Høringsutkastet foreslår endringer i opplæringsloven (1998) og friskoleloven (2003). Forslagene er en oppfølging av ST.melding nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Høringen inneholder også et anmodningsvedtak (punkt 11 og 12 nedenfor) fra utdanningskommiteen til den samme stortingsmeldingen.
Samlet omhandler endringsforslagene i høringen følgende:
- en tydeliggjøring av at grunnskoletilbudet nå er endret fra 3 til 2 hovedtrinn: barnetrinn og ungdomstrinn;
- begrepet ”klasse” går ut og erstattes av ”årstrinn”;
- nye betegnelser på tilbud og inndeling i VG-skole;
- styrking av mulighet for tilpasset opplæring i forhold til evner og forutsetninger;
- forenklede prosedyrer v/vedtak om spesialundervisning;
- tiltak for å øke rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til VG opplæring;
- endring av rett til VG opplæring for ungdom;
- ansvarsplassering av kompetanseutvikling;
- åremålstilsetting for skoleledere (rektorer);
- friere valg av skole og skoletilbud i VG opplæring;
- skolemiljøutvalg;
- Krav til politiattest ved tilsetting i VG skole
Kontaktutvalget vil i det videre gi anmerkninger på punkter av særlig prinsipiell interesse for barn, ungdom og voksne/foresatte med minoritetsbakgrunn. I hovedsak vil dette omhandle punktene 4-11.
Ad. 4) Styrking av mulighet for tilpasset opplæring i forhold til evner og forutsetninger (side 5-7)
Skolens læreplaner har i prinsippet lenge åpnet opp for tilpasset undervisningstilbud. Like fullt viser praksis som regel at norsk skole i liten grad har evnet å legge opp til en undervisning på samme årstrinn med stor grad av differensiert tilbud innen ulike fag. Dette har flere årsaker, f.eks. små skoler, dårlig økonomi, et i regelen svært stringent klassedelingssystem, men også utdanningskrav for lærerstanden. De fleste skoler rundt om i Norge har med andre ord hittil manglet vesentlige forutsetninger for å kunne leve opp til den mulighet som har ligget innbakt i læreplanene i en rekke år.
En del innvandrerelever kommer til norsk skole med en utdanningsbakgrunn der de i noen eller flere fag ligger i forkant i forhold til det årstrinn de tilbys i Norge i samsvar med sin alder. I norsk skole føler de seg satt tilbake. De finner undervisningstilbudet kjedelig og uten utfordringer. Det samme kan være tilfellet med elever som kommer til norsk skole med store kunnskapshull i forhold til årstrinn, men like fullt både med evner og intelligens.
Kontaktutvalget tolker høringsutkastet som et forslag til endring i lovverket som tilsier at det skal bli en faktisk realitet i skolene å tilby en mye større grad av differensiert undervisning. Kontaktutvalget imøteser med forventning en slik endring. Kontaktutvalget har forventninger om at kostnadsberegningene i forhold til et slikt endringsforslag er realistiske samt at man er realistisk i forhold til krav dette innebærer til endring i lærerstandens fagbakgrunn. En forutsetning for faktisk differensiering må være at alle skoleslag åpner opp for en mye større faglig bredde og mye mer spisskompetanse i lærerpersonalet. Kontaktutvalget mener at det må åpnes opp for et mye større innslag av lektorer i grunnskolen så vel som at det i prinsippet ikke behøver å være noe i veien for at undervisningspersonale både på ungdomstrinnet og i VG skole kan ha doktorgrad. Dette igjen forutsetter høye krav til faglig tyngde hos skolelederne samt en ledelsesånd i hele skoleverket som er søkende, nytenkende, innovativ, forskende og utprøvende. Det må være et personalpolitisk ansvar å kunne kreve av et personale at man tar videreutdanning for å kvalifisere seg etter dagens krav i det arbeidet man til enhver tid gjør – selv der den ansatte ikke er enig i behovet for sin egen del.
Ad 5) Forenklede prosedyrer v/vedtak om spesialundervisning (side 7-14)
En del elever i skolen vil ha behov for spesialundervisning av ulikt slag. I mange tilfeller synes innvandrerelever med denne typen behov å representere en utfordring for skoleverket. Der er tilfeller der man ikke har forstått at det har vært et behov for tiltak før det har gått uforsvarlig lang tid. I andre tilfeller har man begrunnet mangel på tiltak med at man ikke har hatt den nødvendige kompetanse hos sakkyndig instans.
