjekt, og denne tvetydigheten virker også inn på samhandlingen mellom barn, foreldre og skole. Et eget kapittel blir viet minoritetsfamiliers møte med skolen. Hvordan oppfatter de skolens budskap og sine egne handlingsbetingelser, og hvordan forsøker de å fremme egne mål og ønsker? Hovedhensikten med boka er å gi innblikk i en prosess der barn, foreldre og lærere deltar, en prosess som både er sentral i å skape morgendagens voksne, og det samfunnet vi lever i her og nå. Boka egner seg for skoleforskere, beslutningstakere, og ikke minst lærere og foreldre.

Kåre Bødal og
Inger Marie Fridhov:

For sikkerhets skyld.
Om sikkerhetsavdelingen på Ullersmo

Institutt for kriminologi og rettssosiologi
Avdeling for kriminologi
Universitetet i Oslo

Skriftserie nr. 2/1991
NYUTGIVELSE

Nils Christie skriver:

Hvis det lille skrift som her foreligger var kommet ut for 100 år siden, ville det skapt en ild i vårt politiske liv. Med skriftet i hånd ville mennesker med makt ha sagt: Dette sprenger anstendighetens grense. Noen må ta det politiske ansvar, og gå. Noen andre må få det beskrevne til å opphøre. Og det ville opphørt.

De er ikke dyr. Og de færreste er dømt for vold. De er dømt til fengsel, ikke til dette. I et brev fra fangene til en justisminister sies det slik:

Skal en straffes ekstra for hva en blir dømt for, så må det i så fall være en ting som dommeren dømmer en til og ikke ut fra hva noen i fengselsvesenet finner ut av de skal gjøre. Vi kan ikke skjønne at fengslet skal kunne bestemme at noen få fanger skal få en ekstra hard soning, mer eller mindre ut fra hva som fangen er dømt for.

Reglementet er blitt til etter forslag av fangevokterne. Direktøren har flere ganger ytret offentlig at noen må ofres til flertallets beste. Fangevokterne fikk til oppgave å komme med forslag til reglement. Fengselsstyret ser ut til å holde seg i fjern avstand fra det hele.

Dette er en dokumentasjon av Norge i 1990-årene. Slik er vi.