Tidligere er karakterene i MAT 100 blitt satt på grunnlag av eksamen alene. Riktignok har man måttet bestå et visst antall obligatoriske oppgaver (hovedsakelig knyttet til bruk av Maple eller Java) for å få lov til gå opp til eksamen, men disse oppgavene har ikke hatt noen innflytelse på karakteren. I år har vi fått lov til å forsøke et nytt system der de obligatoriske oppgavene teller på sluttkarakteren. I tillegg har vi fått lov til å prøve ut den nye karakterskalaen som hele universitets- og høyskolesystemet skal gå over til fra høsten 2003. På denne siden skal jeg forsøke å forklare det nye opplegget.

Hvorfor begynner vi med et nytt evalueringsopplegg akkurat i år? Hovedgrunnen er at Stortinget nettopp har vedtatt at all høyere utdanning skal reformeres fra høsten 2003. Matematisk institutt ønsker å komme igang med prøveprosjekter allerede nå slik at vi har en del erfaringer å bygge på når reformen kommer for alvor.

To hovedingredienser i reformen er at studentene skal få bedre tilbakemelding på hvordan de ligger an underveis i studiet, og at karakterene ikke bare skal fastsettes på grunnlag av en avsluttende eksamen, men på evaluering gjennom hele semesteret. Det er på disse områdene vi har lyst til å gjøre en del forsøk i år. I tillegg har vi lyst til å ta i bruk den nye karakterskalaen slik at vi får litt erfaring med hvordan den virker.

Stortinget har vedtatt at en ny karakterskala, den såkalte ECTS-skalaen, skal brukes i all høyere utdanning fra 2003 (skalaen er allerede i bruk i jusstudiet og ved NTNU). Denne skalaen har fem ståkarakterer A, B, C, D, E og én strykkarakter F. ECTS-skalaen er egentlig en internasjonal konverteringsskala som brukes til å oversette karakterer fra forskjellige land til et felles system. Karakterene er derfor i utgangspunktet definert gjennom en prosentfordeling: Blant de studentene som består eksamen, skal de beste 10% få A, de neste 25% få B, de neste 30% C, de neste 25% D og de siste 10% E. Man kan selvfølgelig ikke vente å få akkurat denne fordelingen ved alle eksamener, men disse tallene bør stemme sånn noenlunde for store studentkull.

Karakterskalaer definert ved prosentvise fordelinger er greie å bruke i store kurs der man har grunn til å tro at man har et representativt utvalg av studenter, men de er ikke så greie å forholde seg til når det er få studenter. Vi ønsker derfor først å benytte karakterskalaen i store kurs slik at vi får en viss følelse av hva de enkelte karakterene "betyr" før vi tar dem i bruk i mindre kurs.

I løpet av semesteret kommer vi til å gi fire eller fem sett med innleveringsoppgaver i MAT 100. Besvarelsene vil få karakter, og disse karakterene vil telle som del av den endelige kurskarakteren. For enkelthets skyld vil vi referere til de fem innleveringsoppgavene som en "mappe" og til karakterene som "mappekarakterer".

Opplegget vil fungere på denne måten: Etter at du har levert inn innleveringsoppgaven din i tre eksemplarer (se nærmere beskrivelse nedenfor), vil den bli rettet av lærerne i kurset. Du vil få tilbake ett av eksemplarene med kommentarer og karakter. De karakterene du får på innleveringsoppgavene, slås samme til en intern mappekarakter. Dersom denne mappekarakteren er F, har du strøket på de obligatoriske oppgavene og får ikke lov til å gå opp til eksamen. Er karakteren E eller bedre, er du klar til å gå opp til eksamen. Eksamensbesvarelsen din vil bli rettet av to sensorer, en intern sensor fra instituttet og en ekstern sensor utenfra. Disse sensorene vurderer besvarelsen på vanlig måte. Den eksterne sensoren vil også vurdere mappen din. Til slutt vil sensorene fastsette den endelige karakteren på grunnlag av eksamen, den interne mappekarakteren og sensors vurdering av mappen. Den eksterne sensoren kan ikke underkjenne en mappe som er godkjent av den interne sensuren.

Når kurskarakteren skal fastsettes, vil vi altså ta hensyn til både eksamen og mappe. I utgangspunktet vil eksamen telle mest, slik at hvis du har A på mappen og B til eksamen, vil kurskarakteren normalt bli B. Er avviket større, kan imidlertid mappekarakteren få betydning – A på mappen og C til eksamen vil normalt gi kurskarakter B. Vi vil imidlertid bruke litt sunn fornuft – dersom du har en god B på eksamen og en sterk A på mappen, kan det godt hende du får A i kurset.

