07/09/2006 ::
Valuta: Nepalske rupees (NRS). 100 rupees tilsvarer ca 9 norske kroner.
BNP: Ca. 6 milliarder US Dollar
BNP vekstrate: Ca. 2,2%
BNP per innbygger: US Dollar 294
Arbeidsledighet: Anslag 2001 47%. Mange av disse sysselsatt i uformell sektor.
På 1990-tallet opplevde Nepal en rask positiv utvikling innen mange sosiale indikatorer, men fremgangen har sakket noe av de senere årene, og med en tredjedel av befolkningen under fattigdomsgrensen har Nepal fortsatt betydelig fattigdomsproblemer. Den nasjonale fattigdomsgrensen, som er lavere enn den internasjonale grensen på 1 dollar om dagen, er basert på 2100 kalorier i døgnet pluss noen få nødvendighetsartikler. De 10% fattigste i landet lever for under halvparten av den nasjonale fattigdomsgrensen og lever under sultegrensen.
Fattigdommen er generelt mer utbredt i landdistriktene, i de vestre/midtre delene av landet og i fjelldistriktene. Etniske grupper og kvinner er i stor grad ekskludert fra sentrale deler av samfunnslivet. De menneskelige og økonomiske tapene ved Nepals langvarige konflikt er vanskelige å beregne, men det antas at Nepal har tapt 2 til 4 prosentpoeng realvekst hvert år som følge av konflikten.
Over 70% av befolkningen arbeider i jordbruket, men en lang rekke av disse er undersysselsatt. Ofte får en familie bare 5-10 måneders lønning ut av jordbruksvirksomheten og må ha supplerende inntekt for å overleve. Jordbruket har de siste årene stått for den mest stabile veksten. Små bedrifter står for 70% av den resterende sysselsettingen, og disse arbeider ofte under vanskelige kår. Så vidt skrivekyndige kvinner dominerer de minste bedriftene med dårlige arbeidsvilkår og lave lønninger, mens menn med mellomhøy utdanning dominerer de noe større bedriftene. Det er klart at bedre vilkår for mindre bedrifter kunne bidra meget positivt til å øke sysselsettingen.
Etter flere år med en økonomisk vekst på rundt 2% forventer myndighetene en vekst på rundt 5%. Gitt at situasjonen tillater at økonomien normaliseres igjen, bør 5-6% være mulig de første par årene. Dette vil reflektere at flere bedrifter kommer tilbake til normal produksjon, bønder vender hjem til jorden sin og antall turister øker. Ifølge Verdensbanken kan Nepal – sammen med resten av Sør-Asia - mer enn halvere fattigdommen i løpet av 10 år hvis de kan oppnå 10% økonomisk vekst. Fred, forbedret infrastruktur både internt i Nepal og mot India, bekjempelse av diskriminering og kastesystemet, forbedret styresett, investeringsfremmende tiltak og tiltak som fremmer overførsler fra utenlandsarbeidere, er det Verdensbanken legger vekt på. Samtidig sliter hele Sør-Asia med lav produktivitet, lave kvalifikasjoner på arbeidsstokken, lave sparerater og lave investeringsrater. Til sammen betyr dette også manglende investeringer innen nye teknologier. I alle disse gruppene ligger Nepal dårligst an.
Interimregjeringens nye statsbudsjett er ambisiøst med en økning på 28% i forhold til offentlig forbruk året før. Mye av økningen kommer innen sosial sektor og særskilt helse. Infrastruktur er det andre store innsatsområdet. På inntektssiden forventes det betydelig økning i både skatteinngang og bistand, men selv med disse optimistiske prognosene må det økt lånefinansiering til.
Nepal har en ganske lav sparerate og stort behov for utenlandske investeringer. Myndighetene har lenge snakket om å etablere egne Special Economic Zones langs grensen mot India – men lite er oppnådd så langt. India, Kina og USA er de tre største investorene til privat sektor – men det er lite eller ingen investeringer i jordbruket der flertallet arbeider.
Både regjeringen og maoistene sier at en avklaring av den politiske situasjonen må komme før langsiktig økonomisk politikk. Signaler fra maoistenes sentralledelse ser ut til å indikere mulighet for å akseptere utenlandske investeringer og privat sektor – men hva dette vil bety i praksis er foreløpig uklart.