Se også:
Bøker og tidsskrifter ved avdeling for kriminologi 2000-2001
Bøker og tidsskrifter ved
avdeling for rettssosiologi
Cecilie Høigård: Nytt politi? En kommentert bibliografi over nyere nordisk politiforskning..
Mette Irmgard Snertingdal: Vekterens arbeidshverdag: Et spenningsfelt av kryssende forventninger.
Simonsen, Eva og Kjersti Ericsson: Krigsbarn i fredstid.
Katja Franko: Sentencing in the Age of
Information: From Faust to Macintosh
Simonsen, Eva og Kjersti Ericsson: Krigsbarn i
fredstid. Sosialpolitiske og profesjonelle føringer i synet
på tysk-norske krigsbarn 1945-1947.
Varang Kjersti, Kristin Hanoa og Hedda
Giertsen: Liv og lovbrudd
Nils Christie: En passende mengde kriminalitet
Guri Larsen: Dyrevern eller samfunnsvern?
Dyremishandling som lovbrudd og lovlydig handling
Nils Christie og Kettil Bruun: Den gode fiende
Ingjerd Gilbrant Kvarme: Bak russiske fengselsmurer
Mathiesen, Thomas: Vitenskapsretorisk analyse og
fengselsforskning. Et svar.
Mathiesen, Thomas: Silently Silenced. Essays on the creation of acquiescence in modern society
Blomberg, Wenche: Galskapens hus. Internering og
utskilling i Norge 1550-1850.
Høigård, Cecilie: Gategallerier
Larsen, Guri: Barnevern i 100 år. Et overblikk
over lovreformen.
Skarðhamar, Torbjørn: Levekår og
livssituasjon blant innsatte i norske fengsler
![]() |
|
|
![]() |
Cecilie Høigård Nytt politi?
|
Fra bokas baksidetekst:
|
|
|
||
![]() |
Mette Irmgard SnertingdalVekternes arbeidshverdag:
|
Fra bokas baksidetekst:Vekternes arbeidshverdag: Et spenningsfelt av kryssende forventinger.
Dette studiet handler om vekteres opplevelse av sin arbeidshverdag. Rapporten bygger på 26 kvalitative intervjuer, hvorav 20 intervjuer er med fast ansatte vektere som jobber i fire forskjellige vaktselskap med henholdsvis flyplassvakthold, mobiltvakthold, pengetransport og kjøpesentervakthold. I tillegg er fire ledere og to verneombud intervjuet. Det er stor variasjon i vekternes arbeidshverdag ut fra hvilke vaktholdsoppgaver de utfører. Et fellestrekk mellom alle informantene var at de opplevde sitt arbeid i forhold til og igjennom de sentrale relasjonene som de inngår i på arbeidsplassen. Disse relasjonene er relasjonen til ledelse, kollegaer, oppdragsgiver, politi og publikum. Vekternes sentrale relasjoner på arbeidsplassen utgjør deres opplevelsesdimensjon, og vekterne utfører dermed sine arbeidsoppgaver i et spenningsfelt av kryssende krav og forventninger. I lys av dette argumenteres det for å forstå begrepene service og kontroll, kjønn og makt som ulike sider ved vekternes relasjoner. Videre drøftes om krysspress som følge av ulike krav og forventinger kan leder til henholdsvis stress, utbrenthet og en følelse av fremmedgjøring for den ansatte, eller om krysspresset kan lede til situasjoner hvor vekterne kan forhandle om ulike måter å løse sine arbeidsoppgaver på. Her argumenteres det for at vekternes medbestemmelse på arbeidsplassen er utslagsgivende for om krysspresset leder til henholdsvis fremmedgjøring eller utforming av vekterrollen.
