Allmennflyging
Allmennflyging gjennomføres med privatfly eller private helikoptre enten dette er som transport i egen næring eller som avkopling. Det kreves minst et privatflysertifikat for å fly allmennfly og luftfartøytypene som benyttes vil som oftest tilhøre i klassen ”småfly” med stempelmotorer som benytter bensin til drivstoff. Flyene kan opereres på hjul, ski eller flottører og har sjelden plass til flere enn fire personer. For navigering benyttes oftest visuell navigasjon eller såkalt kontaktsflyging. Les mer om allmennflyging på hjemmesidene til AOPA og NLF .
Amatørbygging av luftfartøy
Noen ønsker å bygge sitt eget fly før de begir seg opp i luften. Lovverket gir åpning for at privatpersoner kan bygge sitt eget luftfartøy med inntil 4 seter og 1.500 kg maksimum avgangsmasse og hvor egen arbeidsinnsats skal utgjøre minst halvparten av det beregnede totale arbeidsomfanget. Ofte kan det ta mange år å bygge sitt eget fly og etter prosjektet er ferdig bygge skal Luftfartstilsynet godkjenne luftfartøyet. Les mer om amatørbygging (Experimental) på EAAs hjemmesider .
Luftsportsgrener
Felles for alle luftsportsaktiviteter er at de skal utøves i en klubb og at opplæring, utøvelse og vedlikehold av utstyr skal skje etter prosedyrer godkjent av Luftfartstilsynet. Alle luftsportsgrenene har aktivitetsnivå som strekker seg fra fritidsflyging til verdensmesterskap og grener det konkurreres i er typisk høydeflyging, lengdeflyging, presisjonsflyging og akroflyging.
I Norge har vi følgende luftsportsgrener:
Ballong
Ballong er den minste luftsportsgrenen i Norge. Dette kan ha sammenheng med at vi har en værtype som gjør denne flyging vanskelig. Det finnes én klubb hvor alle 10 pilotene er samlet og totalt 8 ballonger med luftdyktighetsbevis. Ballong manøvreres opp og ned med mer eller mindre varm luft som produseres av medbrakt gassbrennere mens horisontalt er den prisgitt den lokale vindretning og styrke.
Les mer om ballong på NLFs sider .
Fallskjermhopping
Fallskjermhopping utøves av rundt 3.800 medlemmer i 24 klubber spredd ut over hele landet. Nasjonal hoppsenter finnes på Østre Æra mellom Rendalen og Østerdalen i Hedmark. I hele landet gjennomføres det over 40.000 hopp hvert år. De fleste hopp gjennomføres som fritt fall hopp d.v.s. at utspranget skjer fra fly ca. 4.000 meter over bakken og utøveren faller fritt i omtrent 50 sekunder før hopperen løser skjermen ut.
Les mer om fallskjerm på NLFs sider .
Hangglider/Paraglider
Hangglider/Paraglider utøves selvstendig av 1.800 medlemmer rundt om i hele landet fra ramper og naturlig bakkeskråninger og det nasjonale senteret ligger på Vågå i Oppland. Totalt er det 2.200 medlemmer i denne idrettsgrenen. Hangglideren består av en sammenleggbar ramme som spennes opp med duk av kunstfiber og manøvreringen foregår ved at piloten forandrer posisjonen til tyngdepunktet til hele innretningen med sin egen vekt under vingen. Paraglidere kan sammenlignes med en større utgave av en fallskjerm og manøvreres ved hjelp av liner som forandrer paragliderens profil.
Som et eget prosjekt i seksjon for Allmennflyging har vi introdusert både hang- og paraglider med hjelpemotor, og muligheten til å fly slike fartøy vil bli tilrettelagt ved ikrafttredelse av ny forskrift i 2004.
Les mer om hang- og paragliding på NLFs hjemmesider .
Mikroflyging
Mikroflyging utøves av omtrent 300 personer hvorav 70 er elever. Mikrofly har maksimum avgangsmasse på 300 kg for ensetere og 450 kg for tosetere og totalt finnes det 170 luftdyktige mikrofly i Norge som opererer fra 30 klubber. Det benyttes to distinkte typer av mikrofly; en er konstruert som et vanlig motorfly og manøvreres med rorkontroll i tre akser og en annen er konstruert som en motorisert hangglider med førergondol og hjul som manøvreres ved hjelp av pilotens tyngdepunktsforandringer. Mikrofly kan som oftest benytte små gresstriper lokalt for avgang og landing.
Les mer om mikroflyging på NLFs hjemmesider .
Mikrolette gyrokopter og helikopter
Som et eget prosjekt i seksjon for Allmennflyging har vi introdusert mikrolette gyrokoptre og muligheten til å fly slike fartøy vil bli tilrettelagt ved ikrafttredelse av ny forskrift i 2004. Gyrokoptre er et luftfartøy med roterende bæreflater (rotor) som drives rundt av luftstrømmen. Luftfartøyet drives fremover av en motor med en ordinær flypropell.
Likeledes er det også igangsatt et eget prosjekt som skal introdusere mikrolette helikoptre og parallelt med introduksjonen av denne luftfartøytype vil vi utarbeide en egen forskrift som omhandler opplæring, flyging og vedlikehold av slike fartøy.
Seilflyging
Seilflyging utøves av 450 personer som har flygebevis og 150 elever. Totalt er det 1.500 medlemmer og det er 150 seil- og motorseilfly som opereres i 30 ulike klubber. Seilfly trekkes vanligvis opp av et motorfly eller ved hjelp av vinsj. Noen seilfly har også innebygget en motor som kan benyttes under start og hvis det trengs ekstra løft under flyging. Det finnes også motorseilfly som kombinerer seilflyets og motorflyets egenskaper.
Les mer om seilflyging på NLFs hjemmesider .
Modellflyging
Modellfly er en luftsportsgren som spenner over alle aldersgrupper og mange forskjellige typer av modellfly. Det konkurreres i mange forskjellige klasser innen hver gruppe, enten det er seilfly, motorfly, helikopter. Det er registrert 3000 utøvere i klubber i Norge, men det er nok langt flere som har modellfly på hobbyrommet.
| Oppdatert 29.03.2007 |
|