Astrid Søgnen Kommunaldirektør i Oslo Kommune:- Oslo er en flerkulturell by, Osloskolen er en flerkulturell skole: av 70 000 elever har nærmere 37% en eller annen form for minoritetsbakgrunn.
- Skoleverket er grunnlaget man tar med seg fra barndommen inn i det voksne liv av kunnskap og kompetanse.
- Oslo kommune ønsker en ‘hands on’ politikk både i forhold til minoritetsbarn og majoritetsbarn.
- Den som har store ressurser hjemmefra har en fordel. To språk er en fordel, forståelse i to kulturrammer er en fordel
- Skolen må finne barn’s ressurser og bygge videre på dem … hvis ikke gjør ikke skolen jobben sin
- Den som har store ressurser hjemmefra har en fordel. To språk er en fordel, forståelse i to kulturrammer er en fordel
- Skolen må finne barn’s ressurser og bygge videre på dem … hvis ikke gjør ikke skolen jobben sin
- Skolen gjør ikke sin jobb dersom barna ikke lærer norsk godt.
- Mange minoritetsbarn har problemer med språk - både med språk 1 og språk 2 - hvis ikke skolen gjør noe med dette , svikter den.
- En elev er en elev. Skolen har ansvar for å gi elever kunnskap uavhengig av deres bakgrunn. Ulike elever skal på ulike reiser gjennom skoleverket, men kvaliteten på resultatet - reisemålet er den samme
- Det er skoler i oslo der 95% av elevene er minoritetsspråklige. Det må man håndtere.
- 1995: vi kunne se at minoritetsspråklige kom dårligst ut. Det er de svake som taper når skolen svikter.
- OECD: Norge ligger langt ned på liste når det gjelder resultatene. Vet rektor på skolen hvordan det går med elevene?
- 2002 lesekartlegging gjort obligatorisk … 1/3 lå langt under normen.
- Rambøl rapporten 2006:
- Hva skjer med elevene?
- Hva har vi gjort?
- I forhold til kunnskapsløftet … satser vi riktig eller feil?
- Påpeker mange feil. Dårlig språkkunnskaper og stor avstand mellom minoritet og majoritet.
- Tiltak:
- oppfølging av rektor
- Leksehjelp både frivillig og kommunal
- Groruddalssatsinga
- Støtteopplegg for gode skoleprestasjoner
- Sommerskole
- ABC 123 lese og tall lære i barnehage
Jon Langmoen, rektor, Rommen barne- og ungdomsskole:
- Rommen-visjonen i et nøtteskall: (Modellen er utviklet i USA av Elever og foreldre som fremtidens skole. Mye satsning på nyteknologi.)
- 90% minoritetselever
- Mye satsning på IKT i framtiden.
- Digitale skolen.
- Fri for mobbing og fri for vold
- Alle skal trives og utvikle seg
- Samarbeid med næringslivet
- Kvalitetssikring ISO
- Skolen som senter for lokalemiljøet på mange områder.
Atta Ansari, styreleder foreldrenettverket for minoritetsspråklige foreldre:
- MIR er et ressursnettverk av foreldre og fagpersoner.
- Bra at Rommen skole, som mange andre, etterlyser større engasjement fra Innvandrerorganisasjonene.
- Minoritetsspråklige foreldre neglisjert og tilsidesatt
- Viktig at foreldrene ikke blir glemt av skoleledere og skoleeiere. Det er mange ressurssterke minoritetsforeldre, viktig at disse er en del av skolens ressurser.
- Skolen definerer ofte for ofte elevenes og foreldrenes språklig mangfold som symptom på skolesvakhet, ikke som ressurs.
- Foreldrene opplever ofte at skolene er lite interessert i oss utenom de lovepålagte funksjoner som FAU.
- Men samarbeid skole og hjem er livsviktig for elevene og for skolen
- Skolene forventer mye av foreldrene
- Solen krever mye av foreldrene
- Men skolen gjør lite for å motivere foreldrene
- MIR arbeider med dette, foreldrene er interesserte og trenger oppmuntring
Drøftingen:
Stor forskjell mellom Oslo og resten av landet. Ikke bare forskjellen mellom by og land. Men i Oslo dreier det seg om en erkjennelse av at denne saken er livsviktig for oss, ikke bare håndtering av en liten minoritet. Innvandrere blir lei av at det fremstilles at problemet ligger hos innvandrere selv. Man griper politisk alt for ofte til billige løsningsbilder ‘vi må tvinge dem til å lære norsk’Arbeidet overfor foreldrene et helt nødvendig, det er viktig at skolen ikke gir opp etter første forsøk, men følger opp.
Mottaksklasser: som modell har spilt fallitt. Man kommer rett og slett ikke på samme nivå som norske jevnaldrende. Om kommunene venter til elevene er på nivå på norsk med norske barn, venter men som regel forgjeves.Vi har spesielle utfordringer som knytter seg til de som er født og oppvokst her. Men Norge kommer aldri til å slutte å ta imot mye innvandrere heller.Fritt skolevalg i Oslo fører til at noen skoler som for eksempel Rommen har 94% minoritetsspråklige elever.Vi snakker stadig om grupper som har falt ut under skoleganger fordi skolen har sviktet men denne gruppe opplever selv stadig ansvarsfraskrivelse fra de ansvarlige. Man tar ikke fatt i problemstillinger før man har tatt ansvaret for feil. Om opplæringsspråk: man skal ta imot kunnskaper på det språket som egner seg best. Hvordan henger det sammen med at så mage minoritetsspråklige ikke lærer tilfredsstillende norsk? Kan det være det riktig at barn som er født her ikke lærer norsk fra starten?
Vedtak:
“Diskusjonen tas til etterretting, IF drøfter videre oppfølging av spørsmålene på sitt møte 13.03”