24/10/2006 ::
Politisk system: Folkerepublikk med Kinas Kommunistiske Parti som bærende parti
Statsoverhode: President Hu Jintao, mars 2003
Regjeringssjef: Statsminister Wen Jiabao, mars 2003
Utenriksminister: Li Zhaoxing, mars 2003
Politiske partier: Kinas Kommunistiske Parti (KKP), Leder: Hu Jintao, generalsekretær
(Kina har også åtte ”demokratiske partier”, men disse fungerer ikke som selvstendige partier i vestlig forstand.)
En stormakt i fredelig framvekst, villig til å følge internasjonale spilleregler og å påta seg større internasjonale forpliktelser. Et land med en mer åpen utenrikspolitisk prosess, og som ikke aktivt utfordrer USA. Det asiatiske nabolaget opplever at den voksende giganten engasjerer seg økonomisk og politisk i regionen på en måte som tidligere var utenkelig. Asia satser på å utnytte Kinas økonomiske vekst, og på en ikke ukomplisert balansegang mellom USA og Kina. Regionen er bekymret for spenningen over Taiwan-stredet. Opposisjonsleder-besøkene fra Taiwan til Beijing kan ha redusert risikoen for feilvurderinger i Taipei og Beijing. USA sier at forholdet til Kina aldri har vært bedre, men komplekst. Skeptikerne i Washington ser en strategi der Kina systematisk bygger opp regionale strukturer og en strategisk posisjon som utfordrer USAs rolle i Asia på sikt. Det er betydelige utfordringer på det handelsøkonomiske området. Washington og Tokyo uttrykker også bekymring over et kinesisk forsvar i rask vekst, og krever større ”åpenhet”. Europas dagsorden, derimot, forblir de økonomiske muligheter Kina tilbyr, mens demokrati og MR-bekymringer kvitteres ut ved hyppige gjensidige besøk. Kina og Europa deler også et felles ønske om et sterkere multilateralt rammeverk for å motvirke USAs dominans internasjonalt.
Det bilaterale forholdet med Japan beskrives som det dårligste siden inngåelse av diplomatiske forbindelser i 1972. Store demonstrasjoner og hærverk mot Japansk eiendom i mange kinesiske byer i april 2005, ble forklart med statsminister Koizumis gjentatte besøk til Yasukuni helligdommen, anklager om at japanske lærebøker glatter over Japans krigs-forbrytelser, og motstand mot landets ønske om fast plass i FNs sikkerhetsråd. Sterke nasjonale overtoner blant det kinesiske folk, og muligheten til å uttrykke frustrasjon som patriotisme, gir små håp for at Kina- Japan forholdet skal komme ut av den historiske ”hengemyra” med det første. Etter at Japans nye statsminister Shinzo Abe tiltrådte i september 2006 ble hans første utenlandsbesøk lagt til Kina, hvor det ble holdt møter med Hu Jintao og Wen Jiabao. Dette er ble som gjennombrudd i forbedring av forholdene mellom de landene, og det er håp om at det kan skapes en modus vivendi for å kunne på sikt ha stabilt og konstruktivt samarbeid.
Kinas hovedfokus forblir de nasjonale oppgaver, herunder å håndtere Taiwan-spørsmålet og demokratiaspirasjoner i Hong Kong. Kina fører således en forsiktig utenrikspolitikk, hvor stabile nabolandsforhold og gode relasjoner til de viktigste handelspartnere prioriteres. Ledelsen utviser imidlertid et meget aktivt bilateralt besøksdiplomati og en utvidet deltakelse i multilateralt samarbeid; både for å møte ikke-tradisjonelle sikkerhetstrusler og å sikre Kina tilgang til energi og markeder. Det er tydelig at Kinas rolle internasjonalt blir bare viktigere, og landet har viktig innflytelse i Iran-spørsmålet og Nord-Korea problematikken. Spesielt angående Nord-Korea spørsmålet har man sett at Kina har stått sammen med verdenssamfunnet og fordømte atomprøvesprengningene begått av Nord-Korea.
Den mest omtalte loven under Folkekongressen i mars 2005 var anti-løsrivelsesloven (Anti Secession Law) som lovfester bruk av militærmakt om Taiwan prøver å oppnå uavhengighet. Folkekongressen aksepterte i mars 2005 Jiang Zemins formelle avgang som leder for Den sentrale militærkommisjonen, og Hu Jintao har overtatt alle formelle posisjoner i Partiet. President Hu og statsminister Wen Jiabao synes å ha konsolidert sin makt. Kina framstår fortsatt som å lykkes på sin unike vei med å fremme økonomisk liberalisering uten at dette har medført politiske reformer- svekket stabiliteten eller erodert Partiets makt. Privat eiendomsrett og respekt for menneskerettigheter ble skrevet inn i konstitusjonen under Folke-kongressens marssesjon 2004. Det har om ikke annet en stor symbolsk betydning.
I 2005-06 observeres en økende tendens til at folk uttrykker misnøye, og raskere kan mobilisere store grupper mennesker for en bestemt sak, for eksempel via ”chatrooms” på internett eller SMS. Samtidig får pressen mindre armslag, internett kontrolleren forsterkes og det har vært økning i antall arrestasjoner knyttet til bruken av det.