Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Postboks 8019 Dep
0030 OSLO

Dette høringsutkastet omfatter seks deler:

1. Om asylsøkere, norskopplæringstilbud og registrering i NIR (s.2)
2. Deltakelse i opplæring som utløser stønad til livsopphold (s. 7)
3. Fylkesmannen skal ha tilgang til NIR-registeret pga tilskuddsforvaltning (s.8)
4. Endring i forskrift om nasjonalt introduksjonsregister (NIR) pga registrering av sluttårsak i introduksjonsprogram (s. 9)
5. Endring i forskrift for NIR som følge av utomatisk overføring av data fra Norsk språktest til NIR (s.9)
6. Økonomiske og administrative konsekvenser (…av endringsforslag som gjelder for asylsøkere) (s.10)

1. Innledningsvis vil vi også få presisere at Kontaktutvalget mener det er svært bra at personer i asylmottak får et frivillig tilbud om 300 timer norskundervisning. Like fullt har vi en del kritiske kommentarer til høringsutkastet. Disse må sees med en referanse til Rundskriv av 19.03,2007/ nr. A-20/2007 (som Kontaktutvalget ikke har mottatt for uttalelse). De to dokumentene henger sammen. Vi begrunner våre uttalelser punktvis nedenfor.
   
   Kontaktutvalget er kritisk til at høringens ideelle forståelse av forventninger om kunnskaper knyttet til asylsøkeres norskopplæring.  Det kan gi et feilaktig grunnlag for registrering i NIR. Særlig tror vi dette vil kunne gjelde for personer som først etter lang tids venting får opphold i Norge og deretter bosetting i kommune. Her mener Kontaktutvalget at høringsutkastets ambisjoner kan ha en mulige innebygde feilslutning.
   
   Rundskrivet åpner for 250-timers norskopplæring og 50 timers opplæring i samfunnsfag på et språk den enkelte kan forstå, til sammen 300 timer. Dette er den samme plikt- og rettighetsbaserte grunnopplæringspakken som tilbys alle som vil lære seg norsk. Slik timeopplegget for norskopplæringen forventes å fungere i dag, vet alle med erfaring at 300 timer vil være unnagjort på rundt et ½ -års tid.
   Kontaktutvalget mener at et godt og gjennomtenkt opplæringstilbud må knyttes til et kontinuerlig løp. Dette er ikke forenlig med tilbudet som fremmes i rundskrivet. Et kontinuerlig løp vil, når man tar i betraktning den lange oppholdstiden som mange har i et asylmottak, kanskje kunne dreie seg om flere år. Dermed er rundskrivet heller ikke forenlig med forutsetninger som legges til grunn i høringsutkastet for en registrering i NIR. I høringsutkastet sies følgende:
   
   ”Både antall timer som skal tildeles etter ordningen med behovsprøvd norsk… og utforming av introduksjonsprogram,… vil påvirkes av den forutgående norskopplæringen som en person har fått som asylsøker. .. Ved å registrere norskopplæringen for asylsøkere i NIR, vil kommunen få en enkel tilgang til opplysninger som er viktige for å treffe riktige beslutninger etter introduksjonsloven. Kommunene vil også kunne bruke informasjonen for å kunne plassere deltakeren i riktig opplæringsgruppe når vedkommende bosettes i en kommune. Det er også viktig at opplysninger om deltakelse i norskopplæring for asylsøkere, inngår i NIR slik at man får en mest mulig hensiktsmessig administrering av finansieringsordningen for opplæringen.”
   
   Argumentasjonen overfor forutsetter det ideelle - kort opphold i asylmottak. Kontaktutvalget mener at i mange tilfeller, pga. den lange ventetida som en del opplever, vil det erfaringsmessig for noen være aktuelt å begynne helt på nytt med et opplæringstilbud. Forhold som kan spille negativt forsterkende inn her kan være stress ved selve asyloppholdet, usikkerhet knyttet til om man får opphold eller ikke, sykdom og plager som man pådrar seg underveis, ufrivillig flytting til annet asylmottak m.m.
   
