Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Postboks 8019 Dep

0030 Oslo

Vi viser til notatet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 21. februar 2006 til Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM). Notatet er lagt til grunn for utvalgets innspill til regjeringens kommende handlingsplan for integrering og inkludering.

Kontaktutvalget er opptatt av at handlingsplanen vil medføre en mer helhetlig og offensiv satsing på mangfolds- og inkluderingsarbeidet samt det antirasistiske arbeidet og ikke-diskrimineringsarbeidet. Utvalget forventer at planen er mer enn en oppramsing av eksisterende tiltak. Den må legge opp til en reell økt satsing på dette feltet. Alle tiltak må følges av ressurser og av resultatmål.

Vårt innspill tar naturlig nok utgangspunkt i minoritetenes behov, men utvalget vil understreke at tiltaksforslagene er vurdert i en samfunnsmessig sammen-heng. Dvs. tiltakene som foreslås av Kontaktutvalget mener vi skal komme både den enkelte med minoritetsbakgrunn og samfunnet som helhet til gode.

2. Perspektiver: Mangfold og kampen mot rasisme
og diskriminering

En handlingsplan for integrering og inkludering må gjennomsyres av et mangfolds- og antirasistisk perspektiv. Begrepene mangfold og inkludering er nye i den norske offentlige debatten og som perspektiver i politikkutformingen. Norge har kommet kort i å drøfte og operasjonalisere mangfolds- og inkluderingsbegrepene, og i fullt ut å erkjenne eksistensen av rasisme og diskriminering på alle samfunnsområder. Dette er utfordringer som handlings-planen må gi svar på.

Tiden da innvandring var nytt for Norge er forbi. En økende andel av den nye tids minoritetsbefolkning er født og oppvokst her. Det krever at samfunnet og myndighetene har en annen tilnærming til mangfolds- og inkluderingsarbeidet enn det som kreves overfor nyankomne. Visjonen må være et samfunn som rommer ulike etniske, språklige og religiøse grupper som gir uttrykk for sine særegenheter, samtidig som disse gruppene inkluderes innenfor rammen av det norske samfunnet.

En vesentlig forutsetning er at alle med minoritetsbakgrunn omtales og behandles som en del av den norske befolkningen, ikke som grupper på siden av majoriteten. Samtidig må det tas saklig hensyn til deres minoritetsbakgrunn i sammenhenger der det er relevant. Dersom Norge kommer så langt vil det være en viktig indikator på en vellykket mangfoldspolitikk.

Inntil videre etterlyser Kontaktutvalget en offensiv holdning fra myndighetshold der det åpnes for en debatt og allmenn bevisstgjøring om hva en god mangfolds-politikk innebærer. Dagens negative utgangspunkt for den offentlige debatten, der integrering debatteres med et negativt fortegn, må snus til å få et positivt fortegn. Det betyr ikke å legge lokk på sensitive tema, men å skape en debatt med takhøyde der ”vi og de” blir til ”vi”.

Samtidig er det viktig å øke bevisstheten hos myndighetene og i samfunnet ellers om den eksisterende rasismen og diskrimineringen som minoriteter utsettes for. Til tross for økt innsats fra myndighetenes side, med bl. a. ny lov mot etnisk diskriminering, er det slik at rasisme og diskriminering i for liten grad dominerer den offentlige debatten og politikernes dagsorden.

Mangfolds- og inkluderingsarbeidet kan kun lykkes hvis det samtidig rettes krefter mot å forebygge og bekjempe rasisme og diskriminering på alle sam-funnsområder. Staten har klare forpliktelser her. Vi viser bl. a. til konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, art. 1(1)(4) og konvensjonen om eliminering av alle former for rasediskriminering art. 7.

Kontaktutvalget vil framheve ett viktig område som er grunnleggende for så å si alle andre deler av mangfolds- og inkluderingsarbeidet, nemlig et inkluderende arbeidsliv. Dette ser utvalget på som det viktigste området å få til endring på nå.

I utforming av planen er det viktig at en ser hen til alle internasjonale konvensjoner som Norge har undertegnet, blant annet barnekonvensjonen og menneskerettighetserklæringen. De internasjonale konvensjonene gir Norge en rekke forpliktelser som planen må imøtekomme.

I gjennomføring av tiltakene i handlingsplanen vil utvalget understreke viktig-heten av informasjon og dialog. Det handler både om informasjon til minoritetsbefolkningen og til samfunnet ellers, og om dialog med dem det gjelder. Tiltakene må forankres i målgruppene selv.

Videre er det nødvendig at hvert tiltak følges opp med hensyn til resultater og evaluering av effekter. Det igjen forutsetter at myndighetene allerede i arbeidet med planen er tydelige på hvordan tiltakene skal følges opp og evalueres. Vi har foreslått resultatmål på de tiltakene vi legger fram her, og har da planperioden som resultatperiode. Enkelte tiltak kan en forvente resultater fra ganske umiddelbart, andre må gis tid. Handlingsplanen bør ha en resultatperiode tilsvarende planens periode. Dvs deler eller hele effekten av tiltakene må være påviselige innen handlingsplanens tidsramme.

I det følgende vil Kontaktutvalget foreslå tiltak innen de fire områdene som planen skal omhandle. Noen av tiltakene eksisterer allerede, andre foreslås igangsatt. Feltet er stort. Dette er derfor ikke en uttømmende forslagsliste fra Kontaktutvalget, men en prioritering av noen viktige tiltak. Vi gjør oppmerksom på at tiltakene under hvert punkt av praktiske årsaker er merket med bokstaver. De er ikke ment som en prioritert rekkefølge.

Arbeidsledigheten blant innvandrere er på 8,4 prosent, mens den er på 2,6 prosent i befolkningen forøvrig (SSB, 4. kvartal 2005). I de siste femten årene har innvandrerbefolkningen hatt tre til fem ganger så høy ledighet som befolkningen. Det er på tide å slå alarm.

For at Norge med rette skal kunne erklære seg som et flerkulturelt samfunn, må denne skjevheten bekjempes og slås hardt ned på. Vi godtar ikke å leve i et samfunn hvor vi blir sett på som den andre. Vi godtar ikke å leve i et samfunn hvor vi ikke får mulighet til å leve et fullverdig liv. Arbeid er nøkkelen til et vellykket liv. Samfunnet kan ikke stadig fortsette å skylde på manglende språkkunnskaper og manglende kompetanse, selv om dette er faktorer som kan påvirke en ansettelsesprosess. Arbeidsgivere bør gjøres oppmerksom på hvor utbredt rasisme og diskriminering er i det norske arbeidslivet, og det bør være sterkt fokus på hvordan man skal bekjempe dette. Tiden er for lengst inne for at vi ser en faktisk holdningsendring blant arbeidsgivere. Å være flerkulturell bør bli sett på som en ressurs fremfor et problem. Vi vil også ha mulighet til å kunne bidra til det norske samfunnet.

3.1. Kvalifisering
Offentlige kvalifiseringsordninger tilpasset innvandrere og flyktninger har økt i omfang de siste tyve årene, og innføringen av introduksjonsordningen er positivt.

Når det er sagt, er det nå mer kvaliteten enn kvantiteten det trengs å settes søkelys på. Etablerte tilbud må kvalitetssikres, og målet må ikke bli borte. Målet må være at flest mulig får fast ansettelse etter sine kvalifikasjoner.