|
|
|
||
![]() |
Eva Simonsen og Kjersti EricssonISBN: 8215007007Pris: 319 Fagområde: Samfunnsvitenskapelige fag [224] Utgitt: 2005 Utgave: 1 Målform: Bokmål Innbinding: Heftet Bokgruppe: 224 Emneord: Helse- og sosial; psykologi; medisin; barnevern; historie; spesialpedagogikk; kriminologi Universitetsforlaget Oslo 2005 |
Fra bokas baksidetekst:Konfliktlinjene fra okkupasjonens dager satte sitt preg på Norge også i fredstid. Blant dem som fikk merke dette, var barn av tyske soldater og norske kvinner. Hvordan ble oppveksten deres? Her fortelles det om hva som skjedde i hjem og skole, i nærmiljøet og på institusjonene. Grunnlaget for boken er forskningsprosjektet Oppvekstvilkår for krigsbarna som ble igangsatt høsten 2001. Boken bygger på forfatternes intervjuer med over 100 krigsbarn som vokste opp i Norge, supplert med noen intervjuer med norske krigsbarn oppvokst i Sverige og Tyskland. Boken er et viktig bidrag for å forstå vår nære historie der marginalisering og utstøting ofte gikk hånd i hånd med forsøk på hjelp og behandling. |
|
|
||
![]() |
Katja Franko Aas
|
Om boken: Description |
|
Publikasjoner i biblioteksdatabasen BIBSYS for Katja Franko Aas |
||
![]() |
Eva Simonsen og Kjersti EricssonKrigsbarn i fredstid
|
Fra bokas baksidetekst:Under den tyske okkupasjonen av Norge under 2. verdenskrig ble det født flere tusen barn med norsk mor og tysk far. Antallet slike barn er anslått til mellom 10.000 og 12.000. De fikk den offisielle betegnelsen "krigsbarn", men folk flest kalte dem "tyskerbarn" eller "tyskerunger". Da freden kom, ble disse barna definiert som et sosialt problem. Myndigheter og media, leg og lærd deltok i diskusjonen om hvordan "problemet" skulle løses. Denne boka drøfter noen sentrale samtidige samfunnstrekk som ga ramme for holdninger og handlinger overfor krigsbarna. Særlig vektlegges holdninger til barn som både verdi og fare for samfunnet, oppfatningen av barn som nasjonens eiendom, den samtidige forståelsen av åndssvakhet, og tankestrømninger og tilstander i barnevernet. |
|
Publikasjoner i biblioteksdatabasen BIBSYS for Kjersti Ericsson |
||
![]() |
Eva Simonsen og Kjersiti Ericsson (red.)Children of World War II. The hidden enemy legacy.Berg Publishing
|
There is a hidden legacy of war that is rarely talked about: the children of native civilians and enemy soldiers. What is their fate? This book unearths the history of the thousands of forgotten children of World War II, including its prelude and aftermath during the Spanish Civil War and the Allied occupation of Germany. It looks at liaisons between German soldiers and civilian women in the occupied territories, and the Nazi Lebensborn program of racial hygiene. It also considers the children of African-American soldiers and German women. The authors examine what happened when the foreign soldiers went home and discuss the policies adopted towards these children by the Nazi authorities as well as postwar national governments. Personal testimonies from the children themselves reveal the continued pain and shame of being children of the enemy. Case studies are taken from France, Germany, the Netherlands, Czechoslovakia, Norway, Denmark and Spain. |
Kjersti Varang, Kristin Hanoa og Hedda GiertsenLiv og lovbruddUniversitetsforlaget |
Fra bokas baksidetekst:Hva er et ran? Om du spør utøvere, viser det seg at det som med lovens knappe ord kalles ran, blir mange forskjellige og sammensatte hendelser når utøvere selv forteller. Hva får noen til å begå grove ran? Bokas første del bringer oss nært innpå hvilken motivasjon og bakgrunn som ligger bak slike handlinger gjennom samtaler med personer som sitter i fengsel. Penger, spenning og anseelse går igjen - inntil situasjonen skifter og handlingen sees med andres øyne, offeret, familie, politi eller blir nyhet i media. Hvordan blir ungdom ranere? Noen tenåringsgutter i en sentrumsbydel i Oslo er hovedpersoner i bokas andre del. For dem inngår ran i det å skape seg en egen verden. Ran begås sjelden, men motiv og opplevelser går det likevel an å kjenne igjen. Penger, for å kjøpe eller sløse, er kanskje ikke lenger så fremmed for folk i et senmoderne samfunn? (...) I bokas tredje del sees handlinger som svar på den samfunnsmessige situasjonen utøvere er i. |
|
|
Publikasjoner i biblioteksdatabasen BIBSYS for Kjersti Varang, Kristin Hanoa og Hedda Giertsen |
||
![]() |
Nils ChristieEn passende mengde kriminalitetUniversitetsforlaget |
Fra bokas baksidetekst:Handlinger som kan sees som kriminalitet, er som en uuttømmelig naturressurs. Vi kan ta ut en liten del av dem i form av kriminalitet, eller vi kan ta ut store mengder. Både over tid og mellom nasjoner finnes enorme forskjeller i hvordan man møter det uønskede.