I tilfeller der man vet at det har vært svikt, har det ofte sviktet i alle ledd. Kontaktutvalget ønsker velkommen at det forenkles i forhold til prosedyrer for tilbud. Samtidig vil kontaktutvalget henstille til stor varsomhet og grundig gjennomtenking i forhold til forslag til forenklede krav til sakkyndig vurdering av enkeltilfeller (side 11, 4. avsnitt). Minoritetselever i forhold til den type vurdering som dette punktet omhandler, stiller av mange grunner svakest av alle i forhold til å markere krav og behov.
Det er derfor et naturlig krav fra Kontaktutvalgets side at personalet i skolen - som får ansvar for minoritetselever med ulike typer spesialpedagogiske behov, er grundig skolert i forhold til spesialundervisning generelt, men har i tillegg særlig kompetanse på å ta hånd om den flerkulturelle delen som bl.a. omhandler foreldrekontakt, evne til å kunne avlive myter og fordommer, evne til kulturell brobygging og nyskaping. Dette mener KIM - sett i forhold til dagens situasjon - at krever en grunnleggende og dyptgripende holdningsendring i alt lederskikt som omfatter både fylkeskommunalt og kommunalt overordnet plan, skolene og lærerorganisasjonene.
Ad 6) Tiltak for å øke rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til VG opplæring (side 14 -19)
I skoleverket generelt og i innvandrerkretser har det lenge vært tatt til orde for at elever som har mangelfull grunnskole ved nådd alder for VG skole, må få fullføre grunnskolen i VG skole. Dette handler i praksis a) om rett og mulighet til utdanning og b) mulighet til å få utdanning sammen med personer på tilsvarende alderstrinn.
Nye innvandrere til Norge representerer en utfordring for det etablerte systemet. Unge og voksne med mangelfull grunnutdanning som hindrer dem i yrkes- og karrieremuligheter, passer ikke inn den ordinære grunnskolen. Slik høringens endringsforslag er framsatt tolker Kontakutvalget det som at det åpner opp for mer flytende overganger i forhold til hvilket skoleslag har ansvar for hvilken type utdanning. Dette mener Kontaktutvalget er bra.
Kontaktutvalget ønsker velkommen at det nye lovforslaget åpner opp for større fleksibilitet, at for eksempel grunnskoleutdanningen kan gjennomføres mer komprimert i et skoleslag som ellers omtales som VG skole. Likeså at det åpnes opp for hospitering og smidige overganger til utdanning på VG nivå.
Samtidig etterlyser Kontaktutvalget mye tydeligere signaler på hvordan man skal gå fram i forhold til gruppen analfabeter hovedsakelig fra 10 år og oppover, voksne inkludert. Denne gruppen krever for det første spesialkunnskap hos lærerpersonalet. Dernest krever det omfattende bredde og innsikt i evne til å tilpasse ulike undervisningsløp for ulike aldersgrupper. F.eks. kan noen i denne gruppa være barnesoldater eller ha svært traumatiske opplevelser bak seg. De kommer med en livserfaring som de færreste evner å sette seg inn i og som er umulig å omsette i det norske skolesystemet. Samtidig er målet normalisering. Denne typen elever krever lærere med både spesialpedagogisk innsikt og kunnskaper om barnepsykiatri. Også de eldre unge og de voksne krever spesialsydde opplegg. Kontaktutvalgets erfaring med opplegg rundt om i kommunene er at kunnskap og innsikt fra den norske siden er svært mangelfull. En tydelig ansvarsplassering er nødvendig og ikke minst målrettet skolering av lærerpersonell.
Ad 7) Endring av rett til VG opplæring for ungdom (side 19-22)
I dagens VG skole gjelder følgende: For personer født etter 1978, må rett til VG opplæring normalt tas ut innen
* fem år etter fullført grunnskole og * innen seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift
Det nye lovforslaget utvider retten for ungdom til å gjelde til og med det året de fyller 24 år. I drøftingen berøres både disiplinærhensyn, motivasjon, kontinuitet og forutsigbarhet for skoleverket i forhold til elevmassen. Høringsutkastet fremmer to forslag,
• ett med et sammenhengende løp ”på fem år / seks år dersom opplæringa helt eller delvis blir gitt i lærebedrift og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år” og
• ett som åpner opp for ett løsere løp, men som opphører innen ”utgangen av det året vedkommende fyller 24 år”.