Kontaktutvalget vil framheve følgende tiltak:

3.1.1. Introduksjonsordningen er en god reform. Den må utvides til å omfatte alle innvandrere og flyktninger som ankommer Norge, med unntak av arbeids-innvandrere fra EØS-land. Dvs. alle andre må innlemmes i ordningen, uavhengig av deres oppholdsstatus. Deltakerne må følges opp etter endt program, og programmet utvides for dem som trenger lenger tid for å nå programmets mål. Stønadsbeløpet må heves, og være likt for alle uansett alder. Kommunene har et særlig ansvar for gjennomføringen av ordningen. Hvis det viser seg å være til det beste for deltakerne, må det bestrebes at alle kommuner innlemmer introduksjonsordningen i Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV).
Resultatmål:
a) Flere grupper er innlemmet i ordningen. 
b) Alle deltakere følges opp etter endt program.
c) Ordningen er utvidet i tid for dem med særlig behov for det. d) Stønadsbeløpet er hevet, og er likt for alle.
e) Introduksjonsprogrammet er innlemmet i NAV i alle kommuner dersom det har vist seg å være formålstjenlig for målgruppen. 

3.1.2. Arbeidsmarkedstiltak kan være det som skal til for at enkelte får innpass på arbeidsmarkedet. Tiltakene må kvalitetssikres, og antall tiltak utvides for å gi økt bredde i type kompetanse de tilfører den enkelte deltaker. Det må sikres at personer ikke blir gående fra tiltak til tiltak uten å få jobb, slik mange stadig erfarer.
Resultatmål:
a) Hver deltaker følges opp individuelt av Aetat/NAV, og skal innen maksimum to år på tiltak ha fått tilbud om jobb i henhold til vedkommendes kvalifikasjoner. 
b) Det er et bredt tilbud av tilgjengelige og kvalitativt gode tiltak.

3.1.3. Godkjenningsordningene for utenlandsk utdanning og kompetanse har vært under kritikk i en årrekke. Disse må gjøres mer tilgjengelige, effektive og må kvalitetssikres. Ordningene må ikke, som i dag, diskriminere mellom vestlige og ikke-vestlige land, og mellom EØS-land og andre land.
Effektivisering, kvalitetssikring og ikke-diskriminering må også gjelde for yrkes-faglig utdanning og kompetanse. Personer med yrkesfaglig bakgrunn som ikke kan fremskaffe dokumentasjon, må få et intensivt fagkurs med praktisk utprøving av realkompetanse.
Det må tilrettelegges for at personer som ankommer Norge med høyere utdanning fra utlandet kan bygge på sin utdanning i Norge.
Kontaktutvalget har store forventninger til utvalget som er nedsatt av Kunnskapsdepartementet for å se på godkjenningsordningene og håper regjeringen følger opp nevnte utvalg sitt arbeid med konkrete endringer.
Resultatmål:
a) Godkjenningsordningene er gjort mer tilgjengelige og effektive, og gjelder også for yrkesfaglig utdanning og kompetanse. 
b) Det er etablert gode rutiner for å kvalitetssikre godkjenningen.
c) Diskriminerende sider ved ordningene er fjernet. 
d) Personer med utenlandsk utdanning kan bygge på sin utdanning i Norge uten urimelige terskler.
e) Arbeidsgivere får informasjon om godkjenningsordningene. 

3.2. Rekruttering
Selv om sysselsettingstallet for innvandrerbefolkningen i Norge er høyere enn for innvandrerbefolkningen i sammenlignbare land, er det viktig å se bak tallene. Sysselsettingstallet sier ikke noe om den enkelte har en fast tilknytning til arbeidslivet, om stillingen er heltid eller deltid og om personen har jobb som samsvarer med kvalifikasjoner.

Etter Kontaktutvalgets kjennskap er det fortsatt slik at mange høyt utdannete personer med minoritetsbakgrunn møter stengte dører i arbeidslivet, får midler-tidige stillinger eller må innfinne seg med stillinger de er overkvalifisert for. Også ufaglærte med minoritetsbakgrunn opplever vanskeligheter med å få en stabil og trygg tilknytning til arbeidslivet.

I alle tilfeller er det slik at ledigheten blant innvandrere fortsatt er høyere enn i befolkningen sett under ett. Selve rekrutteringen til stillinger er en terskel som må nedbygges.

Kontaktutvalget vil framheve følgende tiltak:

3.2.1. Offentlig sektor må gå foran og øke rekrutteringen av ansatte med minoritetsbakgrunn til alle typer stillinger og på alle nivå. Offentlig sektor har et særlig ansvar, både fordi stat og kommune skal være ikke-diskriminerende, og fordi de offentlig ansatte må gjenspeile befolkningen. Det siste er viktig også for at offentlige tjenester skal ha legitimitet i alle deler av befolkningen.
Tiden er inne for tiltak som kan gi effektive og varige resultater. Utvalget anmoder derfor myndighetene om å vedta kvotering av minoriteter til offentlige stillinger på alle nivå.
Resultatmål:
a) Kvotering er innført på alle forvaltningsnivå, og på alle stillingsnivå. 
b) Antall ansatte med minoritetsbakgrunn i offentlig sektor har økt i minst 50% av virksomhetene.

 

3.2.2. Arbeidsgivere må få opplæring i å håndtere arbeidssøkere og arbeids-takere med minoritetsbakgrunn. Det innebærer både holdningsskapende tiltak, og tiltak der arbeidsgiver får kjennskap til hvordan ulike typer utenlandsk utdanning og kompetanse kan omsettes i norsk arbeidsliv.
Resultatmål:
a) Det er gjennomført kompetansehevingstiltak for minst femti prosent av alle arbeidsgivere, både offentlige og private.

3.2.3. NAV (tidligere Aetat) sin førstelinjetjeneste må ha god kompetanse på formidling av arbeidssøkere med minoritetsbakgrunn. Det må være et mål at flere får tilbud fra det som tilsvarer dagens Aetat Intro.
Resultatmål:
a) Det er gjennomført kompetansehevings-tiltak for Aetat/NAV. 

b) Aetat Intro v/NAV tilbys flere grupper med minoritetsbakgrunn.

3.2.4. Lønnstilskuddsordninger må opprettholdes. Dette kan gi arbeids-giver økonomisk sikkerhet, samt gi arbeidstaker verdifull erfaring. Det er viktig at tiltaket kvalitetssikres og at lovverket overholdes. Det må settes større krav til arbeidsgiver for å hindre at arbeidstaker går fra tiltak til tiltak. NAV kan brukes til å kreve forpliktende tilbakemelding fra arbeidsgiver.
Resultatmål:
a) Ordningen med lønnstilskudd opprettholdes.  

b) Det settes krav til arbeidsgiver som hindrer at arbeidstakere går fra tiltak til tiltak.

3.2.5. ”Ny sjanse”-programmet er positivt fordi det når en målgruppe som altfor lenge har stått uten et tilpasset tilbud. Det må videreføres og eventuelt tilbys flere.
Resultatmål:
a) ”Ny sjanse”-programmet er videreført. Det er vurdert om flere skal innlemmes.

3.2.6. Arbeidsgivere, både private og offentlige, må belønnes for å ansette personer med minoritetsbakgrunn og utvikle en mangfoldig arbeidsstokk. Mang-foldsprisen må gjøres mer synlig og statusen heves. Det må lages en 10 på topp for bedrifter hvert år, der den øverste får Mangfoldsprisen, men alle får bred medieomtale.
Gode erfaringer fra noen arbeidsplasser må spres til andre.
Resultatmål:
a) Det er opprettet en ”10 på topp”-liste for arbeidsgivere, og Mangfoldsprisen deles ut til nr. 1. Alle ti arbeidsgivere får bred medieomtale. 

b) Det er igangsatt tiltak for erfaringsspredning.