|
|
||
Guri LarsenDyrevern eller samfunnsvern?Dyremishandling som lovbrudd og lovlydig handlingUnipub forlag |
Fra bokas baksidetekst:Utgangspunktet for denne boka er et forskningsprosjekt som har undersøkt i hvilket omfang dyremishandling meldes og registreres hos politi og dyrevernnemnd. Etter hvert har jeg blitt mer opptatt av hvor lav verdi og hvor lite vern dyr har i samfunnet vårt. Hvordan kan dyr utsettes for pine og mishandling uten at det nødvendigvis oppfattes som brudd på dyrevernloven? Bokens hovedmål er å vise hvordan vi mennesker behandler dyr på måter som først og fremst passer oss - ikke dyra, og hvordan man med loven på sin side kan utsette dyr for mishandling. Det kan hevdes at den offisielle dyrevernpolitikken setter samfunnsinteresser framfor dyrs velferd og naturlige utfoldelse. Spørsmålet er om samfunnets dyrevern i praksis like mye kan oppfattes som et samfunnsvern. Boka retter seg mot alle som er opptatt av dyrs situasjon: dyrevern- og dyrerettighetsorganisasjoner, offentlige dyrehelsemyndigheter, kjæledyrforeninger, veterinærer og næringer som driver med dyr. Mitt håp er generelt å bidra til større forståelse for at også dyr må ha rett på et liv uten lidelse. |
|
Publikasjoner i biblioteksdatabasen BIBSYS for Guri Larsen |
||
![]() |
Nils Christie og
|
Fra bokas baksidetekst:Denne boken handler om narkotikakrigen, og den narkotikapolitikk som føres i Norge og i store deler av verden. I denne reviderte utgaven av klassikeren Den gode fiende sier Nils Christie at situasjonen i forhold til for 4-5 år siden er at: -Vesentlig flere bruker de forbudte stoffene Den dramatiske utviklingen beskrives i et nytt kapittel 15.
|
|
||
![]() |
Ingjerd Gilbrant KvarmeBak russiske fengselsmurerFortellinger om identitet, forandring og frihetFagbokforlaget
|
Fra bokas baksidetekst:Hvordan er livet i russiske fengsler? Hva har skjedd med fengslene etter Sovjetunionens fall? Hvorfor bygges det kirker innenfor fengselsmurene? Hva betyr møtet med kristen tro for fanger i disse institusjonene? Bak russiske fengselsmurer er en bok om levd liv i Russlands ukjente fengsler. Boken bygger på samtaler forfatteren har hatt med fanger og fengselsprester, fengselsdirektører og fengselsadministrasjon. Forfatteren beskriver samtidig de institusjoner som Sovjetstaten sørget for å holde strengt hemmelige og stengt for innsyn, og retter søkelyset mot det russiske samfunns voldsomme forandringer. |
![]() |
Thomas MathiesenVitenskapsretorisk analyse og fengselsforskning.
|
Fra bokas baksidetekst:I en bok fra 2001 med tittelen "Kan Thomas Mathiesen forsvares?" går cand. philol. Magne Gjerstad til angrep på Mathiesens bok "Kan fengsel forsvares?" fra 1995. Gjerstad kaller sin bok "En vitenskapsretorisk analyse". I dette skriftet gir Mathiesen sitt svar. Debatten:Hele boka på nett Magne Gjerstad: "Svar til Thomas Mathiesen" Thomas Mathiesen: "Replikk" |
[TOPP]
![]() |
Thomas Mathiesen"Silently Silenced. Essays on the Creation of Acquiescence in Modern Society"
Waterside Press
|
Fra bokas baksidetekst:A thought-provoking work which examines the largely unseen and impredictible 'silencing processes' that are at work in everyday life. Based on essays published in Norway, Germany and Sweden from the 1970s onwards - but never in the UK or in English (and now updated to 2004 to include notes about such modern-day concerns as the 'silencing' implications of September 11 and other contemprary events) - Silently Silenced is a 'must-read' for anyone interested in democracy and the processes of government, especially those touching on sociology, criminology, legal processes and the basic rights of citizens in relation to the state. |
![]() |
Wenche BlombergGalskapens husInternering og utskilling i Norge 1550-1850.
