ForsidenOm KontaktutvalgetUtvalgetKontakt ossPresse English
Høring juni 03: Endringer i lov om kjønnslemlestelse
KIMS ARBEID

ALLE STEMMER

Høringer

Publikasjoner

Utvalgsmøter

Regionalt arbeid

SATSNINGSOMRÅDER 2006-09

Inkluderende Arbeidsliv

Barn, unge, oppvekst

Deltakelse/mobilisering

Sentrale lovverk

Helse

Rasisme/diskriminering

Flere tema

INTERNE BRUKERE


Brukernavn
Passord
Glemt passord?


Helsedepartementet 
V/ Helserettsavdelingen
 


Deres ref: 03 / 00285

Vår ref: 03 / 30 - 02

Dato: 10.06.03



Endringer i lov om kjønnslemlestelse – KIMs kommentarer.

Helsedepartementet sendte i mars ut på høring ”Forslag til endringer i lov om kjønnslemlestelse”. KIMs Innvandreforum behandlet saken på utvalgsmøte 3. juni og nedenfor følger forumets kommentarer til forslaget.

1.      Hensikt/bakgrunn

Slik KIMs Innvandreforum forstår forslaget er målet å sikre et bedre vern for jenter som er i faresonen for å bli rammet av kjønnslemlesting. Dette skal gjøres gjennom å innføre en plikt til å avverge brudd på Kjønnslemlestelsesloven. Det er altså beskyttelse av jenter i faresonen som er lovens overordnede mål. Innvandreforum har derfor hatt dette som et siktemål gjennom hele behandlingen av saken.

Innvandrerforum ser to adskilte problemstillinger som er viktig å avklare:

1) Hvordan skal en meldeplikt utformes i loven for at målet om å beskytte flest mulig jenter i faresonen oppnås?

2) Hvordan skal de som faller inn under plikten gjøres kompetente til å utføre denne til beste for de barna dette gjelder? 

2.      Utforming av meldeplikten

Innvandrerforum er positiv til målet med lovforslaget, men er usikker på om midlene som forslåes er klare nok og til barnets beste også på lang sikt. Meldeplikten kan være et hensiktsmessig instrument forutsatt at den praktiseres innenfor forhåndsgitte og klare rammer. Innvandrerforum anser departementets forslag å være uklart på flere viktige punkter og vil fokusere på disse i sine kommentarer.

·        På hvilken bakgrunn og når skal meldeplikten utløses?

·        Hvordan og til hvem skal det meldes?

·        I hvilken form skal meldingen finne sted?

·        Hvordan skal meldingen følges opp?

·        Hvilke sanksjoner følger av å ikke melde?                                                            

·        Hvem skal avgjøre når melding skulle ha funnet sted?

Ovenstående spørsmål bør besvares klart dersom meldeplikten skal fungere som instrument for å beskytte barn mot kjønnslemlestelse.

3.      Meldeplikt for hvem, til hvem, når og i hvilken form?

Innvandreforum er enig i departementets forslag om å begrense  meldeplikten til å gjelde ”personar som gjennom arbeidet sitt eller yrket sitt får kunnskap om at kjønnslemlesting kan kome til å skje”.

På grunn av elevenes alder er det naturlig at meldeplikten vil være mest relevant for personer ansatt i skoleverket. Dersom bestemmelsen settes ut i livet er det viktig at skoleverket blir forberedt på dette og arbeider aktivt med de praktiske implikasjonene som meldeplikten innebærer. Da vil alle sider ved plikten være relevant. En forutsetning er naturligvis at innholdet er klart fra myndighetenes side i forkant.

4.  Hvordan skal meldeplikten praktiseres?

Menneskene som kommer i kontakt med barn i faresonen er personer med svært ulik kompetanse, både i kulturelle, sosiale og helsemessige spørsmål. Disse skal med dette forslaget pålegges meldeplikt. Da er det av avgjørende betydning at reglene for dette er objektive og uomtvistelig klare og dermed overlater lite til personenes eget skjønn.

Dette gjelder spesielt i spørsmål som; hvem som har meldeplikt, forholdet mellom meldeplikt og taushetsplikt, til hvem skal en sannsynlig fremtidig kjønnslemlestelse meldes. Videre er det relevant å spørre i hvilken form det skal meldes og hvordan en melding følges opp hos mottakeren, og hvorvidt personen som er pålagt meldeplikt, i tillegg skal ha en form for plikt i forhold til å gå i dialog med foreldrene/foresatte?

KIMs Innvandrerforum stiller seg spørrende til om forslagene til departementet i sin nåværende form er tilstrekkelig gjennomtenkt . Det er mange løse tråder og få objektive holdepunkter i forslaget.