Kontaktutvalget går inn for det første forslaget, dvs. sammenhengende fem år etter påbegynt utdanning. Dette begrunnes med at mange eldre innvandrerelever kommer fra skolesystemer / samfunnsforhold med klare og tydelige autoritetssskiller og streng disiplin i forhold til skolens generelle regelverk. Møtet med norsk skole kan for en del oppleves vanskelig og frustrerende. Det oppleves derfor ”riktig” for denne gruppen elever at den generelle trenden i dagens skoledebatt nå har skarpere fokus på disiplin, orden og godt læringsmiljø. Med dette som utgangspunkt ser Kontaktutvalget det som hensiktsmessig å vektlegge alternativ 1 i høringsutkastets forslag med fokus på ”sammenhengende periode på fem år / seks år dersom opplæringa helt eller delvis blir gitt i lærebedrift og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år”. Samtidig mener Kontaktutvalget at det må være mulig å gjøre unntak og tillate et løsere løp, som i alternativ 2, for de få det måtte gjelde.
Ad 8) Ansvarsplassering av kompetanseutvikling (side 22-24)
I Kontaktutvalgets kommentar i punkt 4 tas det til orde for ..”En forutsetning for faktisk differensiering må …… samt en ledelsesånd i hele skoleverket som er søkende, nytenkende, innovativ og utprøvende.”
Skal dette ha noen som helst realistisk mulighet, forutsetter det skoleeiere og skoleledere som er fullt innforstått med behovet og legger til rette for at alle som har behov for å kvalifisere seg blir gitt gode muligheter for dette. Det må gis mulighet til gunstige og langsiktige stipendordninger så vel som gunstige fritaksordninger der det er ønske om viderekvalifisering og kompetanseheving seg. Skoleledere og skoleeiere må ha bredde og vidsyn i hvilken kompetanse som tjener skolen best. Personalpolitikk blir her et stikkord i den forstand at skoleeiere/-ledere må ha anledning til å stille krav om videreutdanning samt vise til konsekvenser hvis et slikt krav ikke følges opp – selv der en ansatt kanskje ikke innser behovet for sin egen del. For å sikre seg at personalet fortsetter i bedriften etter endt videreutdanning, kan man knytte betingelser som f.eks. pliktår etter endt videreutdanning.
Kontaktutvalget støtter det nye forslaget som vektlegger økt handlefrihet i skolen. I dette ligger en forutsetning at skoleeiere ser sitt ansvar med til enhver tid sørge for at det er tilstrekkelig kompetanse i skolen. Dette koster. Å legge opp til noe annet er rent narrespill overfor skolens brukere. Kontaktutvalget mener det ikke er mulig å leve opp til endringsforslaget som det signaliseres at skolen faktisk har, uten at dette koster. Kvalitetsheving er et innbakt og underforstått stikkord i endringsforslaget. I motsetning til ordlyden i høringsutkastet mener Kontaktutvalget at dette vil ha både økonomiske og administrative konsekvenser.
Ad 9) Åremålstilsetting for skoleledere (rektorer) / (side 25-26)
Den norske skolen har de siste ti-årene gjennomgått store endringer. I samme periode har skoler over hele landet fått et betydelig tilfang av elevgrupper med annen kulturell og religiøs bakgrunn. Alt har i tur påvirket skolelederens rolle og de krav som stilles til rektors oppgaver og ansvar. I dag stilles det høye krav mht. evne til å fange opp nye ideer og impulser og å omsette nye utfordringer til god praksis. Rektors rolle i dagens skole er ensbetydende med en nøkkelfunksjon i samfunnets arbeid med å legge til rette for gode læringsresultater, der nyskaping, positiv utvikling, tilpasset opplæring og et godt arbeidsmiljø i en flerkulturell setting har særlig fokus. Kontaktutvalget mener det er behov for et gjennomgående dynamisk lederskikt som rekrutteres etter helt andre kriterier enn i dagens nokså stivnede og monopolistiske praksis. Kontaktutvalget mener det er helt i tråd med moderne tenking at rektorstillingen er på åremål på lik fot med andre lederstillinger i samfunnet av overordnet karakter.
Ut fra rektorstillingens karakter og de krav til kompetanse og kvalifikasjoner som i dag tillegges rektors arbeid, mener Kontaktutvalget videre at det bør følge en form for kompensasjon med en åremålstilsetting, bla annet en høyere lønnstige enn dagens og f.eks. et friår eller studieår i etterkant av at man har avgått, - etter samme praksis som i universitets- og høgskolesystemet. Dette er like mye for å gjøre det attraktivt å være skoleleder og ikke minst med større sjanse for å kunne trekke til seg de beste lederemnene.