Dersom du har fått en karakter du er misfornøyd med på en av innleveringsoppgavene, bør du snarest mulig ta kontakt med gruppelæreren eller foreleseren slik at vi enten kan endre karakteren eller gi en klarere tilbakemelding på hvorfor det gikk dårligere enn du trodde. Dersom du etter at kurset er over er misfornøyd med kurskarakteren, har du anledning til å klage på vanlig måte.

Har du ved en senere anledning lyst til å ta eksamen på nytt fordi du strøk eller fikk dårlig karakter, har du to muligheter. Enten kan du beholde den mappen du har, og bare gå opp til ny eksamen, eller du kan ta hele kurset på nytt, dvs. også lage en ny mappe. Men du har ikke lov til å velge en mellomløsning der du bare bytter ut noen av mappeelementene. Den samme ordning gjelder dersom du har en godkjent mappe fra før, men av en eller annen grunn aldri har gått opp til eksamen.

Det er to ting du skal være oppmerksom på. En MAT 100-mappe er bare gyldig i én variant. Du kan altså ikke bruke en mappe fra MAT 100A for å få adgang til eksamen i MAT 100C. En mappe kommer også til å ha begrenset levetid. Hvor lang denne levetiden blir, er ikke bestemt ennå, men den blir minst tre år. Det betyr at en mappe som blir godkjent høsten 2001, i hvert fall er gyldig til og med vårsemesteret 2004. Vil du ta ny eksamen etter at gyldigheten er gått ut, må du lage en ny mappe.

Innleveringsoppgavene er av to typer: dataoppgaver (knyttet til Maple eller Java) og manuelle oppgaver. Høsten 2001 er det tre innleveringssett av den første typen og to av den andre (bortsett fra i B-varianten der det ser ut til å bli to av hver). Oppgavene skal leveres i tre (papir)eksemplarer. Det ene får du tilbake med karakter og kommentarer, det andre beholder gruppelæreren, og det tredje oppebevares i instituttets arkiv. Databesvarelsene skal være utskrifter, mens de skriftlige besvarelsene skal være håndskrevet av deg (er det spesielle forhold som gjør at du ikke kan levere håndskrevne besvarelser, må du ta kontakt med instituttet for å få dispensasjon), men det er selvfølgelig lov å lime inn grafer, illustrasjoner, tabeller osv. I MAT 100A vil det være en muntlig presentasjon av den ene manuelle oppgaven, og i MAT 100C vil den ene manuelle oppgaven være et essay. For disse oppgavene gjelder spesielle regler.

Du vil få en ukes frist på hvert innleveringssett (mer på essayet i MAT 100C). I denne perioden har du lov til å bruke alle hjelpemidler – du kan fritt slå opp i bøker, samarbeide med venner, spørre gruppelærerne, bruke internett og dataprogrammer osv. Det eneste vi krever er at den besvarelsen du leverer inn, er skrevet og formulert av deg, og at du har forstått det du skriver. Oppdager vi at du har skrevet av bøker (uten å ha oppgitt kilde) eller andre studenter, eller at du har latt andre skrive besvarelsen for deg, vil dette bli regnet som fusk. Selv om det er lov å spørre gruppelærere, orakler og forelesere, må du ikke regne med at de skal løse oppgavene for deg! De er instruert til å gi deg generelle råd og vink (og kanskje hjelpe deg et lite stykke på vei dersom du står helt fast), men de skal av åpenbare grunner ikke hjelpe deg for mye.

Hva skjer dersom du blir syk i løpet av semesteret? Hvis du tror at sykdommem vil gjøre det vanskelig for deg å levere en oppgave i tide, bør du skaffe deg legeattest og deretter kontakte foreleser, gruppelærer eller studiekonsulent. Instituttet vil så avgjøre hva som skal gjøres. Det kan hende du får fritak fra innleveringen (eller en kort utsettelse av fristen), men det kan også tenkes at du må levere inn et annet oppgavesett (er dette Mapleoppgave nummer to, og du fikk F på den første, er det ikke sikkert du får fritak!) Skulle det av andre grunner være et oppgavesett du ikke får levert inn, vil du få F i karakter. I de fleste tilfeller er dette ingen katastrofe – du tåler én F i mappen din uten at det får store konsekvenser (hvis du da ikke ligger på vippen fra før av!)

