20/12/2005 ::
Politisk system: Republikk
Statsoverhode: President Eddie Fenech-Adami Tiltrådt 4. april 2004
Regjeringssjef: Statsminister Lawrence Gonzi Tiltrådt 23. mars 2004
Utenriksminister: Michael Frendo Tiltrådt 3. juli 2004
Politiske partier
| Navn på parti |
Presidentkandidat |
Oppslutning ved siste valg |
| National Party/ Partit Nazzjonalista (PN) |
Lawrence Gonzi |
51,8 %
|
| Labour Party/ Partit Laburista (MLP) |
Alfred Sant |
47,5 %
|
Democratic Alternative/
Alternattiva Demokratika (AD) |
Harry Vassallo |
0,7 % |
Forrige nasjonale valg (dato): 12. april 2003
Neste nasjonale valg (dato) : før oktober 2008
Innenrikspolitikk
I mars 2004 fratrådte daværende statsminister og leder for nasjonalistpartiet (PN) Eddie Fenech-Adami sin stilling. Da president Marcos’ termin utløp en måned senere, var det forventet da Fenech-Adami ble valgt til ny president 4. april 2004. Presidenten velges av parlamentet, hvor Nasjonalistpartiet har flertall etter valget i 2003. Lawrence Gonzi ble valgt til ny statsminister og partileder.
Utenrikspolitikk
Malta ønsker å være en brobygger mellom EU og Afrika, på grunnlag av sin historie, erfaring og geografiske beliggenhet. Landet har tradisjonelt hatt et nært samarbeid med sine nordafrikanske naboland, spesielt Libya - et forhold som tidligere har bidratt til en viss skepsis fra USA og flere vesteuropeiske land. USA er imidlertid i de senere år blitt en av Maltas viktigste utenrikspolitiske samarbeidspartner. Sett fra amerikansk side er Malta viktig p.g.a. landets strategiske beliggenhet, midt i en av verdens mest travle skibsleder mellom øst og vest, og med en betydelig omlastningshavn. USA ønsker et effektivt samarbeid i bekjempelsen av smugling og ulovlig handel av våpen, og uttrykker en moderat, men økende tilfredshet med Maltas samarbeidsvilje på dette området.
Malta har historisk sett ført en streng nøytralitetspolitikk, som til tider har skapt problemer blant annet for USA, da denne politikken i prinsippet forbyr anløp av utenlandske marinefartøyer. Malta har etter hvert utviklet en mer pragmatisk og kreativ politikk på dette punktet, da landet bl.a. har økonomiske interesser i å kunne foreta vedlikehold og reparasjoner av amerikanske marinefartøyer.
Av historiske og geografiske grunner har Malta også nære forbindelser med Italia og Storbritannia. Forholdet til Storbritannia gjennomgikk en negativ periode på 60- og 70-tallet, men har senere normalisert seg, og Storbritannia er nå en betydelig investor på Malta. Italia har økonomiske interesser og investeringer på Malta, og landene samarbeider i tillegg på det sosiale og kulturelle plan.
Europapolitikk:
Den viktigste politiske hendelsen for Malta i de senere år er deres medlemskapet i EU, som ble en realitet 1. mai 2004. Forhandlingene hadde da pågått (med avbrudd) siden 1990. EU-medlemskapet setter et lite land som Malta på store prøver, ikke minst i forbindelse med det store apparatet rundt Rådet og Kommisjonen. Landet har en liten offentlig forvaltning og har måttet foreta harde prioriteringer når det gjelder EU-arbeidet. EU-konstitusjonen ble vedtatt i parlamentet 6. juli 2005.
Gjennom sitt EU-medlemskap er Malta forpliktet til å innføre Euro så snart som mulig. Første trinn i strategien for Euro-deltakelse fant sted da Malta tilsluttet seg ERM II 2. mai, og dermed etablerte en fast kurs for den maltesiske lire mot Euroen (MTL/EUR 0.429300). Denne kursen må ligge fast i minimum to år. Ifølge Maltas strategi, som tar sikte på full deltakelse i EMU fra 2008, skal Maastricht-kriteriene oppfylles fra desember 2006.
For mange maltesere synes EU-medlemskapet så langt ikke å ha svart til forventningene. Medlemskapet har skapt en del nye vanskeligheter, blant annet som følge av at maltesisk næringsliv i større grad blir utsatt for konkurranse. En annen årsak til negative reaksjoner angående EU-medlemskapet er den skarpe økningen i illegal immigrasjon som har funnet sted etter mai 2004, et tema som står høyt på den politiske dagsordenen. Mange immigranter bruker Malta som et brohode videre til Europa, og den påfølgende behandlingen er ressurskrevende for et lite land.