 

3.2.7. Tilskudd til arbeidsgivere må gis for opplæring til ansatte med minoritetsbakgrunn i arbeidsrelatert norsk, kunnskap om arbeidsmiljøloven mm.
Resultatmål:
a) Det er etablert en tilskuddordning for arbeidsgivere som er øremerket tilpasset opplæring av ansatte med minoritetsbakgrunn.

3.2.8. Gründervirksomhet blant personer med minoritetsbakgrunn må oppmuntres og støttes. Dette har vist seg å være en god vei for mange å skape sin egen arbeidsplass og bli økonomisk selvstendig. Halvparten av konkursene blant innvandrere skyldes manglende kjennskap til regelverket. Det må derfor gis bedre informasjon om regelverket til gründere med innvandrerbakgrunn.
Resultatmål:
a) Gründere med minoritetsbakgrunn tilbys opplæring i regelverket for etablering og drift av egen virksomhet.

3.2.9. Kulturinstitusjoner må rekruttere flere utøvende kulturarbeidere med minoritetsbakgrunn.
Resultatmål:
a) Det er ansatt flere kulturarbeidere med minoritetsbakgrunn i minst femti prosent av de offentlige kulturinstitusjonene.

3.3.          Antirasisme/Ikke-diskriminering
Årsakene til den høye ledigheten i innvandrerbefolkningen er flere. Rasisme er uten tvil en av dem. Arbeidslivet var det samfunnsområdet der Senter mot etnisk diskriminering fikk inn fleste saker i perioden 1999-2005. Rasisme slår ut både i ansettelsesprosesser og på arbeidsplasser når kompetansehevingstiltak og opprykk vurderes.

En ny doktorgrad (Craig 2006) viser at loven mot etnisk diskriminering er utilstrekkelig for å imøtekomme rasisme og diskriminering i arbeidslivet. Avhand-lingen anbefaler at det innføres en aktivitetsplikt for arbeidsgivere, og at denne må være mer spesifikk og strengere enn dagens aktivitetsplikt i likestillingsloven.

Målet må være et arbeidsliv der arbeidssøkere og arbeidstakere blir vurdert ut fra kvalifikasjoner og kompetanse. Navn, hudfarge, religion eller etnisk bakgrunn skal være underordnet og uvedkommende.

 

Kontaktutvalget vil framheve følgende tiltak:

3.3.1. Vernet mot rasisme har blitt styrket gjennom lov mot etnisk diskrimi-nering og det nye likestillings- og diskrimineringsombudet. Nå må vernet håndheves, ikke minst mot rasisme i arbeidslivet. Blant annet må rasisme i jobbintervjuer og usaklige oppsigelser motvirkes og sanksjoneres. I tillegg må det lovfestes en spesifisert og streng aktivitetsplikt for arbeidsgivere.
Resultatmål:
a) Det juridiske lovverket mot diskriminering i arbeidslivet er gjort mer kjent blant arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud. 
b) Myndighetene reagerer mot rasisme som forekommer.
c) Det er lovfestet en aktivitetsplikt for arbeidsgivere. 

 

 

3.3.2. Lik rett til kompetanseutvikling og opprykk må sikres. Det bør forskes mer på minoriteter og lønnsopprykk, stillingsopprykk og kompetanseheving i arbeidslivet. Arbeidsgivere som diskriminerer på disse områdene må møtes med sanksjoner.
Resultatmål:
a) Arbeidsgivere som diskriminerer mellom ansatte i lønn, stillingsopprykk og kompetansehevingstilbud møter sanksjoner. 

b) Forskning innen noen virksomheter viser at ansatte med minoritetsbakgrunn har like muligheter til kompetanseutvikling og opprykk som andre ansatte.

3.3.3. Bestemmelser om ikke-diskriminering må innlemmes i offentlige regel-verk for kjøp av varer og tjenester.
Resultatmål:
a) Ikke-diskrimineringsprinsippet er innlemmet i gjeldende regelverk for offentlige anskaffelser 
b) Diskriminering som forekommer sanksjoneres.

 

3.3.4. Diskriminering på grunn av klesdrakt eller religiøse kleskoder må sanksjoneres.
Resultatmål:
a) Myndighetene har et aktivt forbyggende arbeid mot diskriminering på grunn av klesdrakt eller religiøse koder på alle samfunnsområder, også i arbeidslivet. 
b) Diskriminering som forekommer blir sanksjonert.

 

3.4.      Pensjon
Personer med opptjening som er mindre enn grunnbeløpet i folketrygen må sikres en rimelig pensjonsopptjening. Besteårsregelsen som grunnlag for pensjon må innføres. Alleårsregelen rammer særlig kvinner og personer med minoritets-bakgrunn. Dette er fordi mange har hatt utstabil tilknytning til arbeidsmarkedet og deltidarbeid.
Resultatmål:
a) Besteårsregelen er innført som utregningsgrunnlag for pensjon

 

4. Oppvekst, språk og utdanning – forslag til tiltak

Utvalget har her delt inn sine innspill i flere underområder.

4.1. Barnehage
I Norge er det en generell aksept for at de fleste barn har utbytte av å gå i barnehage. Det er viktig for språkutvikling, gir venner og fungerer sosialiserende før skolestart. For mange er barnehageplass vanskelig å oppnå grunnet for få plasser og/eller svak økonomi. Dette må sees på som et samfunnsansvar, slik at det sikres lik tilgang til barnehageplass uavhengig av bosted og økonomi.

 

Kontaktutvalget vil framheve følgende tiltak:

Barnehageplasser må økes og gjøres rimeligere. En ny OECD-rapport viser at innvandrerelever i Norge er blant dem som presterer dårligst i matematikk og lesing sammenlignet med innvandrerelever i de andre OECD-landene. Videre viser rapporten at det er et prestasjonsgap mellom etnisk norske elever og barn med minoritetsbakgrunn, der sistnevnte kommer dårligst ut. Det kommer også fram at det er betydelig færre minoritetsspråklige barn i barnehage enn etnisk norske barn.
Forskning anbefaler språkopplæring allerede i to-årsalderen. Dette og OECD-rapporten taler for å øke andelen barn med minoritetsbakgrunn i barnehagene. Dette må i første omgang skje ved å prioritere 3-5 åringer med minoritets-bakgrunn ved opptak og tilby eventuell gratis plass etter en behovsprøving.
Samtidig må det innføres gratis kjernetid for 3-5 åringer med minoritetsbak-grunn. Begge disse tiltakene er i påvente av full barnehagedekning og gratis kjernetid for alle, som må være det endelige målet etter utvalgets mening.
Det må utdannes og ansettes flere to-språklige assistenter som kan hjelpe til med språkutvikling i norsk, samt være støttende overfor barn som er nyankomne.
Det må sikres en jevnere fordeling av barn med etnisk norsk bakgrunn og med minoritetsbakgrunn i den enkelte barnehagen. Det kan skje ved å motvirke at etnisk norske foreldre søker sine barn vekk fra barnehager med høy andel minoritetsspråklige, og i opptaket av barn til barnehager.
Resultatmål:
a) Prioritert opptak av 3-5 åringer med minoritetsbakgrunn, og gratisplass etter behovsprøving. 
b) Det er innført gratis kjernetid for
3-5-åringer med minoritetsbakgrunn.
c) Det er utdannet og ansatt flere
to-språklige assistenter. 
d) Det endelige målet er full barnehagedekning med gratis kjernetid for alle.

4.2. Grunnskole
Leder for Foreldreutvalget i grunnskolen, Loveleen Rihel Brenna, har uttalt at skolen trenger kompetanse på hvordan de skal møte minoritetselever og deres foreldre med minst mulig forutinntatte holdninger.
 
