Eksamen i MAT 100A høsten 2000 avholdes fredag 8. desember fra kl. 09.00 til 15.00 i store lesesal i Fysikkbygningen. Godkjent kalkulator er eneste tillatte (medbrakte) hjelpemiddel, men formelsamlingen vil bli delt ut som et vedlegg til eksamen.

Nødvendig utstyr: Som innføringsark på eksamen bruker vi gjennomslagspapir som gjør at besvarelsen kommer ut i tre eksemplarer – ett som du får med deg fra eksamenslokalet, og ett til hver av sensorene. Bruk av gjennomslagspapir er nødvendig for å være sikker på at sensuren i de store begynnerkursene blir ferdig innen den fristen loven setter. PÅ GRUNN AV GJENNOMSLAGSPAPIRET MÅ DU FØRE INN EKSAMEN MED KULEPENN (ellers blir det ikke noe gjennomslag!). Ta med deg flere penner så du er sikker på at du har en som virker. Det er lurt å holde litt orden på innføringsarkene under eksamen – skriver du på et kladdark som ligger oppå et innføringsark, risikerer du at det du skriver på kladdarket blir kopiert over på gjennomslagsarkene.

Litt om sensureringen. I matematikk teller vanligvis hvert delsspørsmål 1a), 1b) osv. likt. Sensorene setter som regel karakter på hvert delspørsmål og regner ut gjennomsnittkarakteren til slutt. På årets eksamen er det 15 delsspørsmål, og her er noen korte regnestykker som viser hva som kreves for ulike karakterer:

Anta at du besvarer 6 delsspørsmål helt riktig og 9 helt galt. Da blir din samlede poengsum 6·1 + 9·6 = 60 og samlet karakter 60/15 = 4.0. Dette er altså akkurat nok til å stå.

Anta at du isteden besvarer 9 delspørsmål helt riktig og 6 helt galt. Da har du samlet poengsum 9·1 + 6·6 = 45 og samlet karakter 45/15 = 3.0.

Anta at du besvarer 12 delspørsmål helt riktig og 3 helt galt. Da har du samlet poengsum 12·1 + 3·6 = 30 og samlet karakter 30/15 = 2.0.

Vanligvis vil ikke en besvarelse bare inneholde karakterene 1 og 6. Gjør du en regnefeil på et delspørsmål som du ellers har besvart riktig, får du kanskje 1.5 eller 2.0 på det punktet. Har du vist at du kjenner riktig metode på et spørsmål, men ikke kommet særlig langt i gjennomføringen, får du kanskje 3 eller 4 eller 5 på dette punktet avhengig av hvor langt du har kommet og hvor vanskelig metoden er. Dersom et delspørsmål består av to deler som er omtrent like omfattende, gir vi ofte 3.5 hvis du får til den ene delen og ikke den andre. Skriver du ingen ting på et punkt, får du automatisk 6. Uansett hvor mye sprøyt du skriver, kan vi ikke gi deg dårligere enn 6 på punktet. Dette betyr at du ikke har noe å tape på å prøve deg (men ikke overdriv: skriver du side opp og side ned med tøv, vil sensor begynne å tvile på din vurderingsevne).

Hver oppmerksom på at vi ikke følger denne oppskriften ovenfor slavisk. I tillegg til poengsummene tar vi også hensyn til helhetsinntrykket til besvarelsen. Dersom det blir dårlige resultater på en eksamen, har vi dessuten forskjellige muligheter til å justere karakterene. Disse justeringene skal ikke slå ut i studentenes disfavør.