   
2. Kontaktutvalget forstår intensjonene med en registrering i NIR og videre en registrering i SESAM (felles datasystem for alle asylmottak i Norge). Vi tror ikke at en registrering automatisk vil garantere for å kunne følge med på alle bevegelsene som kan knytte seg til en asylsøkers midlertidige status og seinere avslag eller endelig opphold. Enda mindre ser vi direkte parallell til vedkommendes kunnskaper i norsk språk og innsikt i norsk samfunnsliv – med tanke på et framtidig introduksjonstilbud. Tidsperspektivet vil være en avgjørende faktor. Også kvaliteten på norskopplæringstilbudet, samt egen evne til språklæring, vil være utslagsgivende. Generelt mener Kontaktutvalget at det er påkrevd med en styrking av den pedagogiske utdanningen i norsk- og samfunnsfagopplæring for voksne.
   
   Vi ser det som selvsagt at forslaget kun går gjennom så fremt tilstrekkelig personvern er sikret ved datatilsynet sin godkjenning.

Del 6 / Økonomiske og administrative konsekvenser (…av endringsforslag som gjelder for asylsøkere)

I høringsutkastet beregnes en endring av regelverket for registrering i NIR – som vil innebære kostnadene for videreutvikling av programmet – til totalt kr.175.000, dvs. (kanskje) et kvart årsverk. Her nevnes ingenting om tidsrammer for arbeidet. I tillegg sies det eksplisitt at denne typen opplysningsregistrering vil være en ny oppgave for kommunene. Departementet regner ikke med vesentlig økonomisk eller administrativ ekstrabelastning. Vertskommunene for asylmottak vil dessuten få et eget tilskudd for å tilrettelegge norskopplæringen. Beregnet beløp er ikke presisert.

Kontaktutvalget ber departementet vurdere det økonomisk-/administrative aspektet nøye.
Det er viktig at kommuner som melder behov får nødvendig opplæring for å ha asylsøkere som elevgruppe. All tidligere erfaring viser at denne gruppen krever ekstra administrative hensyn og særlig pedagogisk årvåkenhet på grunn av asylantens særstilling og usikre oppholdsstatus. Verken rundskrivet eller høringsutkastet er presist på nettopp denne viktige siden av et opplæringstilbud

Avslutningsvis oppsummering

1. Kontaktutvalget går inn for at asylsøkere kan registreres i NIR. For å spare ressurser foreslår vi at kun de personer registreres som det anslås som rimelig sikkert at vil få opphold. En forutsetning for registrering som Kontaktutvalget mener må ligge til grunn, handler om tid. Hvis den asylsøkende må vente i lang tid på opphold i Norge og bosetting i kommune og de 300 timene for lengst er oppbrukt uten videre timetilbud, mener vi at verdien av registreringen bortfaller. Hvis det er et ønske, og det anses påkrevd, får vedkommende det gjelder, ettergitt timene og kan starte fra bunnen av med norskopplæring.
   
   
2. Regelverket må kunne vise til realiteter knyttet til verdien av å registrere i NIR og SESAM. Vi kan ikke se en automatisk sammenheng mellom antall opplæringstimer (300 timer) og kunnskaper i norsk språk / innsikt i norsk samfunnsliv – med tanke på et framtidig introduksjonstilbud. Mange faktorer vil spille inn og avgjøre status på en persons ferdigheter når start på et introduksjonsprogram er aktuelt.
   
   
3. Både rundskrivet og høringsutkastet er vage på den økonomiske og administrative siden av å gjeninnføre opplæringstilbudet for asylsøkere. Bortfallet av dette tilbudet i 2003 skjedde blant annet med innsparing som mål. Kontaktutvalget tror anslagene i dette høringsutkastet er for lave. For Kontaktutvalget er det avgjørende at tilbudspakken har høy kvalitet over seg i alle ledd.

Med vennlig hilsen                                                                   
Rita Kumar