Inspeksjon gjennom stikkprøver
På landsbasis er det 750 medlemmer av mikroflyklubber. Det finnes ca 400 registrerte mikrofly i Norge– ca 250 av disse er i aktiv bruk.
Luftfartstilsynet driver ikke tilsyn med klubbene direkte, men foretar stikkprøver på at mikroflyseksjonens organisering er i henhold til kravene i Mikroflyhåndboken, som er godkjent av Luftfartstilsynet, samt krav i BSL D 4-8 (operative krav) og BSL B 5-3 (tekniske krav). Luftfartstilsynets PAL-seksjon (PAL – Prosjekt allmennflyging og luftsport) har utført 18 slike inspeksjoner av klubber i 2003. Fire av disse var mikroflyklubber. I tillegg besøker PAL mikroflyklubber på en mer uformell basis i løpet av sesongen, der formålet er å holde kontakten og bidra med råd og veiledning.
I inspeksjonen ser man blant annet på om tidligere anmerkninger er lukket, om klubben har ajourførte utgaver av regelverket, om det finnes stillingsinstrukser for klubbens ansvarlige personell, om vedlikeholdsprogrammet følger reglene, om det utføres interne kvalitetsrevisjoner, om lokalitetene (hangar, kontorer, klubblokaliteter) fungerer tilfredsstillende og hvordan prosedyrene er for fylling av drivstoff m.m. Når det gjelder inspeksjon av fartøy i drift skal blant annet nødutstyr, skrog, vinger, stabilisatorer, motor og propell inspiseres. Det skal også sjekkes om nødvendige dokumenter er med i flyet; - flygetillatelsen, sjekklister, vekt- og balanseunderlag, radiokonsesjonsdokument og reisedagbok. Avvik fra regelverket legges ved inspeksjonsrapporten, og korrigeres innen angitt tidsfrist.
En del av kravene til klubbene er laget med bakgrunn i inspeksjoner av større tilsynsobjekter. Det sier seg selv at det ikke alltid er hensiktsmessig å bruke den samme malen for mikroflyklubber som for større flyselskaper og verksteder. En større gjennomgang av mikroflyhåndboken er derfor på trappene. Målet er å få et system som er mer tilpasset mindre enheter.
Eneste norske klubb med eget luftrom i kontrollsone
Kløfta mikroflyklubb holder til på Stokker gård, der en del av åkeren er ryddet til en rullebane med målene 365 x 18 meter (se inn- og utflygingsprosedyrene). Klubben er en av Norges eldste mikroflyklubber (fra 1988), og teller 50 medlemmer – noe som er en stor klubb i mikroflysammenheng. Medlemmene kommer fra Oslo-området, Odalen og ellers i nærområdet. Klubben har fem fly, og som de fleste av mikroflyene (med totaksmotor) har de motorer som opprinnelig ble konstruert for snøscootere.
Spesielt for Kløfta mikroflyklubb er at den som den eneste i landet har etablert sitt eget luftrom i en kontrollsone. Dette skyldes at klubben ligger i et definert område innenfor det syd-østre hjørnet av kontrollsonen til Gardermoen. Før flyene tar av fra Kløfta må derfor medlemmene ringe kontrolltårnet på OSL for å åpne luftrommet for flyging.
Mikrofly - maks flyglede
Hvem er det så som blir mikroflygere? Ifølge lederen i Kløfta mikroklubb, og leder i NAKs mikroflyseksjon Roger Holm, er det gjerne de som har hatt flyging som drøm siden guttedagene (ikke uventet er det flest menn som flyr mikro!) og som etter hvert fikk andre yrker. Når de blir gjeldfrie voksne har de lyst til å leve ut guttedrømmen.
Mikroflygere fremhever at mikroflyging er "slik flyging pionerene praktiserte det i flygingens barndom", og at det er mikro som "gir den rene, ekte flyfølelsen og den kriblende gleden ved å kunne beherske flygingen". Det er nok ikke tilfeldig at de ti medlemmer som sammen eier ett av klubbens fly kaller seg andelslaget Flyglede! Andre fordeler med mikrofly fremfor for eksempel motorfly er at de er billigere fly, lettere å reparere selv og krever enklere opplæring.
Sikkerhet prioriteres
Mikroflyging var tidligere den av utøvergrenene som hadde styggest ulykkesstatistikk, noe som også var en medvirkende årsak til at Luftfartstilsynets prosjekt for allmennflyging og luftsport (PAL) ble startet i 2000. Mikroflyklubbene har de siste årene greid å snu den uheldige utviklingen, og driver nå et forbilledlig flysikkerhetsarbeid. Blant annet drives all flyging gjennom klubbene, med de fordelene dette har for oppfølging og opplæring. Til forskjell fra annen privatflyging må man være medlem av en klubb for å få lov til å fly mikrofly. I tillegg er det obligatorisk deltakelse på treningsarrangementer foran hver ny sesong.
| Oppdatert 25.07.2005 |
|