|
En generell beskrivelse av fagområdet mekanikk finner du på vår nettside
"Hva er
mekanikk", som også omtaler nødvendig bakgrunn fra videregående skole og
om yrkesmuligheter. Ytterligere informasjon av generell karakter kan du
finne i beskrivelsene av bachelorprogrammet Matematikk,
informatikk og teknologi med studieretning i mekanikk og teknologi og masterprogrammet Anvendt
matematikk og mekanikk med studieretninger
i faststoffmekanikk
og fluidmekanikk. Kanskje disse beskrivelsene har gitt gitt deg mersmak på
studier i mekanikk?
|
Kanskje et studium mot en bachelorgrad? Det tar seks semestre (3 akademiske
år) dersom du følger den normerte planen. Eller, kanskje du kan tenke deg å
gå videre og gjennomføre et masterstudium? Etter den normerte planen tar det
fire semestre (2 akademiske år) i tillegg. Et masterstudium, som de fleste
studenter i mekanikk gjennomfører, fører fram mot en mastergrad som
tilsvarer de tidligere gradene cand.scient. og siv.ing. Også for dem som
har relevant ingeniørutdannelse fra en ingeniørhøgskole, er videreutdanning i
mekanikk meget aktuelt. Avdelingen har stadig et stort innslag av
høgskolekandidater blant sine masterstudenter. Senere er det også muligheter
for å fortsette med dr.gradsstudier.
|
Formålet med denne nettsiden er å gi en oversiktlig og enkel presentasjon av
mekanikkstudiet ved UiO, dets innhold og oppbygning. En del av denne
informasjonen finnes også på andre nettsider, men kan ofte være vanskelig
tilgjengelig for dem som ikke allerede er i gang med studiene.
|
Hvordan komme i gang (bachelorstudiet)?
|
For å modellere mekaniske problemstillinger, i naturen og i konstruksjoner
osv., brukes i stor grad lover og metoder fra mekanikk/fysikk og matematikk.
Videre benyttes datamaskin i stadig økende grad når den matematiske modellen
av et mekanisk problem skal løses. Et mekanikkstudium starter derfor med at
du tar emner innenfor basisfagene matematikk, mekanikk og
datafag/informatikk. For noen problemstillinger er det også en fordel å ha
kunnskaper i statistikk.
|
For at en bachelorgrad skal kunne benyttes som grunnlag for et masterstudium,
må den ha et tilfredsstillende innhold av mekanikk og andre basisfag. Dette
er det viktig å tenke på når du velger hvilke emner du vil ta.
|
Under masterstudiet tilbys to studieretninger i mekanikk: fluidmekanikk og
faststoffmekanikk. Vektleggingen av de ulike basisfagene vil variere
avhengig av hvilken spesialisering du ønsker. Det er derfor en fordel å ta
kontakt med undervisningsleder ved avdelingen så tidlig som mulig i studiet
dersom du vurderer å ta mastergrad i mekanikk.
|
Mer informasjon om bachelorstudiet finnes på sidene for Matematikk,
informatikk og teknologi med studieretning
i mekanikk og teknologi.
|
Masterstudiet
|
Etter oppnådd bachelorgrad, eller med tilsvarende grunnlag hvor f.eks.
høgskoleutdannelse inngår, kan du begynne på masterstudiet. Den ene delen av
masterstudiet består i å ta et visst antall avanserte emner i den
spesialiseringen du velger. Den andre delen består i å arbeide med en
aktuell problemstilling under veiledning av en forsker ved avdelingen eller
fra et fagmiljø ved andre institusjoner eller bedrifter. Dette arbeidet skal
beskrives i en såkalt masteroppgave. Hensikten med masteroppgaven er å gi
deg trening i å arbeide systematisk med en problemstilling samt å rapportere
arbeidet skriftlig. Arbeidet med masteroppgaven vil også gi deg et lite
innblikk i forskningsverdenen. Emnet og omfanget av oppgaven avtales mellom
studenten og veilederen.
|
Mer informasjon finnes på sidene for Anvendt
matematikk og mekanikk med studieretninger i faststoffmekanikk
og fluidmekanikk.
|
Informasjon om det grunnlag som kreves for høgskolekandidater når
videreutdanningen skal bygge på utdannelse fra ingeniørhøgskole, er gitt separat for opptak til fluidmekanikk
og faststoffmekanikk.
|
|
Hvis du ønsker å vite mer om masterstudiet kan du også snakke med ansatte
eller/og masterstudenter ved avdelingen.
|