Skolen har en helt sentral rolle i et mangfoldig samfunn. Skolen skal sørge for at alle elever, uansett bakgrunn, får en fullverdig grunnutdanning. Samtidig har skolen en oppdragende rolle. Den skal anerkjenne og ivareta mangfoldet i elev-massen, og utvikle en inkluderende holdning blant elevene. Her har den norske offentlige skolen mye å hente inn.

Norge har forpliktet seg til en rekke internasjonale konvensjoner. Flere av disse ble i 1999 innlemmet i norsk lov gjennom menneskerettsloven. FN`s barne-konvensjon ble innlemmet i 2003, hvor artikkel 28 og 29 vektlegger barnets rett til utdanning, rett til å utvikle respekt for foreldrene, dets eget språk, verdier og kulturelle identitet.

Målet må være en trygg og inkluderende skole med rom for språklig, religiøs og kulturelt mangfold, og med et uttalt prinsipp om likebehandling av alle elever.

Kontaktutvalget vil framheve følgende tiltak:
 
4.2.1. Mangfoldsperspektivet må gjennomsyre skolen. Flerkulturell forståelse og flerkulturell pedagogikk må gjøres obligatorisk i all lærerutdanning. Lære-planer, læremidler og undervisning må ha et mangfoldsperspektiv.
Flerspråklighet blant barn må ivaretas og videreutvikles.
KRL-faget må fjernes til fordel for et reelt livsynsnøytralt fag. Noe annet er uforenlig med et mangfolds- og inkluderingsperspektiv.
Resultatmål:
a) Flerkulturell forståelse og flerkulturell pedagogikk er en obligatorisk del av all lærerutdanning. 
b) Alle læreplaner, læremidler og undervisningsopplegg har et mangfolds-perspektiv.
c) Det er tilrettelagt for at elever kan ivareta og videreutvikle flerspråklighet. d) KRL-faget er erstattet av et livssynsnøytralt fag.

4.2.2. Morsmålsopplæring må lovfestes som en rettighet som ikke er begren-set til morsmål som middel i norskopplæring slik det er i dag. Flerspråklighet er en verdi i seg selv, både for den enkelte og for samfunnet.
Minoritetsspråklige elever som har hatt morsmålsopplæring mesteparten av barneskolen, oppnår bedre skoleresultater enn andre. Av de som oppgir at de har hatt morsmålundervisning, oppgir hele 40 prosent at de har karakterer som ligger over grensen til hva man kan forvente er et godt presentasjonsnivå. (Bakken 2003).
Internasjonale studier viser også at å ha gode leseferdigheter i morsmålet, ofte gir gode leserferdigheter i andrespråket. Videre viser forskning at morsmåls-undervisning som har god kvalitet sammen med undervisning i andrespråket er den faktoren som klarest er relatert til suksess i akademia (Thomas og Collier 1995).
Undervisningen kan tilbys som 3. språk i skolen og/eller organiseres utenom skoletid som et samarbeid mellom det offentlige, frivillige organisasjoner og minoritetsforeldre.
Dersom det i perioder ikke er mulig å finne kompetente lærere i bestemte språk eller til bestemte geografiske områder, må det iverksettes alternative opplæringsmetoder som f. eks. interaktiv opplæring på Internett.
Resultatmål:
a) Morsmålsopplæring er lovfestet som en rettighet uten begrensninger. 
b) Tilbud eksisterer i alle kommuner og i alle språkgruppene som har behov. Dersom det i perioder ikke er mulig å finne kompetente lærere i bestemte språk eller til bestemte geografiske områder, iverksettes alternative opplæringsmetoder.
c) Pensumet og opplæringen i morsmål er kvalitetssikret. 
d) Morsmål tilbys som andrespråk i skolen.

 

4.2.3. To-språklig fagopplæring og særskilt norskopplæring må lovfestes som rettigheter. Skolen må gi et kvalitetssikret tilbud til elever som faktisk trenger det, etter samråd og samtykke fra den enkelte eleven og foreldrene. Eventuell kartlegging av språk må gjøres av kompetente fagpersoner. Resultatene må gjennomgås med foreldrene/de foresatte.
Resultatmål:
a) To-språklig fagopplæring og særskilt norskopplæring er lovfestet som rettigheter. 

b) Forskning viser at et kvalitativt godt tilbud er på plass, og gis kun til elever som faktisk trenger det.
c) Språkkartlegging gjøres av kompetente fagpersoner og resultatene gjennomgås med foreldre/foresatte. 

4.2.4. Norsk som 2.språk må gis kun til dem som trenger det, og i samråd med eleven og foreldrene. Dette for å motvirke at skoler/kommuner misbruker ordningen, slik det forekommer i dag. Tilbudet må kvalitetssikres. Eventuell språkkartlegging må gjøres av kompetente fagpersoner og resultatene gjennomgås med foreldrene/de foresatte.
Resultatmål:
a) Det er etablert gode rutiner for samråd med eleven og foreldrene. 

b) Tilbudet er kvalitetssikret.
c) Språkkartlegging gjøres av kompetente fagpersoner og resultatene gjennomgås med foreldre/foresatte. 

4.2.5. Skole-hjem-samarbeidet må utvikles, og tilpasses også minoritets-familier. Tolk skal brukes ved behov. Elever og foreldre skal gis grundig og kvalifisert veiledning i valg av videreutdanning. Statusen til yrkesfag må heves blant minoritetsforeldre.
Resultatmål:
a) Gode modeller for skole-hjem-samarbeid praktiseres på minst 50 prosent av skolene i de største byene i landet. 

b) Det er utviklet gode veiledningsmetoder særlig tilpasset minoritetsspråklige foreldre.

c) Det gis informasjon til minoritetsforeldre som bidrar å heve statusen til yrkesfag. 

4.2.6. Skolegang i utlandet kan være positivt. Det må tilrettelegges for at barn i perioder kan ta skolegang i andre land, i forståelse mellom foreldre og skolemyndighetene.
Resultatmål:
a) Det er etablert ordninger som muliggjør at enkeltelever kan ta deler av skolegangen i utlandet.

4.3. Videregående skole
Videreutdanning er avgjørende for å lykkes i arbeidslivet. Andelen etterkommere i videreutdanning er tilnærmet lik for majoritetsungdom, henholdsvis 87 prosent mot 90 prosent. Andelen blant førstegenerasjons ungdom med minoritetsbak-grunn er lavere, dvs 74 prosent. (SSB 2004).
Førstegenerasjons ungdom med ikke-vestlig bakgrunn har lavere karakterer enn elever ellers. Gutter med ikke-vestlig bakgrunn i yrkesfaglig utdanning har større grad av avbrutt videreutdanning. Foreldres utdanningsnivå og tilknytning til arbeidslivet har innvirkning på barnas utdannelse. (Støren 2005)

4.3.1. Nyankomne med avbrutt skolegang eller manglende skolegang ved ankomst til Norge, må innplasseres etter kartlegging av deres kompetanse, ikke primært etter alder. De må få tett individuell oppfølging, og et skreddersydd utdanningsopplegg. Kartlegging av språk og fagkunnskap må utføres av kompetente fagpersoner og resultatene gjennomgås med eleven og/eller foreldre/foresatte.
Resultatmål:
a) Det er ordninger for individuell oppfølging og egne tilbud til personer som kommer med avbrutt eller mangelfull utdanning fra hjemlandet. 

b) Det er opprettet rutiner for kartlegging av den enkelte nyankomne som skal inn i grunnskole eller videregående skole.
c) Kartlegging av språk og fagkunnskap må utføres av kompetente fagpersoner og resultatene gjennomgås med eleven og/eller foreldre/foresatte. 

