29/06/2006 ::
Politisk system: Parlamentarisk republikk med utøvende president
Statsoverhode: President Bingu wa Mutharika, tiltredelsesdato mai 2004
Regjeringssjef: President Bingu wa Mutharika
Utenriksminister: Joyce Banda, tiltredelsesdato juni 2006
Politiske partier
|
Navn på parti |
Leder |
Oppslutning ved siste valg |
|
Malawi Congress Party (MCP) |
John Tembo |
30.43% |
|
United Democratic Front (UDF) |
Dr Bakili Muluzi |
26.6% |
|
Republican Party (RP) |
Gwanda Chakuamba |
8.15% |
|
People’s Progressive Movement (PPM) |
Aleke Banda |
3.26% |
|
Alliance for Democracy (AFORD) |
Chakufwa Chihana |
3.26% |
|
Movement for Genuine Democracy Sam (MGODE) |
Sam Kandodo Banda |
1.63% |
|
Democratic Progressive Party (DPP) Nytt Parti |
Bingu Wa Munthalika |
- |
Forrige nasjonale valg (dato): mai 2004
Neste nasjonale valg (dato) : 2009
Innenrikspolitikk
Dr Bingu wa Mutharika ble overraskende UDF sin kandidat til presidentvalget i mai 2004. Mutharika vant presidentvalget, med John Tembo fra MCP - tidligere diktator Bandas parti - på andre plass. MCP ble imidlertid største parti med 59 av nasjonalforsamlingens 193 representanter. Kvinnerepresentasjonen økte fra 8 til 14 prosent.
President Mutharika markerte seg med et program der hovedvekten ble lagt på bedre økonomisk styring. President Mutharika lanserte såkalt nulltoleranse for korrupsjon og satte inn nye toppledere for politi, påtalemyndighet og anti-korrupsjonsbyrået. Det ble innledet etterforskning av sentrale personer fra president Muluzis regime og for flere er det tatt ut tiltale mot for korrunpsjon.
President Mutharikas uavhengige linje i forhold til sitt eget parti skyldtes ønske om å framstå med en politikk som viste klart brudd med ukulturen som fikk utvikle seg under Muluzi-regimet. Dette førte til konflikt om maktkamp mellom Mutharika og tidligere president og UDFs partileder Bakili Muluzi. Den bitre konflikten gikk over i en ny fase da Mutharika i november 2004 meldte seg ut av UDF og kort tid deretter kunngjørde at han ville etablere et eget parti.
Det nye partiet, DPP ble dannet i februar 2005 og den nye partidannelsen har preget politikken i 2005. De fleste tidligere UDFR-ministre valgte å fortsette i regjering etter bruddet med UDF og er i dag å regne som medlemmer av DPP. Visepresidenten Cassim Chilumpha har derimot valgt å forbli i UDF. Samarbeidet mellom Mutharika og Chilumpha som tidligere var anstrengt er i dag nærmest ikke ekisterende. President Mutharika forsøk på å avsette visepresidenten til behandling i Høyestrett. Visepresident Chilumpha er anglagt for å ha planlagt å drepe president Mutharika og sitter i husarrest.
Suppleringsvalget til Parliamentet i november ble en stor seier for DPP. DPP deltok for første gang i valg og tok med klar margin alle de seks ledige mandatene. DPP seieren har rystet de andre partiene, spesielt UDF, og vil ha betydelig større politiske konsekvenser enn det 6 DPP representanter i nasjonalforsamlingen skulle tilsi.
Hvordan DPPs valseier vil påvirke samarbeidet mellom President Mutharika og Parliamentet vil vise seg når Parliamentet kommer sammen. Det er tegn som tyder på at DPP kan bli største parti i Parliamentet. Siden valgseieren i november har DPPs strategi vært å "overtale" representanter fra opposisjonen til å melde overgang til DPP. DPPs mål er å få rent flertall i nasjonalforsamlingen. Dette vil i så fall betyr betydelig avskalling fra UDF og MCP.
Representantene fra UDF som har foreslått å stille president Mutharika for riksett, har meddelt nasjonalforsamlingens president at de trekker forslaget. UDF som parti vil imidlertid forsette sin kamp for å få avsatt presidenten, en kamp som synes allerede tapt.
Forholdet mellom det kristne flertallet og det muslimske mindretall har tidligere ikke vært særlig konfliktfylt, men dette forhold er i ferd med å endres. Resultatene fra et prosjekt for inter-religiøs dialog som har pågått noen år viser tydelig at spenningnen mellom kristne og muslimer er økende.
Til tross for politisk liberalisering og etablering av institusjoner for å fremme menneskerettigheter og godt styresett skjer stadig brudd på menneskerettighetene fra myndighetene, spesielt fra politiet og i fengslene.
Barnearbeid er forstatt et problem, særlig innen landbruket. Vold og overgrep mot kvinner og barn er et meget stort problem. Enkelte av overgrepene overfor kvinnner er kulturelt betinget og kan ha fatale konsekvenser i form av HIV/AIDS.
President Mutharikas nulltoleranse for korrupsjon og økte ressurser for bekjemplse av korrupsjon oppleves fremdeles korrupsjonsnivået som meget høyt.
Utenrikspolitikk
Kamuzu Banda-regimet hadde et nært samarbeid med Sør-Afrika og Israel og var derfor i denne perioden isolert i forhold til andre afrikanske stater. Landet var medlem av SADC og COMESA, men holdt en meget lav profil i regionale politiske spørsmål. Innføring av flerparti-demokrati åpnet for en mer aktiv rolle i regionale spørsmål, men Malawi spiller fortsatt en beskjeden rolle. Det var forventet at President Mutharikas brede internasjonale erfaring skulle medføre oøkt internasjonalt og regionalt engasjement, men det er foreløpig lite som tyde på det. En svak utenrikstjenese og interne politiske problemer har vært medvirkende årsaker. Malawi bidrar imidlertid med fredsstyrker både gjennom FN og AU.