Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for matematiske fag

Prosjekt og hovedoppgaver
tilbudt av Kari Hag

Hvis du er interessert i disse eller beslektede emner er du velkommen til å stikke innom kontoret mitt (rom nummer 534 i SB II). Du kan også sende meg e-post: kari@math.ntnu.no.

  • Kompleks iterasjonsteori: Newtons metode
  • En anvendelse av kvasikonforme avbildninger i medisin

  • Kompleks iterasjonsteori: Newtons metode

    Det fins flere vinklinger på et prosjekt om Newtons metode. Nedenfor kommer jeg med tre forslag.

    Generelt/teoretisk tilnærming

    Newtons metode er en av de første numeriske metodene vi møter. Som regel gis det ingen oppskrift for å velge startverdier - ``vi velger en i nærheten av en rot''. Så det aller første som bør gjøres er å se på det reelle tilfellet. Er metoden triviell her? Det vil si: er det mulig å forutse hvilke startverdier som konvergerer mot bestemte røtter?

    Hva med samspillet mellom røtter og kritiske punkt? Dette får spesielt stor betydning her. Når man itererer en rasjonal funksjon har de kritiske banene spesielt mye å si for ``dynamikken''. Samtidig vil et kritisk punkt for et polynom gi en pol for den tilsvarende Newton-funksjonen. Lucas' teorem sier noe om sammenhengen mellom kritiske punkt og røtter til polynomer. Hva skjer her?

    Ellers, de som virkelig har is i magen kan jo se på parameterrom. En reell parameter i polynomet, en kompleks parameter? ``Orbit''-diagrammer? Om det er for vanskelig å forstå matematikken går det an å skrive litt om, og regne litt på, hvordan Newton-funksjonene blir seende ut. I hvert fall som en begynnelse.

    Eksperimenter: bilder og numerikk

    De databildene man får ut av å iterere Newtons metode er veldige fine å se på. Dere har sett dem før, men det må da være artig å kunne lage slike selv, og så forklare hvorfor de blir slik? Jeg skulle gjerne vært i stand til det! Det finnes mange programmer rundt omkring som tegner slike bilder, men hvordan kan man lage et? Da må man forstå matematikken! Og motsatt: en kan lære mye matematikk ved å lage et slikt program. Noen bilder viser til og med hvordan det hele ser ut på riemannkula. Dette blir muligens en oppgave i visualisering, men hvorfor ikke? Det er jo i bunn og grunn endel matematikk (geometri) i det også.

    Historikk

    Newtons metode er veldig gammel. Dermed burde den ha en interessant historie. Historien er i hvert fall lang. Jeg tror Cayley var den første som prøvde seg på Newtons metode med komplekse tall. Dette er ganske interessant: Han begynte å iterere rasjonale funksjoner uten å ha noe maskineri til rådighet: ingen normale familier, få fikspunktteoremer, ingen Schrøders funksjonalligning etc. Og han oppdaget at det hele ble ganske kaotisk og vanskelig. Var han en av de første ``kaosteoretikerne''? Dette var bare en ide - det er jo muligheter for mange slags ``personligheter'' med et slikt prosjekt.

    Referanser

  • Paul Blanchard: The dynamics of Newton's method. I "Complex dynamical systems", Robert L. Devaney (redaktør), AMS PSAPM 49, 1994.
  • Victor Pan: Solving a polynomial equation: some history and recent progress. SIAM Review 39, (1997) 187-220.
  • John Hubbard, Dierk Schleicher og Scott Sutherland: How to find roots of complex polynomials by Newton's method. Invent. math. 146, (2001) 1-33.
  • I tillegg til noen av de ``vanskelige'' artiklene/ bøkene om iterasjon står det jo mye om Newtons metode i ``The Beauty of Fractals'', og de andre bøkene til Saupe, Peitgen, Richter etc.

    Gruppestørrelse: Prosjektet kan være individuelt eller i grupper.


    En anvendelse av kvasikonforme avbildninger i medisin

    Bakgrunnen for denne oppgaven er som følger.

    ``The cortex of the human brain is a highly convoluted surface with folds and fissures which vary in size and position from one person to another. This fact has made it difficult for medical researchers to analyze and compare functional regions of the brain since regions of activation which appear close together may be quite far apart when measured on the cortical surface. However, the surface representing the cortical grey matter is topologically equivalent to a two dimensional sheet S in R3 and hence neurologists would like to be able to unfold the brain's complicated geometry of bulges onto a flat set in R2.

    A number of computational tools have been developed to take advantage of this surface based approach. It is impossible to flatten the curved surface S without metric and areal distortion. On the other hand, the Riemann mapping theorem implies the existence of a conformal mapping f of S onto a set in R2 which preserves angular information.''

    En gruppe forskere i Florida bruker såkalt ``circle packing'' til å finne en diskret approksimasjon til f som vil avbilde S kvasikonformt på en plan mengde med begrenset forvrengning av vinkler.

    Referanser

  • I. Krantz, Conformal mappings, Amer. Scientist 87 (1999) 436-445.
  • M.K.Hurdal, P.L.Bowers, K.Stephenson, D.W.L.Sumners, K.Rehm, K.Schaper, D.A.Rottenberg, Quasi-conformally flat mapping the human cerebellum, Lecture Notes in Computer Science - Springer Verlag 1679 (1999) 279-286.



  • Redaktør: Instituttleder   Kontaktadresse: Kari Hag   Sist oppdatert: 2002-11-15