4.3.2. Rammen for rett til utdanning i videregående skole må ikke bindes tidsmessig. For enkelte elever er det nødvendig med forberedelser til videre-gående utdanning for å få fullt utbytte. Det må tilbys kvalifisert opplæring før start i videregående skole for elever som trenger å kvalifisere seg utover grunnskolen. Spesielt gjelder dette elever som kommer sent inn i skoleløpet.
Resultatmål:
a) Rammen for rett til utdanning i videre-gående skole er ikke tidsbundet.
b) Det tilbys kvalifisert opplæring før start i videregående skole for elever som trenger å kvalifisere seg utover grunnskolen. Tilbudet gis i samråd med eleven og foreldre/foresatte.

4.3.3. Helhetlige kvalifiseringsløp må utarbeides for hver elev i den videre-gående skolen, som forbereder den enkelte på høyere utdanning og/eller arbeidsliv. Det vil bidra til å bevisstgjøre elevene tidlig om fremtidig utdanning og yrkeskarriere, og motvirke tilfeldige og uheldige valg av utdanning og yrke.
Resultatmål:
a) Det utarbeides et helhetlig kvalifiseringsløp for hver enkelt elev i den videregående skolen som inneholder en plan for høyere utdanning og/eller yrkeskarriere.

4.3.4. Tiltak for å motvirke frafall i den videregående skolen må iverksettes på bakgrunn av resultatene fra den kommende forskningsrapporten om dette
(NIFU-STEP juli 2006). Tidligere undersøkelser har avdekket en høy frafalls-prosent blant elever med minoritetsbakgrunn, og det antas at den nye rapporten vil vise at dette fortsatt er tilfelle.
Resultatmål:
a) På bakgrunn av ny forskning er det iverksatt tiltak for å forebygge frafall i den videregående skolen.

 

4.3.5. Lærlingeordningen må utvides og diskriminering av læringer med minoritetsbakgrunn ved tildeling av lærlingeplasser må forebygges og bekjempes. Manglende utsikter til en lærlingplass er en viktig årsak til avbrutt viedreutdanning i dag.
Resultatmål:
a) Det er opprettet flere lærlingeplasser. '

b) Det gjennomføres holdningsskapende tiltak overfor arbeidsgivere i aktuelle lærlingebedrifter.
c) Myndighetene arbeider aktivt for å motvirke diskriminering ved tildeling av lærlingeplasser.  

4.3.6. Foreldremedvirkning er viktig også i den videregående skolen. Dette for å sikre at eleven får fullt utbytte av skoletiden og presterer sitt beste. Det må derfor utvikles gode modeller for skole-hjem-samarbeid i den videregående skolen. Modellene må tilpasses minoritetsfamilier. Tolk må brukes ved behov. Foreldre og elever må gis god veiledning i konsekvenser av valg/bortvalg av fag.
Resultatmål:
a) Gode modeller for skole-hjem-samarbeid som inkluderer minoritetsforeldre, praktiseres på minst 50 prosent av skolene i de største byene i landet.  

b) Det er utviklet gode veiledningsmetoder særlig tilpasset minoritetsspråklige foreldre.

4.4. Voksenopplæring
Tilbudet om voksenopplæring som eksisterer i Norge er svært positivt. Voksen-opplæring øker mulighetene for tilknytning til arbeidslivet og til annen samfunnsdeltaking.

 

Kontaktutvalget vil framheve følgende tiltak:

 

4.4.1. Et minimum av utdanning må sikres for alle voksne med minoritets-bakgrunn. Tilbudet om grunnskole- og videregående opplæring for minoritets-språklige voksne må opprettholdes og kvalitetssikres.
Resultatmål:
a) Det er etablert en ordning som sikrer at alle voksne med minoritetsbakgrunn får et minimum av utdanning. 

b) Tilbudet om grunnskole- og videregående opplæring for minoritetsspråklige voksne er kvalitetssikret.

 

4.5. Norskopplæring
Norskkunnskaper er en forutsetning for fullt ut å mestre tilværelsen i Norge. Det gir innpass i samfunnet og trygghet i barneoppdragelsen.

 

Kontaktutvalget vil framheve følgende tiltak:

 

4.5.1. Rett og plikt til norsk må gjelde alle som har innvandret til Norge uavhengig av bakgrunn. I dag er enkelte grupper utestengt fra dette.
Resultatmål:
a) Alle grupper som har ankommet Norge som innvandrer eller flyktning har rett og plikt til norskopplæring, unntatt EØS-borgere.

4.5.2. Kvalitativt god opplæring må sikres gjennom kompetente lærere og gode opplæringsmetoder. Rett og plikt til norskopplæring er viktig, men kvali-teten må også sikres. Dette krever blant annet økt tilskudd til kommunene, slik Kommunenes Sentralforbund har påpekt.
Resultatmål:
a) Forskning viser at kommunene har kompetente lærere og gode opplæringsmetoder. 

b) Det gis økt tilskudd til kommunene for å sikre kvalitativt god opplæring.

4.5.3. Norskopplæring på flere nivåer må tilbys. Dvs. et tilbud om opplæring på nivå 4 (tilsvarer universitet/høyskole), som er gratis og tilgjengelig for alle. Det må også være et tilbud over nivå 4 for dem som trenger det. Yrkesrettet norskopplæring for flere typer yrker må utvikles og tilbys dem som har behov for det.
Resultatmål:
a) Tilbud om norskopplæring på nivå 4 er etablert i de største byene og i de største kommunene. 

b) Tilbud om opplæring over nivå 4, og yrkesrettet norskopplæring på høyere nivå, finnes på alle universiteter og høyskoler.
c) Det er tilbud om yrkesrettet opplæring knyttet til bestemte yrker. 

4.5.4. Eventuell språkkartlegging må gjennomføres av kompetente fagfolk og holde høy kvalitet. Kartlegging må kun gjennomføres når det er nødvendig for å kunne vurdere om personen trenger særskilt språkopplæring.
Dersom det er barn og unge som er gjenstand for kartlegging, må det alltid skje i samråd med foreldrene/de foresatte.
Gjennomføringen og bruken av resultatene må ikke medføre at barn stemples som mindre lærenemme og ressurssvake.
Resultatmål:
a) Språkkartlegging holder høy kvalitet og gjennomføres av kompetente fagfolk. 

b) Det er etablert gode rutiner for samråd med foreldre/foresatte dersom det er barn som kartlegges.

 

4.6. Oppvekst
Definisjonen av en god oppvekst vil variere etter hvem en spør. Noen faktorer er imidlertid grunnleggende. En trygg familiesituasjon og et godt bo- og oppvekst-miljø er noen av disse. En trygg familiesituasjon betyr blant annet fravær av fattigdom. Personer med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i lavinntekts-gruppene. (AID 2005).

 

Kontaktutvalget vil framheve følgende tiltak:

 

4.6.1. Hindre utvikling av en underklasse blant minoritetsfamilier grunnet rasisme i arbeidslivet og på andre områder i samfunnet.
Resultatmål:
a) Prosentandelen arbeidsledige med minoritetsbakgrunn er ikke høyere enn prosentandelen i befolkningen ellers.

4.6.2. Statusen til innvandrerforeldre må heves både i myndighetsøyne og ellers i samfunnet. Dette for å underbygge foreldrenes oppdragerrolle og barnas familieidentitet.
Resultatmål/Visjon:
b) Tonen i den offentlige debatten og fra myndighetshold er inkluderende og respektfull overfor minoritetsforeldre og minoritetsfamilier.