Som et utgangspunkt mener innvandrerforum: 

·        De som omfattes av meldeplikt bør få økt sin kompetanse på relevante områder. Det er essensielt at de har tilstrekkelig kunnskap om emnet, og kjenner til hvordan man takler slike spørsmål i forhold til andre kulturer.

·        En meldeplikt har ingen hensikt dersom den ikke når frem til en mottaker som har en uomtvistelig plikt til å ta saken videre. Det må etableres klare retningslinjer for hvordan dette skal gjøres.

·        Det er hensiktsmessig å bruke de kanalene som allerede finnes. En slik kanal kan være barnevernet. Uten å ta stilling til om barnevernet er en hensiktsmessig instans, er det et faktum at barnevernet har plikt til å undersøke saken og følge den opp. 

·        En eventuell dialog med foreldrene bør legges til personer/institusjoner som har kompetanse og erfaring med disse spørsmålene. Samtidig må det legges tilrette for at lærere eller barnehageansatte ikke mister grunnlaget for en konstruktiv relasjon til foreldrene/foresatte i etterkant av en melding, uavhengig om den var berettiget eller ikke.

·        Det bør vurderes opprettet et nasjonalt nettverk med ressurspersoner der personer som vurderer å bruke sin meldeplikt, kan henvende seg til. Et slikt rådgivningsnettverk bør videre vurderes tilknyttet den eksisterende kontakttelefontjenesten.

5.      Forholdet mellom meldeplikt og taushetsplikt

Slik Innvandrerforum ser det er helsepersonelloven klar på et svært relevant punkt, § 31. Der heter det at ”helsepersonell har plikt til å varsle politi dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person”.  Kjønnslemlestelse kan etter Innvandrerforums mening defineres inn i denne bestemmelsen. Alternativt kan kjønnslemlestelse defineres inn i Helsepersonellovens §33 annet ledd og dermed bli grunnlag for meldeplikt til barnevernet.

Departementet foreslår at meldeplikten skal veie tyngre enn taushetsplikten, også for helsepersonell. Innvandreforum er enig i at en uthuling av taushetsplikten for helsepersonell kan medføre nedsatt tillit til helsevesenet som helhet; noe som i neste runde kan resultere i at færre oppsøker helsevesenet i tilfeller hvor det er nødvendig. Dersom dette blir en realitet, mister barna deler av den beskyttelsen som er formålet med lovforslaget.

Endringer i taushetsbestemmelsene er komplisert fordi disse er blant de viktigste prinsippene for tilliten til helsepersonell. Innvandrerforum er usikker på hva som faktisk er best for de barna det gjelder, men er sikker på at retningslinjene for gjennomføringen av plikten må utformes slik at de ikke kan misforstås.

Dersom forslaget med å sette meldeplikten over taushetsplikten blir en realitet mener Innvandrerforum det er viktig å gi jentene i faresonen et alternativ til helsevesenet for å søke råd og hjelp. Dette kan for eksempel finne sin form i en telefonlinje i likhet med den som finnes for tvangsekteskap. Dette har så langt vært en suksess og  kan relativt enkelt gjennomføres med andre målgrupper. Denne telefonlinjen kan i tillegg fungere som en kilde til kunnskap og rådgivning for personer som faller innunder meldeplikten eller andre som har spørsmål om kjønnslemlestelse som det er vanskelig å finne svar på.

6.      Sanksjoner eller trussel om sanksjoner

Slik Innvandrerforum forstår departementets forslag er det vanskelig å ta stilling til hvorvidt det skal være straffbart å ikke oppfylle meldeplikten.

Så lenge det er uklart hvem som omfattes av meldeplikten og hvordan den skal utføres er det vanskelig å avgjøre et straffeansvar for ikke å oppfylle denne.

Innvandreforum er enig i resonnementet om at straffeansvar gir en viktig signaleffekt, men er ikke sikker på at det vil medføre at det overordnede målet om å forhindre gjennomføring av flest mulig kjønnslemlestelser oppnås.

7.      Avsluttende kommentarer

Innvandrerforum er enig i målet om å forhindre flest mulige tilfeller av kjønnslemlestelse, men forutsetter at rammene for og innholdet I tiltakene blir utformet på en slik måte at feil og misforståelser unngås.

 

For Kontaktutvalget mellom innvandere og myndigheter

 

 

Rita Kumar

Leder

 

Saksbehandler:

Monica Andersen



Utskriftsvennlig
versjon
Tema
Helse
Rettsvesen
Kvinner
Barn, unge, oppvekst

 

KIM: Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo, Tlf: 24 16 89 90, Faks:24 16 89 91 
e-post: kim@kim.no
Redaksjon: Ansv. redaktør: Eamonn Noonan. Nettredaktør: Kari Oftedahl