Hva koster det å fly trygt?
I dag har de fleste flyselskapene både gode rutiner og vilje til å rapportere driftsforstyrrelser, hendelser og ulykker i norsk luftfart. Likevel skjer det fortsatt for mange ulykker, noen ganger med dødsfall. Det ønsker Luftfartstilsynet å gjøre noe med.
De siste dagene er det skrevet mye om åpenhet og hemmelighold i luftfarten. La oss derfor se hvilken informasjon som er tilgjengelig hos myndighetene i dag:
Faktiske opplysninger i forbindelse med ulykker og rapporteringspliktige hendelser som tid, sted, involverte parter og kort beskrivelse av hendelsen (røykutvikling i kabinen, feil med landingshjul, fugl i motoren eller nærpasseringer) er offentlige.
Havarikommisjonen for sivil luftfarts (HSL) rapporter, etter fullført granskning av hendelser og ulykker er offentlige, og tilgjengelig for alle på internett. Luftfartstilsynet følger opp HSLs tilrådinger, oppfølgingen er offentlig tilgjengelig og ligger på Luftfartstilsynets internettsider.
Med andre ord: Fra en hendelse eller ulykke finner sted til HSLs rapport publiseres og Luftfartstilsynet har fulgt opp tilrådingen (f.eks. i form av et pålegg til flyselskapene eller en regelverksendring), offentliggjøres informasjon for publikum og mediene. Denne praksisen er det ikke tenkt å endre på.
Hemmelighold?
I mars la Luftfartstilsynet frem et arbeidsnotat om en endring i Luftfartsloven på oppfordring av Samferdselsdepartementet og i samsvar med Norsk luftfartsplan 1998-2007. Notatet ser på muligheter for å forbedre rapportering av hendelser, og nøkkelordet er taushetsplikt for Luftfartstilsynets ansatte.
Dette notatet var utgangspunktet for debatten siste uke. Men i debatten kom det ikke tydelig frem at denne taushetsplikten innebærer en lovbestemt plikt til å unnta ikke-verifisert og personrelatert informasjon offentlighet. Det gjelder kun informasjon som er en del av granskningen, og som kan sammenlignes med informasjon som politiet bruker i saker under etterforskning eller med detaljer i selvangivelsen.
Tanken er verken ny eller særnorsk. Statens Luftfartsvæsen i Danmark innfører fra 15. august 2001 en lovfestet rapporteringsplikt hvor rapporteringen er taushetsbelagt og hvor det i noen grad kan gjelde straffrihet for den som rapporterer. Denne lovendringen kommer forut for et EU-direktiv som nå blir behandlet i EU-systemet. Danskene går flere skritt lenger enn norske myndigheter vurderer, men bakgrunnen er den samme: Øke rapporteringen og dermed flysikkerheten.
NSB har fått sine første erfaringer med anonymisering av rapporter til Statens jernbanetilsyn. Statistikken viser en klar oppgang i rapporterte hendelser, samtidig som antallet ulykker har gått ned, ifølge NSB. Anonymisering av rapporter og taushetsplikt kan altså føre til mer innrapportering. Dette vil i sin tur kunne øke både sikkerheten og informasjonsmengden som vil være tilgjengelig for mediene og allmennheten.
Luftfartstilsynet skal uansett fortsette å praktisere meroffentlighet. Etatens nettsider med elektronisk postjournal og oppdatert informasjon om bl.a. oppfølging av tilrådinger og statistikk om hendelser og ulykker er et konkret resultat av Luftfartstilsynets ønske om å gi innsyn selv om offentlighetsloven i noen tilfeller gir mulighet til å unnta dokumenter offentlighet.
Flysikkerhet
Uansett hvilken løsning som velges for å øke rapporteringen, så må den ivareta både flysikkerheten og åpenheten i størst mulig grad. Åpenhet er viktig, fordi samfunnet har krav på å være så godt informert som mulig. Dessuten kan medieoppmerksomhet skjerpe årvåkenheten. Samtidig kan medienes vinkling av hendelser avlede oppmerksomheten fra de virkelige problemstillingene og skape unødig frykt.
Alle ønsker vi en sikrest mulig lufttrafikk. I luftfarten betraktes stor tilgang på informasjon i form av rapporter om både store ulykker, hendelser og små driftsforstyrrelser, som en viktig faktor i forbedring av flysikkerheten. Mange rapporter gir et bedre grunnlag for å oppdage svakheter og få gjennomført korrigerende tiltak før svakhetene kan føre til farlige situasjoner.
Flere aviser har pekt på at underrapportering er en ukultur som må angripes uten at det praktiseres hemmelighold. 'Selskapene selv bør se det som sin oppgave å utvikle en forståelse for at det er riktig og viktig at uhell og nestenulykker rapporteres 100%', skriver Dagbladet i sin leder 06.08.01. 'Hvis flyselskaper unnlater å rapportere nestenulykker av frykt for offentliggjøring er de på ville veier. En slik lemfeldig omgang med lover og regler som er til for folks sikkerhet, er direkte umoralsk og på grensen til det kriminelle', står det i VGs leder 04.08.01.
Begge avisene har selvsagt helt rett. Alle driftsforstyrrelser, hendelser og ulykker bør både rapporteres og offentliggjøres. Det er mediene, luftfartsmyndighetene og publikum enige om. Men vi lever ikke i en ideell verden og det er nødvendig å ta hensyn til realitetene som også inkluderer uønsket menneskelig adferd. Det kan være vanskelig å stå frem med egne feil. Hvor mange journalister ønsker for eksempel å havne på avisenes førsteside på grunn av egne tabber?
Her er dilemmaet i et nøtteskall. Ønsker vi best mulig informasjon for å kunne fly trygt, men uten umiddelbart å vite om alle ikke-verifiserte detaljer i enhver hendelse som norske flyselskaper har vært involvert i? Eller foretrekker vi at slike detaljer offentliggjøres, selv om det kan medføre at flygere unnlater å rapportere hendelser av frykt for å bli uthengt i mediene?
I så fall vil verdifull informasjon kunne gå tapt - og flysikkerheten minske. Det er i bunn og grunn dette spørsmålet som det norske samfunn må finne svaret på. Det er derfor Samferdselsdepartementet bad Luftfartstilsynet legge frem et arbeidsnotat med en mulig løsning.
Til slutt: VG skriver på lederplass 'Det man ikke vet, kan man ha vondt av. Veldig vondt'. Luftfartstilsynet er helt enig: Det som ikke blir rapportert og derfor ingen andre vet om og kan lære av, kan mange få vondt av. Veldig vondt!
| Oppdatert 22.07.2005 |
|