4.6.3. Fritidstilbud for hele familien må utvikles. I mange kulturer er familien en sentral enhet også i det en i Norge kaller fritiden. Det er viktig å ha tilbud som også når hele familien, slik at det positive i familiesamhold ivaretas.
Eksisterende fritidstilbud må gjøres mer kjent og statusen til disse heves blant minoritetsforeldre.
Fritidsklubber må opprettholdes fordi de kan være gode arenaer for integrering og inkludering. Personalet må rekrutteres bredt og ha en grunnleggende kompetanse i barne- og ungdomsarbeid.
Resultatmål:
a) Det er etablert flere fritidstilbud som har hele familien som målgruppe. 

b) Det er gjennomført tiltak for å gjøre minoritetsforeldre mer kjent med fritidstilbud.
c) Fritidsklubber opprettholdes. Personalet er bredt rekruttert og har relevant kompetanse 

Likestilling mellom kjønnene er et uttalt politisk mål i Norge, men målet er ennå ikke nådd verken i minoritetsgruppene eller hos majoriteten. Det er viktig at tiltak for å fremme kjønnslikestilling ikke fører til etnisk diskriminering. Utvalget sikter da til enkelte tiltak som er diskutert i forbindelse med ny utlendingsloven.

Kontaktutvalget mener at denne delen av handlingsplanen bør være preget av et antirasistisk perspektiv, og ikke se på kjønnslikestilling kun fra et vestlig ståsted. For å kunne oppnå et likestilt samfunn er det viktig å tenke på at det finnes mange former for frihet, og at friheten vestlige kvinner har opparbeidet seg ikke nødvendigvis er den eneste formen for frihet. Det er viktig å ha i bakhodet at begreper som likhet og rettferdighet er kulturspesifikke og ikke kan universali-seres (Borchgrevink 2002). Kvinnekamp kan kjempes på mange forskjellige måter.
 
Kontaktutvalget vil framheve følgende tiltak:

 

5.1. Kvalifisering og arbeid er viktig for å sikre kjønnslikestilling. Rasisme og diskriminering mot kvinner med minoritetsbakgrunn må motvirkes. Det må gjennomføres holdningsskapende tiltak for å fremme minoritetskvinners mulighet til å gå ut i jobb. Flere og rimelige barnehageplasser vil øke kvinners muligheter til å delta i arbeidslivet.
Resultatmål:
a) Det gjennomføres holdningsskapende tiltak overfor arbeidsgivere og minoritets-grupper som fremmer minoritetskvinners deltakelse i arbeidslivet 

b) Det gjennomføres informasjons- og motivasjonstiltak som øker minoritets-kvinners deltakelse i utdanning og arbeid.
c) Rasisme og diskriminering mot minoritetskvinner i arbeidslivet sanksjoneres. 

d) Det er etablert flere og rimelige barnehageplasser.

5.2. Skautforbud må ikke innføres i skole, høyere utdanning og yrkesliv.
Resultatmål:
a) Det eksisterer ikke forbud mot bruk av skaut i skole, høyere utdanning eller yrkesliv.

5.3. Diskriminerende reklame og medieoppslag der rasisme gjør seg gjeldende må stoppes på lik linje med dagens reaksjoner mot kjønnsdiskrimi-nerende reklame og medieoppslag.
Resultatmål:
a) Reklameindustrien og media er gjort kjent med mulige reaksjoner fra myndighetene dersom det publiseres noe med rasistisk eller diskriminerende innhold.  
b) Rasistisk eller diskriminerende reklame og medieoppslag blir stoppet.

5.4. Ekteskapsvilkår må være like for alle som er bosatt i Norge, uansett bakgrunn. Dvs det må ikke innføres spesielle aldersgrenser eller tilknytningskrav ved ekteskap med en person i utlandet. Slike tiltak rammer enkelte grupper og fungerer diskriminerende. Dette er brudd på den internasjonale menneske-rettighetserklæringens art. 16 (1) (3) og konvensjonen om eliminering av alle former for rasediskriminering art. 5 og 23.
Underholdskrav for familiegjenforening må fjernes, eventuelt senkes til nivået på introduksjonsstønaden. Det må gjøres unntak fra underholdskravet for personer med permanent opphold som er under utdanning. Det samme unntaket må gjøres også for personer med opphold på humanitært grunnlag som søker familiegjenforening med barn.

Det må uansett ikke legges til grunn at familier nødvendigvis har kun én inntekt. Dvs. ektefellen som innvandrer vil etter en viss tid kunne bidra til familiens inntekt dersom arbeidsmarkedet fungerer inkluderende.
Resultatmål:
a) Det er like ekteskapsvilkår for alle som er bosatt i Norge. 
b) Underholdskravet er fjernet eller senket til nivået på introduksjonsstønaden. c) Det er innført unntak fra underholds-kravet for personer med permanent opphold som er under utdanning. Det er også unntak for personer med humanitært grunnlag som søker familiegjenforening med barn. 

5.5. Skilsmisserettigheter: Det må spres tilpasset informasjon om dette til personer med minoritetsbakgrunn. I enkelte trossamfunn er det en del utfordringer knyttet til å få en skilsmisse registrert. Dette er noe trossamfunnene selv må finne løsninger på.
Resultatmål:
a) Det spres tilpasset og tilgjengelig informasjon om skilsmisserettigheter i Norge. 
b) Det gjennomføres informasjonstiltak overfor minoritetskvinner som vil registrere en norsk sivil skilsmisse i et relgiøst trossamfunn i hjemlandet.

5.6. Vold i nære relasjoner må forebygges og bekjempes, også i minoritetsfamilier. Et kompetent og tilgjengelig hjelpeapparat for ofre av vold i nære relasjoner må etableres. Det må arbeides med en holdningsendring også blant minoriteter som gjør det mindre skamfullt å oppsøke hjelpeapparatet og bryte ut av en voldelig relasjon.
Arbeidet mot kjønnslemlestelse må styrkes gjennom informasjonsarbeid.
Målrettede tiltak må utvikles i samarbeid med minoriteter.
Arbeidet mot tvangsekteskap må målrettes. Slik praksis må forebygges gjennom informasjon, holdningsskapende arbeid og rådgivning. Det må være et utbygd vern for personer som havner i en tvangssituasjon.
Resultatmål:
a) Det eksisterer en god dialog mellom myndighetene og minoriteter om forebygging og bekjempelse av overgrep. 

b) Målrettede tiltak er iverksatt/videreført.
c) Et kompetent og tilgjengelig hjelpeapparat er etablert. 

d) Det er satt i gang holdningsskapende arbeid blant minoriteter.
e) Informasjonstiltak mot kjønnslemlestelse er videreført/iverksatt. f) Målrettede informasjonstiltak og holdningsskapende tiltak er videreført/ iverksatt mot tvangsekteskap.
g) Vern for personer som rammes av tvang er på plass.  

 

5.7. Selvstendig oppholdstillatelse må gis til ofre for vold i nære relasjoner også dersom de bryter ut av ekteskapet før tre års botid. Dagens lovhjemmel må brukes. Det har vært flere eksempler på at lovhjemmelen ikke har blitt brukt til fordel for personen.
Personer som etterlates i hjemlandet av ektefellen før tre års botid, må få rett til å returnere til Norge og få selvstendig oppholdstillatelse.
Resultatmål:
a) Det gis selvstendig oppholdstillatelse til personer som bryter med et voldelig ekteskap selv om de har under tre års botid. Eksisterende lovverk må håndheves effektivt. 

b) Det gis selvstendig oppholdstillatelse til personer som er etterlatt i hjemlandet av herboende ektefelle før tre års botid.

5.8. Homofile med minoritetsbakgrunn er en gruppe som kan oppleve undertrykking både fra storsamfunnet og fra minoritetsmiljøer. Derfor er holdningsskapende arbeid viktig, ikke minst overfor minoritetsmiljøer.
Resultatmål:
a) Det er gjennomført holdningsskapende tiltak overfor minoritetsgrupper som fremmer forståelse for homofili.