|
Fra bokas baksidetekst:Galskapens hus tar for seg utviklingen av særinstitusjoner for gale i Norge i perioden 1550-1850. Fra utskilling av dårekista fra arresten, til moderniteten og medisinens overtakelse av ansvaret for sinnslidende. Forfatteren har gjort et imponerende dypdykk i gamle skrifter, arkiver og folketellinger. Dette er en hittil ganske udokumentert side av norsk institusjonshistorie, illustrert med tidligere tiders tegninger og illustrasjoner. Blombergs utgangspunkt er kriminologien – avvik, sosial kontroll og kontrollens institusjoner. |
|
Publikasjoner i biblioteksdatabasen BIBSYS for Wenche
Blomberg |
||
[TOPP]
![]() |
Cecilie HøigårdGategallerier
|
Fra bokas baksidetekst:I løpet av nittiåra forandret fortolkningen av graffiti seg meget raskt. Graffitien kan analyseres som et naturlig eksperiment når ny kriminalitet og nye sosiale problemer skapes i forsøket på å oppnå Det rene samfunn. Cecilie Høigård har fulgt graffitimiljøet og kontrollen av graffiti tett gjennom hele tiåret, og analyserer renhetens pris når myndighetene forsøker å vaske vekk den nye og fremmede taggingen. Skriften på veggen betyr noe forskjellig for de som er innenfor og de som er utenfor - innenfra er det estetikk, kommunikasjon og symboler, sett utenfra er det rabling eller hærverk. Den siste delen av boka går dypere inn i angsten for forskjellighet, og viser hvordan evnen til å omgås de andre er et grunnvilkår i moderne samfunn. |
Publikasjoner i biblioteksdatabasen BIBSYS for Cecilie Høigård.
[TOPP]
![]() |
Guri Larsen:Barnevern i 100 år.
|
Fra bokas baksidetekst:I 1989 fikk Norge som det første land i verden, et offentlig barenvern og en barnevernslov. I dette arbeidet følger Guri Larsen lovgivningsarbeidet på barnevernsfeltet gjennom hundre år. Ved å sette et kriminologisk blikk mot denne prosessen, prøver hun å bessvare spørsmål av typen: Hva slags ideer formidles gjennom debatter, forarbeider og lovtekst? Hva slags bilde av barnets plass i familie og samfunn avtegner seg, og hvilke oppfatninger om familiens og det offentliges ansvar i forhold til omsorg, oppdragelse og kontroll av barn? Er barnet et objekt som de voksne forvalter, eller et subjekt med rettigheter og egen stemme? Finner vi ideologiske brudd i overgangen fra en lov til en annen, finner vi kontinuitet? |
Publikasjoner i biblioteksdatabasen BIBSYS for Guri Larsen.
[TOPP]
![]() |
Torbjørn Skarðhamar:Levekår og livssituasjon blant innsatte i norske fengslerInstitutt for kriminologi og rettssosiologi K-serien nr. 1/2002 Kan bestilles fra Akademika, juridisk avdeling,
|
Fra bokas baksidetekst:Det har frem til i dag kun eksistert enkelte små og lite omfattende studier som omhandler problemstillinger knyttet til innsattes levekår. En bredt anlagt levekårsstudie blant innsatte i norske fengsler er ikke blitt gjort tidligere. Den foreliggende studien er gjort blant et representativt utvalg på 247 innsatte i norske fengsler våren 2000.Det er tatt utgangspunkt i levekårsundersøkelsene blant normalbefolkningen, og dekker tilsvarende områder som oppvekst, utdanning, yrkeserfaring, økonomi, og helse. Langs disse dimensjonene blir de innsattes situasjon også sammenlignet med normalpopulasjonen. Studien omfatter også temaer som ikke dekkes i de vanlige levekårsundersøkelsene. Dette er blant annet spørsmål om rusbruk, enkelte vurderinger av fengselsoppholdet, og om situasjonen etter løslatelse. Det blir dokumentert at de innsatte som gruppe er betydelig dårligere stilt enn normalbefolkningen på de aller fleste områdene. Fangebefolkningen representerer slik sett en flerdimensjonalt marginalisert gruppe av befolkningen, med svært vanskelige livsbetingelser. |
|
||
[TOPP]