| KONKURSLOVEN, § 60 - § 82 - Konkursåpningen., § 61 Insolvens.: saksomkostninger ved heving av sak om konkursåpning | ||||
| Kjennelse fra Hålogaland Lagmannsrett | Saksnummer: | Dato: 09/10/2007 | Hentet fra: LH-2007-148782 | |
Sammendrag:
Fulltekst
A begjærte 11. juli 2007 konkurs åpnet hos X AS, i det hun gjorde gjeldende å ha et forfalt og ubetalt krav på lønn med kr 50 000 og et ikke nærmere angitt beløp i feriepenger, samt saksomkostninger. Rettsmøte til behandling av konkursbegjæringen ble holdt i Alstahaug tingrett 17. august 2007. Under rettsmøtet trakk A konkursbegjæringen. X AS bestred at vilkårene for konkursåpning var til stede, og la ned påstand om at saken skulle heves, og om erstatning for saksomkostninger med kr 5 000. Alstahaug tingrett avsa 27. august 2007 kjennelse med slik slutning: 1. Sak 07-108535KON-ALST: Konkursbegjæring mot X AS, heves. 2. A pålegges å erstatte X AS sine saksomkostninger med 5000 - femtusen - kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 14 dager etter forkynnelsen til betaling skjer. A har i rett tid påkjært kjennelsen for så vidt gjelder saksomkostningsavgjørelsen. A har i det vesentlige anført: A har hatt et uomtvistet krav på feriepenger mot X . Hun valgte å begjære konkurs, og mottok betaling for det utestående feriepengebeløpet med kr 13 000 tre dager før rettsmøtet til behandling av konkursbegjæringen, etter at beløpet hadde vært tilbakeholdt i nesten seks måneder. Lønnskravet er omtvistet, og A valgte derfor å trekke konkurbegjæringen, jf. konkursloven §68. Til grunn for at konkursbegjæringen ble trukket lå også det faktum at X AS har fått varsel om tvangsoppløsning. Det er feil lovanvendelse av tingretten når den har avgjort saksomkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §175 fjerde ledd. I dette tilfellet foreligger ikke begjæring om heving fra begge parter, fordi A har tilbakekalt saken i medhold av konkursloven §68. A skal tilkjennes saksomkostninger etter tvistemålsloven §175 annet ledd. X AS kan lastes for ikke å ha utbetalt det uomtvistede kravet tidligere. Dersom X AS mener at konkursbegjæringen er fremsatt uten at det foreligger skjellig grunn til å anta at vilkårene for konkursåpning er til stede, må erstatning kreves i medhold av konkursloven §76. Subsidiært, om lagmannsretten kommer til at tvistemålsloven §175 fjerde ledd får anvendelse, har tingretten vurdert saksomkostningsspørsmålet feil. At den omtvistede delen av kravet ble tatt med i konkursbegjæringen, er naturlig og kan ikke få betydning for omkostningsspørsmålet. A har nedlagt slik påstand: Prinsipalt: 1. Alstahaug tingretts kjennelse, slutningen punkt 2 oppheves. 2. A tilkjennes sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten med til sammen kr 9 000,-. Subsidiært: 1. Alstahaug tingretts kjennelse, slutningen punkt 2 oppheves og hjemvises til ny behandling. 2. A tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten med kr 3 000,-. X AS har i rett tid inngitt kjæremålstilsvar. X AS har i det vesentlige anført: Kjæremålet kan bare begrunnes med at tingrettens avgjørelse er i strid med loven, jf. tvistemålsloven §181 annet ledd. Når det kjærende part tilbakekalte konkursbegjæringen, ligger det i dette implisitt en påstand om heving av saken. Det er usikkert om omkostningsspørsmålet skulle vært avgjort etter tvistemålsloven §175 første eller fjerde ledd, men uansett har en eventuell feilaktig rettsanvendelse ikke hatt betydning for utfallet. Konkursbegjæringen kunne ikke ført til konkursåpning. Vilkårene i konkursloven §63 var ikke oppfylt, i det det ikke var gått fire uker siden konkursvarselet. Betalingsoppfordringen var dessuten ikke forkynt. Tingrettens omkostningsavgjørelse er riktig. X AS har nedlagt slik påstand: 1. Tingrettens kjennelse stadfestes så langt den er påkjært. