Tegn v(t) som en funksjon av tiden. Siden bilen tilbakelegger 80 km, må arealet under funksjonsgrafen være 80. Dersom bilen den første halve timen hadde en konstant akselerasjon på 320km/t^2 og den andre halve timen hadde en konstant akselerasjon på -320km/t^2 , ville grafen til v(t) blitt en likebeint trekant med areal 80 (siden akselerasjonen må være kontinuerlig, er ikke denne kjøringen fysisk gjennomførbar, men vi trenger den bare som et sammenligningsgrunnlag). Siden arealet til trekanten er 80, må den opprinnelige grafen inneholde et punkt Q inni trekanten og et punkt P utenfor (ellers kan ikke arealet under kurven være 80). Det bratteste linjestykket fra P til et av intervalleendepunktene har et stigningstall som er større enn 320 i absoluttverdi. Ifølge middelverdisetningen må det da være et punkt der akselerasjonen (den deriverte til v(t)) er større enn 320 i absoluttverdi. Ser vi på samme måte på linjen fra Q til et av endepunktene, ser vi at det må være et punkt der akselerasjonen er mindre enn 320 i absoluttverdi. Siden akselerasjonen er kontinuerlig, forteller skjæringssetningen oss at det er et punkt der absolutt verdien til akselerasjonen er nøyaktig 320km/t^2.