Høringssvar - endring i barnevernloven - forslag om at foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere alvorlige atferdsvanske hos ungdom skal kunne gjennomføres uten barnets samtykke, jf. barnevernloven §4-4fjerde ledd
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene har mottat ovennevnte saken til høring med svarfrist 13. januar 2006. Vi vil påpeke innledningsvis at avtroppende Kontaktutvalg avsluttet sin virksomhet i november 2005 og det nye utvalg vil ikke være på plass innen svarfristen. Høringssvaret er dermed behandlet administrativt av sekretariatet og utvalgsleder uten drøfting i utvalget.
Minoritetsperspektivet i barnevernet
Kontaktuvalget har i en rekke sammenheng påpekt at barnevernet har generelt for liten kompetanse om hva det innebærer å ivareta barnets beste i en minoritetskontekst. Dette gjelder i like stor grad for tiltak som settes i verk i forhold til barnet selv og for tiltak som settes i verk overfor foreldre.
Når hvert tredje barn i hovedstadsområdet har minoritetsbakgrunn, gir denne mangel særlig grunn for bekymring. Den moderne urbanisering medfører både en rekke nye utfordringer når det gjelder barnevern generelt så vel som nye utfordringer på områder som særlig gjelder minoritetsfamilier.
Familiestøttende tiltak og minoritetsfamilien
Når det gjelder den type foreldrestøttende tiltak denne høringen fokuserer på (MST og PMT tiltak), kunne Kontaktutvalget finne verken forskningsresultater eller annen informasjon som viser hvordan disse tiltak fungerer overfor minoritetsfamilier i Norge. Flere steder i utlandet har nettopp disse tilnærminger visst positive resultater i minoritetsfamilier.
MST eller “Multisystemic Therapy” er en fellesnevner for tverrfaglige tiltak der mange ulike nettverk for eksempel familien, skolen, politiet, trekkes inn sammen med psyko-sosiale og helsefaglige tjenester i et opplegg for å hjelpe ungdommer med store atferdsproblemer ut av en skadelig situasjon. PMT eller “Parental Management Training” betegner styrkingstiltak som sikter på å gi foreldre bedre kontroll over familiens og barnas situasjon. Når det gjelder minoritetsfamilier vil slike tiltak helst utformes også i samarbeid med språklig og kulturell nettverk i nærmiljøet.
Denne høringssaken gjelder lovhjemmel for å sette i gang slike tiltak selv når det barnet det gjelder motsetter seg det. Kontaktutvalget er enig med departmentet at foreldrestøttende tiltak bør gis større vekt i framtiden, og mener det er stort behov for å bygge kompetanse på hvordan dette kan gjøres på en forsvarlig og god måte overfor minoritetsfamilier.
Når et av tre barn i Oslo området har minoritetsbakgrunn, kan man regne seg fram til at tiltak overfor barn med store atferdsproblemer vil omfatte et stort antall minoritetsbarn. KIM forstår det slik at mange fagmiljøer hevder at MST og PMT tiltak som settes inn på riktig tidspunkt vil i mange tilfeller forhindre senere tvangstiltak overfor barnet.
På dette grunnlaget, ser KIM positivt på den forslåtte lovendringen.
KIM påpeker at hittil har barnevernet benyttet foreldre støttende tiltak bare overfor minoritetsfamilier der foreldrene har gode ferdigheter på norsk. MST og PMT tiltak i mange land lykkes bra nettopp i fohold til minoritetsfamilier ved å trekke inn språklige, kulturelle og religiøse nettverk fra nærmiljøene, og ved økt tiltak for å trene opp fagpersonell med minoritetsbakgrunn.
KIM understreker vigtigheten av at det offentlige tjenesteapparat på alle områder kan yte en kvalitetsmessig like god tilbud til alle i samfunnet. Etter KIMs mening bør barnevernet i Norge i større grad legge vekt fremover på tiltak som kan sikre at foreldrestøttende tiltak kan settes i verk i flere minoritetsfamilier med barn med store atferdsvansker.
Med vennlig hilsen
Rita Kumar
utvalgsleder
Saksansvarlig:
Steven David Meglitsch
rådgiver