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes A å betale til X AS kr 2.000,- innen 14 dager fra forkynnelsen av kjennelsen. Lagmannsretten bemerker: Etter konkursloven §149 første ledd gjelder tvistemålsloven første del tilsvarende for konkurssaker, herunder reglene om saksomkostninger i tvistemålsloven kapittel 13. Lagmannsrettens kompetanse er begrenset til å avgjøre om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, jf. tvistemålsloven §181 annet ledd. Tingretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §175 fjerde ledd. Etter lagmannsrettens syn innebærer dette feil rettsanvendelse. Tvistemålsloven §175 fjerde ledd kommer til anvendelse når saken heves « etter begjæring fra begge parter ». Bestemmelsen forstås slik at den bare gjelder hvor det foreligger en avtale eller enighet mellom partene om heving, jf. Schei, Tvistemålsloven med kommentarer, 2. utgave 1998 bind 1 s. 578-579 og Ot.prp.nr.49 (1986-1987) s. 47. Det heter i proposisjonen s. 47: « Fjerde ledd vil derfor komme til anvendelse i alle tilfeller hvor grunnlaget for hevningen er at partene er blitt enige om det. Dette dekker i første rekke tilfeller hvor partene har forhandlet seg fram til en minnelig ordning med hensyn til tvistegjenstanden uten at de av den grunn har inngått forlik etter tvistemålsloven §285, jf. §99, d v s såkalt « utenrettslig forlik ». (...) Fjerde ledd vil også komme til anvendelse i tilfeller hvor partene er blitt enige om at saken skal heves, selv om de ikke har kommet fram til en forståelse med hensyn til tvistegjenstanden. » Uttalelser om bakgrunnen for forslagene til endringer i §175 i proposisjonen s. 22 tyder også på at bestemmelsen i fjerde ledd var tiltenkt tilfeller der partene inngir felles begjæring om heving. Etter lagmannsrettens syn er tvistemålsloven §175 fjerde ledd ikke anvendelig i et tilfelle hvor en part har trukket en konkursbegjæring, og saksøkte i konkurssaken har begjært saken hevet, uten at det foreligger enighet mellom partene om grunnlaget for at saken begjæres hevet. Den kjærende part har anført at saksomkostningsspørsmålet må avgjøres etter tvistemålsloven §175 annet ledd. Lagmannsretten er ikke enig i dette. Tvistemålsloven §175 annet ledd kommer til anvendelse hvor en sak blir hevet fordi forpliktelsen er bortfalt på grunn av etterfølgende omstendigheter. Den kjærende part hadde som grunnlag for konkursbegjæringen fremmet flere krav, hvor kun feriepengekravet bortfalt ved innfrielse. Det må legges til grunn at hvor saksøker har fremmet flere krav, må vilkårene i §175 annet ledd være oppfylt for alle kravene for at saksøker skal kunne tilkjennes saksomkostninger, jf. Schei, Tvistemålsloven med kommentarer, 2. utgave 1998 bind 1 s. 577 og Rt-1997-1279. Lagmannsretten finner at omkostningsspørsmålet skulle vært avgjort etter tvistemålsloven §175 første ledd. Hovedregelen er da at saksøkeren skal erstatte saksøktes omkostninger, men unntak kan gjøres dersom utfallet skyldes omstendigheter som ikke kan legges saksøkeren til last. Når tingretten har tatt utgangspunkt i §175 fjerde ledd, og ikke har vurdert om unntaket for omkostningsansvar i §175 første ledd kommer til anvendelse, finner lagmannsretten at omkostningsavgjørelsen er avgjort i strid med loven. Etter tvistemålsloven §181 annet ledd tredje punktum kan lagmannsretten treffe ny avgjørelse om omkostningene hvis den finner saken tilstrekkelig opplyst. Lagmannsretten finner at saken ikke er tilstrekkelig opplyst med hensyn til unntaksbestemmelsen i §175 første ledd. Det er blant annet ikke opplyst for lagmannsretten om vilkåret om insolvens hos saksøkte var oppfylt, herunder hvilken betydning saksøkers lønnskrav ville ha for insolvensvurderingen. At insolvenspresumsjonen i kkl. §63 ikke synes å være oppfylt, kan ikke alene være avgjørende for spørsmålet om saksøker hadde fyllestgjørende grunn for å begjære konkurs. Lagmannsretten finner derfor at tingrettens kjennelse må oppheves, og omkostningsspørsmålet hjemvises for fortsatt behandling i tingretten. Begge parter har krevet saksomkostninger tilkjent for lagmannsretten. I medhold av tvistemåsloven §179 utsettes avgjørelsen av spørsmålet om saksomkostninger for kjæremålet til den kjennelse som avslutter saken. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Tingrettens kjennelse, slutningen punkt 2, oppheves og hjemvises for ny behandling i tingretten. 2. Spørsmålet om saksomkostninger i anledning kjæremålet utstår til den avgjørelse som avslutter saken. | ||||
| Involverte parter A (Advokat John Erik Nygaard) mot X AS (Advokat Gunnar Olsen). Kst. lagdommer Vibeke Løvold, lagmann Dag Nafstad, lagdommer Tonje Fisknes. | ||||
Hentet fra http://www.konkursradet.no