Hvorfor har vi valgt å begynne med innleveringsoppgaver? Her er noen gode grunner:

• skrivetrening og presentasjonsteknikk: uansett hva du komme til å bruke matematikk til senere i livet, vil du få behov for å presentere matematiske beregninger og argumenter for andre. Du må derfor kunne skrive og snakke slik at alle kan forstå deg – ikke bare en velvillig innstilt lærer som kan stoffet fra før.
• tilbakemelding til studentene: vi ønsker at du skal få tilbakemelding på hvordan du ligger an gjennom hele semesteret, slik at du kan rette på eventuelle svakheter og justere innsatsen dersom du blir hengende etter.
• tilbakemelding til lærerne: med så store studentkull som vi har, blir det fort et litt fjernt forhold mellom foreleseren og studentene, og det er ikke alltid så lett for foreleseren å vite hva studentene egentlig har oppfattet. Innleveringsoppgaver gjennom hele semesteret gir oss et bedre redskap for å se hvordan studentene egentlig ligger an.
• test av dataferdigheter: det er ikke praktisk mulig å gjennomføre eksamen med datamaskin for så mange studenter som vi har. Ønsker vi at studentene skal kunne bruke programpakker eller programmering for å løse matematikkoppgaver, må vi teste dette på annen måte.
• spredning av evalueringen: avsluttende eksamen gir ikke alltid riktig karakter – noen studenter er hardt plaget av eksamensnerver, mens andre kan ha en dårlig dag. Ved å spre evalueringen utover semesteret, kan vi kanskje rette på noen av disse svakhetene. Kanskje kan det også hjelpe litt på nervene å vite at man har en solid mappe i ryggen?

Hovedhensikten med innleveringsoppgavene er å hjelpe studentene til et bedre læringsresultat. Vi håper at det nye systemet vil hjelpe studentene på to måter. For det første tror vi at det vil få flere studenter til å arbeide systematisk med stoffet gjennom hele semesteret, og for det andre tror vi at et bredere evalueringsgrunnlag kan hjelpe flere studenter til å bestå eksamen. Vi vet at en del studenter tidligere har strøket fordi de har mistet hodet og ikke fått vist hva de kan under eksamen. Vi håper det nye systemet både vil lette nervepresset på studentene, og gi sensorene flere muligheter til å redde disse kandidatene.

Når vi vurderer innleveringsoppgavene, vil vi selvfølgelig legge vekt på at oppgavene er riktig løst, men vi vil også legge stor vekt på presentasjonen (se det første punktet i forrige avsnitt). Dette betyr at besvarelsen skal være riktig satt opp, at tingene skal komme i fornuftig rekkefølge, at notasjonen og terminologien skal være korrekt og at forklaringene skal være klare og fullstendige. Det er viktig at du tar med så mange mellomregninger og forklaringer at man lett kan følge med i utledningene dine. Tenk deg at du skriver for (eller snakker til) en medstudent som har fulgt med i kurset, men som ikke har regnet akkurat disse oppgavene før. Det er ikke hensikten å gjøre innleveringene til et norgesmesterskap i skjønnskrift, men vi vil kreve at besvarelsene er lesbare og oversiktlige.

Det er meningen at en god student skal kunne løse alle innleveringsoppgavene på egen hånd uten annen hjelp enn det som finnes i lærebøkene og datamanualene. Med alle hjelpemidler tillatt betyr dette at vi bør kunne få inn svært mange gode besvarelser. Samtidig har vi et karaktersystem der den beste karakteren er forholdsvis eksklusiv – husk at det er meningen at bare rundt 10% av studentene skal få A. Dette betyr at vi kommer til å være ganske strenge på A'en – det kan godt tenkes at du får en B selv om du har alle svarene riktig. Da får du bare prøve å få til en bedre presentasjon neste gang (du kan også trøste deg med at siden eksamen teller mest, har du fortsatt gode muligheter til å få A i kurset!). Kanskje vi kan si det slik: B er normalkarakteren for en meget god besvarelse – A er en ekstra bonus for besvarelser som virkelig skiller seg ut faglig sett.

Vi vil understreke at mappekarakteren blir satt etter en helhetsvurdering der vi blant annet vil legge vekt på om studentene behersker hele kurset. Mapper med klare slagsider (f.eks. svært dårlige databesvarelser) kan bli vurdert strenger enn mapper som viser en jevnere kompetanse (husk at vi ikke har muligheten til å vurdere praktiske dataferdigheter på eksamen). Vi vil også ta hensyn til utviklingen gjennom semesteret – studenter som begynner dårlig fordi de har svake forkunnskaper, men som arbeider seg opp til et høyere nivå gjennom kurset, bør ikke lide for sine manglende forutsetninger.

Selv om alle hjelpemidler er tillatt når man arbeider med innleveringssettene, anbefaler vi at du regner så mye som mulig selv, enten alene eller i samarbeid med andre studenter. Det er dette du lærer mest av, og det er også dette som er den beste treningen før eksamen (der lommeregneren fortsatt er det eneste tillatte hjelpemiddelet). Men det kan sikkert være lurt å sjekke svarene med Maple eller en lommeregner eller hva du ellers har av muligheter!