10) Friere valg av skole og skoletilbud i VG opplæring (side 26-30)
Kontaktutvalget støtter forslag til lovtekst slik de framstår i høringsutkastet. I sin alminnelighet mener Kontaktutvalget at det er behov for friere valg av skole og skoletilbud i videregående opplæring:
a) på generelt grunnlag – slik det foreslås i høringsutkastet både skisse 1 og skisse 2 med finansieringsordning alternativ 2.
Her må det legges til at det bør etterstrebes en mest mulig smidig administrasjon og et samsvar mellom fylkene i kostnadsberegning for kurs og studieretninger. Ulik pris må ikke legges til grunn for å nekte noen en studieplass utenfor eget fylke.
b) på spesielt grunnlag som begrunnes i det videre: Mange innvandrere til Norge møter krav om eksamensbevis fra norsk VG skole for å komme inn på universitet og høgskoler. Dette gjelder både for unge som kan legge fram eksamensbevis fra hjemlandet men særlig for mange som mangler denne typen dokumentasjon. Mange har allerede gått gjennom flere års studier eller har en ferdig utdanning bak seg som de av ulike grunner ikke kan bruke i Norge. Det er viktig at denne typen unge og/eller voksne kommer hurtig i gang i Norge. Det er viktig at de raskt får uttelling for den kunnskapen og de kvalifikasjoner som de allerede besitter. I tilfelle krav om eksamensbevis fra norsk VG skole, er det viktig at dette tilbudet gis komprimert, maksimum ett år.
Med bakgrunn i ovenstående går Kontaktutvalget sterkt inn for friere skolevalg på VG nivå – om nødvendig utstrakt samarbeid mellom fylkene. Dette fordi både unge og voksne innvandrere i hele Norge i en rekke tilfeller opplever at fylkeskommunen ikke imøtekommer deres behov for kvalifisering og utdanning. Man blir fortalt at det er for dyrt å opprette et komprimert ett-årig tilbud i det ene fylket for en liten gruppe studenter som dette ofte dreier seg om. Samtidig gir skolene liten eller ingen veiledning som hjelper den respektives sak.
Ad. 11) Skolemiljøutvalg (side 31-37)
Dagens norske skoler er i stadig økende grad multietnisk. Kontaktutvalget mener at dette må gjenspeiles i brukermedvirkning både fra elever og foresatte. Særlig i spørsmål knyttet til skolemiljø, men også i skolens øvrige samarbeidsutvalg, er det viktig å sikre så stor representativitet som mulig. Skoleledere i alle landets skoler har et udiskutabelt ansvar for å rådgi, tilrettelegge og informere på en slik måte at alle elev-/foreldregrupper i skolen opplever et reélt eierforhold i forhold til ordninger og vedtak som blir gjort og den undervisningen som tilbys. Mot denne bakgrunnen finner Kontaktutvalget at det er all grunn til å støtte høringens ukast til miljøutvalg.
Kontaktutvalget mener videre at skal et skolemiljøutvalg få reélt gjennomslag, kan det vurderes om det er nødvendig å åpne opp for en egen åremålsstilling på kommunalt nivå for å ivareta og administrere vervet. Ikke minst kan dette være tilfellet for å følge opp og samtidig avlaste skoleleder i oppgaven.
Avslutning
Med utgangspunkt i de signaler som fremmes gjennom Stortingsmelding 49 (2003.2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse, har Kontaktutvalget positive forventninger til dette høringsutkastet fra UFD. Det er mange forhold rundt tilbudet til minoritetselever i norske skoler som gjennom årene har frustrert og drevet unge og foresatte til fortvilelse. Men Kontaktutvalget ser også at mye handler om å gi forhold tid til å utvikle seg. Parter behøver tid på å nærme seg hverandre, tid til å lære av hverandre, tid til å skape ordninger som oppleves smidige, men samtidig med faste nok rammer til at alle parter kan kjenne seg igjen og oppleve fortrolighet med dem. Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Endringer i opplæringsloven og friskoleloven må speile dette. Hva gjelder skoleverket i sin alminnelighet står Kontaktutvalget særlig fast på tre punkter
1) Det behov for en betydelig kompetanseheving av skolepersonalet for å etterleve alle krav til endring som UFD stiller generelt. Skolelederne må ta på alvor sitt ansvar for å få dette til.
2) Av dette følger behov for en betydelig heving av generell kompetanse for best mulig å imøtekomme en multietnisk elev- og foreldregruppe.
3) Endring koster. Det er viktig å være tydelig på hvor man vil legge mer trykk og hvor man med enkle grep kan få til smidig endring.
Med vennlig hilsen | |
| |
| Rita Kumar | |
| utvalgsleder | Hilde Roald |
| rådgiver |