 

6.1. Tilpassede offentlige tjenester der mangfoldsprinsippet legges til grunn må være et mål. Rasisme og diskriminering i tjenesteyting må forebygges og bekjempes. Det må ansettes flere med minoritetsbakgrunn, og flere med to-språklighet i alle offentlige tjenester. Det er viktig både fordi disse vil kunne tilføre tjenestene språklig og kulturell kompetanse, og fordi det vil gi tjenestene økt legitimitet hos minoritetene. Offentlige ansatte må tilbys etter- og videreutdanning i flerkulturell forståelse. I kommuner der det eksisterer servicekontorer, må det sikres at de ansatte er kompetente til å møte en mangfoldig befolkning.
Resultatmål:
a) Det er merkbart at mangfoldsprinsippet og antirasisme legges til grunn i alle offentlige tjenester. 

b) Antall ansatte med minoritetsbakgrunn og med to-språklighet i det offentlige har økt betraktelig.
c) Det er etablert et etter- og videreutdanningstilbud i flerkulturell forståelse for offentlig ansatte. d) Kommunale servicekontor gjennomfører kompetansehevingstiltak for bedre å møte en mangfoldig befolkning.

6.2. Den offentlige helsetjenesten må tilpasses en mangfoldig befolkning. Det må bygges ut et kompetent og tilgjengelig psykososialt helsetilbud til både nyankomne og etablerte innvandrere og flyktninger, inkludert barn og unge.
Det må være en ikke-diskriminerende praksis for å være bloddonor.
Resultatmål:
a) Det er bygget ut et kompetent og tilgjengelig psykososialt tilbud til både nyankomne og etablerte. 

b) Det er innført en ikke-diskriminerende praksis overfor bloddonorer.

6.3. Representasjon av minoriteter i styrer, råd og utvalg må sikres på alle forvaltningsnivåer. I dag er minoriteter underrepresentert i slike fora.
Resultatmål:
a) Minst 50 prosent av alle offentlige styrer, råd og utvalg på alle forvaltningsnivåer gjenspeiler befolkningen slik at også minoriteter er representert.

6.4. Meddommere med minoritetsbakgrunn er en mangel i rettssystemet i dag. Det er viktig for rettssikkerheten og for legitimiteten til rettsapparatet. Denne skjevheten skyldes trolig at rettsapparatet ikke har nådd ut til mange med minoritetsbakgrunn i sin forespørsel etter meddommere. Det skyldes imidlertid også at en rekke personer med minoritetsbakgrunn er usikre på å påta seg denne oppgaven fordi de mangler informasjon om hva det går ut på. Det må gjennomføres informasjonstiltak som gjør minoritetspersoner trygge i rollen som meddommer.
Resultatmål:
a) Det er gjennomført tiltak for å informere personer med minoritetsbakgrunn om meddommerordningen, og motivere flere til å stille opp. 

b) Personer med minoritetsbakgrunn som vil være meddommere tilbys opplæring.
c) Rettsapparatet når ut til en større bredde og et større antall personer med minoritetsbakgrunn i sin forespørsel etter meddommere. 

d) Det endelige målet er at sammensetningen av meddommere gjenspeiler befolkningen slik at det også finnes meddommere med minoritetsbakgrunn.

6.5. Lik rett til tro og religionsutøvelse må gjelde for alle i arbeidslivet og i samfunnet ellers. Den offentlige verdidebatten må være inkluderende. Kursing av religiøse ledere må videreføres. Det må innføres rett og plikt til norskopplæring med samfunnskunnskap for alle nyankomne religiøse ledere. Utvalget er kjent med at det vurderes å opprette et tilbud om etterutdanning for imamer. Det er positivt, og bør innføres raskt og opprettholdes over tid. Dialog mellom ulike trossamfunn, og mellom trossamfunn og myndighetene er viktig og må utvikles videre.
Resultatmål:
a) Arbeidslivet og andre viktige samfunnsarenaer aksepterer lik rett til tro og religionsutøvelse. 

b) Myndighetene bidrar aktivt til en inkluderende verdidebatt.
c) Det er innført rett og plikt til norskopplæring med samfunnskunnskap for alle nyankomne religiøse ledere 

d) Eksisterende fora for religionsdialog opprettholdes. Nye og andre måter for dialog utvikles etter behov.
e) Etterutdanning for imamer er igangsatt og det er sikret at tilbudet opprettholdes i lengre tid. 

6.6. En inkluderende statsborgerskapspolitikk må gjøres gjeldende, bl. a. ved å innføre territorialprinsippet ved inngåing av statsborgerskap, og ved å redusere botidskravet. Territorialprinsippet tilsier at personer født i Norge har rett til norsk statsborgerskap.
Resultatmål:
a) Territorialprinsippet er innført. 

b) Botidskravet er redusert.

6.7. Organisering blant minoriteter må oppmuntres og støttes økonomisk. Minoritetsorganisasjoner må styrkes gjennom veiledning, opplæring og utvidete støtteordninger, både lokalt og nasjonalt. Organisasjonene må inkluderes i mangfoldsarbeidet, både i strategiutvikling og i implementering. Det må blant annet sørges for at en offentlig instans har en oppdatert oversikt over både nasjonale og lokale minoritetsorganisasjoner.
Resultatmål:
a) Støtteordningene, inkludert støtte til drift, til minoritetsorganisasjoner er utvidet både lokalt og nasjonalt. 

b) Det tilbys veiledning og opplæring til organisasjonene.
c) Det er synlig at organisasjoner inkluderes i mangfoldsarbeidet. 

d) En offentlig instans har en oppdatert oversikt over eksisterende minoritetsorganisasjoner.

6.8. Mangfoldig kulturpolitikk: Flere flerkulturelle arenaer må utvikles, og kulturtilbud og publikum må gjenspeile at befolkningen er mangfoldig. Journalistutdanningen må inneholde flerkulturell forståelse som også tilbys som etter- og videreutdanning for journalister.
Resultatmål:
a) Det er utviklet flere flerkulturelle arenaer. 

b) Det offentlige kulturtilbudet og dets publikum er mer mangfoldig enn tidligere.
c) Flerkulturell forståelse er tatt inn i journalistutdanningen. 

d) Flerkulturell forståelse tilby som etter- og videreutdanning for journalister.

6.9. Boligpolitikken må fokusere på antirasisme og ikke-diskriminering i praksis. Lovverket mot diskriminering er på plass, men den må håndheves. Minoriteter må sikres økt innflytelse i borettslagsstyrene.
Resultatmål:
a) Alle boligbyggelag, store utleieaktører, store eiendomsmeglere og minoritetsmiljøer er gjort kjent med lovens ikke-diskrimineringsparagrafer. 

b) Myndighetene må håndheve lovverket mot diskriminering på boligmarkedet.
c) Det er innført tiltak som sikrer økt representasjon av minoriteter i borettslagsstyrene. 

6.9. Integreringstilskudd for familiegjenforente til personer med opphold på humanitært grunnlag gis nå for tre år, i motsetning til fem år for andre grupper. Det er ingenting som tilsier at kommunen har lavere utgifter til nevnte gruppe familiegjenforente enn til andre innvandrere og flyktninger. Det bør derfor være fem års integreringstilskudd for alle.
Resultatmål:
a) Det gis integreringstilskudd i fem år også for familiegjenforente til personer med opphold på humanitært grunnlag.

 

 

6.10. Visumpolitikken er viktig for personer som er bosatt i Norge. Både visumregler og praktiseringen av disse har vært under kritikk de siste årene. Det har også saksbehandlingstiden. Generelt er det lang saksbehandlingstid for visumsøknader fra land utenfor EØS. Det må ansettes flere saksbehandlere for å få saksbehandlingstiden ned.
Unge mennesker som søker visum til Norge må ikke utsettes for mistenksomhet. I dag opplever mange å bli nektet visum på mistanke om at de ikke vil returnere.
Det er positivt at det er innført en ordning med visum for personer som vil møtes og bli bedre kjent før de eventuelt inngår ekteskap/partnerskap. Ordningen må opprettholdes. Som i all visumbehandling må saksbehandlingen også i disse sakene ivareta rettssikkerhet og andre faglige krav.
For å sikre at UDIs opplysningstjeneste for søkere når godt ut til alle som henvender seg, må det utvikles et samarbeid med innvandrerorganisasjoner.
Avslag på visumsøknader må begrunnes saklig. Dagens avslagsformuleringer er vanskelig å forstå for enkelte. Også her anbefales det samråd med innvandrer-organisasjoner.
Resultatmål:
a) Ordningen med hurtigbehandling av visumsøknader grunnet krisesituasjoner opprettholdes. 

b) Unge mennesker innvilges visum hvis de oppfyller kriteriene, uten å utsettes for uberettiget mistanke.
c) Alle avslag på visumsøknader begrunnes grundig og saklig. UDI samråder med innvandrerorganisasjoner for å sikre at avslag er forståelige. 

d) Det er ansatt flere saksbehandlere for å få ned behandlingstiden på visumsøknader.
e) Innvandrerorganisasjoner må involveres mer i utvikling av informasjonstjenestene til UDIs opplysningstjeneste for søkere. 

6.11. Asylsøkere er ikke nevnt som en målgruppe for denne handlings-planen. Kontaktutvalget mener imidlertid at myndighetene har ansvar for en verdig behandling av alle som bor i landet til enhver tid, og for å overholde internasjonale konvensjoner. I tillegg er det slik at asylsøkerne som tilslutt får bli, legger grunnlaget for sin integrering allerede ved ankomst.
Det må sikres bedre oppfølging av asylsøkere, særlig enslige mindreårige, for å forebygge psykiske lidelser.
Asylsøkerbarn må behandles som andre barn, og få en så normalisert situasjon som mulig snarest etter ankomst.
I tilfeller der familien til enslige mindreårige asylsøkere ikke kan oppspores i hjemlandet innen to år, må disse barna få varig opphold i Norge.
Norskopplæring i asylmottak må gjeninnføres.
Resultatmål:
a) Bosetting i kommuner skjer raskere enn i dag, slik at botid i mottak etter innvilgelse av opphold forkortes. 
b) Saksbehandlingstiden på asylsøknader er kortet ned uten at det går utover rettsikkerheten. Dermed senkes botiden i mottak.

c) Det gis opphold til asylsøkerbarn etter to år. 

d) Det gis norskopplæring for alle som bor i asylmottak.
e) Det er aktivitetstilbud i alle mottak. 

 

 

For å kunne oppnå et likestilt, anti-rasistisk og multikulturalistisk samfunn står vi ovenfor en del utfordringer. En av utfordringene er å høre på dem som lever i en virkelighet som er preget av disse spenningene, men også å ta hensyn til dem. Som nevnt i innledningen er tiden hvor innvandring var nytt i Norge forbi. Det bor nå en befolkningsgruppe i landet som ofte opplever å bli definert som avvikere eller ikke-inkludert når det snakkes om ”dem”. Men ”vi” er en del av nasjonen Norge og ”vi” forventer å bli inkludert på alle samfunnsområder. Tiden er for lengst inne for å redefinere begrepet norsk og åpne for andre måter å være norsk på. For hvor lenge skal innvandrere vandre inn i landet?

Kontaktutvalget ser fram til presentasjonen av handlingsplanen. Dersom det er behov for avklaringer eller utdypinger vårt innspill, vil utvalget selvsagt bidra med det.

 

 

 

 

Vedlegg: Internasjonale konvensjoner - relevante artikler

1  Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
Art. 6 (1)
”1. The States Parties to the present Covenant recognize the right to work, which includes the right of everyone to the opportunity to gain his living by work which he freely chooses or accepts, and will take appropriate steps to safeguard this right.
(…)”

Art. 2 (2)
”(…)
2. The States Parties to the present Covenant undertake to guarantee that the rights enunciated in the present Covenant will be exercised without discrimination of any kind as to race, colour, sex, language, religion, political or other opinion, national or social origin, property, birth or other status.
(…)”

 

2 Konvensjon om eliminering av alle former for rasediskriminering.
 Art. 1(1)(4)
”1. In this Convention, the term ’racial discrimination’ shall mean any distinction, exclusion, restriction or preference based on race, colour, descent, or national or ethnic origin which has the purpose or effect of nullifying or impairing the recognition, enjoyment or exercise, on an equal footing, of human rights and fundamental freedoms in the political, economic, social , cultural or any other field of public life.
(…)

4. Special measures taken for the sole purpose of securing adequate advancement of certain racial or ethnic groups or individuals requiring such protection as may be necessary in order to ensure such groups or individuals equal enjoyment or exercise of human rights and fundamental freedoms shall not be deemed as racial discrimination, provided, however, that such measures do not, as a consequence, lead to the maintenance of separate rights for different racial groups and that they shall not be continued after the objectives for which they were taken have been achieved .”

 Art. 2(2)
”(…)
States Parties shall, when the circumstances so warrant, take, in the social, economic, cultural and other fields, special and concrete measures to ensure the adequate development and protection of certain racial groups or individuals belonging to them, for the purpose of guaranteeing them the full and equal enjoyment of human rights and fundamental freedoms. These measures shall in no case entail as a consequence the maintenance of unequal or separate rights for different racial groups after the objectives for which they were taken have been achieved.”

 Art. 5(caput)(e)(i)
”In compliance with the fundamental obligations laid down in article 2 of his Convention, State parties undertake to prohibit and to eliminate racial discrimination in all its forms and to guarantee the right to everyone, without distinction as to race, colour, or national or ethnic origin, to equality before the law, notably in the enjoyment of the following rights:
(…)
e. economic, social and cultural rights, in particular:
(i) The rights to work, the free choice of employment, to just and favourable conditions of work, to protection against unemployment, to equal pay for equal work, to just and favourable remuneration;
(…)”

3 Den Universelle menneskerettighetserklæringen
Art. 16 (1)(3)
”1. Men and women of full age, without any limitation due to race, nationality or religion, have the right to marry and to found a family. (…)
3. The family is the natural and fundamental group unit of society and is entitled to protection by society and the State.”

4 Konvensjon om eliminering av alle former for rasediskriminering.
 Art. 5(caput)(d)(iv)
”In compliance with the fundamental obligations laid down in article 2 of his Convention, State parties undertake to prohibit and to eliminate racial discrimination in all its forms and to guarantee the right to everyone, without distinction as to race, colour, or national or ethnic origin, to equality before the law, notably in the enjoyment of the following rights:
(…)
d. Other civil rights, in particular:
(…)
(iv) The right to marriage and choice of spouse.”

5 Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter:
 Art. 23 (1)(2)
”1. The family is the natural and fundamental group unit of society and is entitled to protection by society and the State.
2. The right of men and women of marriageable age to marry and to found a family shall be recognized.
(…)”

6 Konvensjonen om eliminering av alle former for rasediskriminering
 Art. 7
”States Parties undertake to adopt immediate and effective measures, particularly in the fields of teaching, education, culture and information, with a view to combating prejudices which lead to racial discrimination and to promoting understanding, tolerance and friendship among nations and racial or ethnical groups (…)”