Vedtatt i Fakultetsstyret 24. juni 2004, revidert av dekanen 5. desember 2006 og 15. januar 2007.
Innhold:
Programmet gjelder doktorgradsutdanningen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo hjemlet i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo (vedtatt av Rektor på fullmakt 8. desember 2006). Opprettelsen av programmet ble vedtatt av Universitetsstyret 6. mai 2003.
Doktorgradsutdanningen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har som mål at kandidaten skal utføre et selvstendig forskningsarbeid som leder til en vitenskapelig avhandling på godt internasjonalt faglig nivå. I tillegg skal doktorgradskandidaten få en videregående opplæring i teori og metode som skal gi kandidaten grunnlag for et selvstendig og reflektert forhold til forskning i eget fag. Uteksaminerte kandidater skal være kvalifisert for forskningsvirksomhet og annet arbeid hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt.
Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo har det overordnete ansvar for doktorgradsutdanningen ved institusjonen. Ansvaret for den faglige og administrative gjennomføringen av doktorgradsutdanningen er delegert til fakultetene innenfor deres respektive fagområder.
Universitetsstyret vedtar opprettelse av doktorgradsprogram. Ansvaret for koordinering av tverrfaglige og tverrfakultære doktorgradsprogram skal tilknyttes et vertsfakultet.
Den formaliserte forskerutdanningen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er organisert i ett ph.d.-program. Programmet er ikke linjedelt og fører frem til ph.d.-grad i realfag. Utdanningen er normert til 3 år. Kandidatene har individuelle teoripensa. I løpet av doktorgradsutdanningen bør kandidaten få trening i formidling av faglig arbeid.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet administrerer i tillegg til ph.d.-graden også dr. scient.- og dr.philos.-graden. Fakultetet anser de tre gradene som likeverdige. Fakultetet forutsetter at dr.philos.-graden normalt bare blir benyttet av kandidater som ikke har deltatt i fakultetets ph.d.-program. Se for øvrig under punkt 6.10.
Opptak skjer fortløpende gjennom hele året. Fakultetet er opptaksmyndighet, men den innledende søknadsvurdering foretas av grunnenhetene. Grunnenhetene oversender søknaden med de originale sakspapirene til fakultetet sammen med en begrunnet innstilling. Fakultetet ferdigbehandler søknaden og meddeler kandidaten om han/hun er tatt opp til ph.d.-programmet.
For å kunne bli opptatt til ph.d.-programmet må søkeren tilfredsstille ett av følgende krav:
Søkere som får godkjent sin utdanning med kun 4 år i det norske systemet må påregne tilleggskrav i form av masteremner som en del av opptakskravet.
Mener fakultetet/fagmiljøet at søkeren mangler nødvendige kunnskaper innen fagfeltet, kan fakultetet, i samråd med fagmiljøet, pålegge tilleggskrav utover det obligatoriske doktorprogrammet.
Som hovedregel skal følgende gjelde:
I enkelttilfeller hvor karaktergrunnlaget til søkeren er svakere, kan søknaden vurderes på fakultetsnivå dersom det legges frem dokumentasjon som sannsynliggjør at søkeren vil være egnet til å gjennomføre en ph.d.-utdanning. I slike tilfeller vil fakultetet kunne stille ekstra krav som en del av opptaksgrunnlaget.
Fakultetet legger vekt på at det skal være mulig å gjennomføre tverrfaglig ph.d.-utdanning. Finner fagmiljøet og grunnenheten å kunne godkjenne søkerens bakgrunn som faglig forsvarlig for en tilfredsstillende gjennomføring av den aktuelle doktorgradsutdanningen, er det derfor mulig for en søker å bli tatt opp til ph.d.-programmet med en annen faglig bakgrunn enn den som er vanlig ved grunnenheten. Som en forutsetning for anbefaling til opptak kan grunnenheten pålegge søkeren å gjennomføre særskilte tilleggskurs/emner utenfor opplæringsdelen i ph.d.-programmet.
Søkere som ikke tidligere har vært studenter ved fakultetet får ved opptak til ph.d.-programmet automatisk studierett til 9000-emner ved fakultetet og kan ta emner som skal inngå i opplæringsdelen uten å betale semesteravgift.
Dersom en søker ønsker å ta emner før ph.d.-søknaden er endelig godkjent, anses vedkommende som ordinær student, og må søke opptak til enkeltemner eller hospitantstatus ved fakultetet innen gjeldende søknadsfrister. Semesteravgiften må betales i begge tilfeller.
For opptak av søkere som ikke er fullfinansiert gjennom stipendordninger, skal minst 50 % av arbeidstiden under doktorgradsutdanningen benyttes til forskerutdanning, og minimum ett år bør avsettes til fulltidsutdanning.
Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig utstyr for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig utstyr tas av grunnenhet/fakultet. For kandidater med ekstern finansiering og/eller arbeidsplass, inngås det avtale om dette i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt.
En søknad om opptak til ph.d.-programmet skal skrives på et eget utarbeidet søknads- og avtaleskjema. I søknaden skal søker sammen med en av fakultetets vitenskaplig ansatte formulere en samlet plan for sin ph.d.-utdanning. Som del av søknaden inngås det en avtale mellom doktorgradskandidat, veiledere, den grunnenhet kandidaten skal knyttes til og fakultetet samt eventuell ekstern institusjon. Denne angir partenes gjensidige rettigheter og plikter. Avtalen skal angi tema for avhandlingen, avtaleperiode, finansieringsplan, veiledningsforhold, angivelse av behov for faglige og materielle ressurser, arbeidssted og innhold i opplæringsdel (teoretisk pensum).
Søknad og avtale skal være utfylt på maskin og ha følgende vedlegg:
Kopier av vitnemål/diplom og karakterutskrifter skal være komplette og bekreftet med stempel, dato og lesbar underskrift fra et offentlig kontor (f.eks. universitet, høgskole, politi).
Prosjektbeskrivelsen skal være på 1-10 sider inklusiv referanseliste, være undertegnet av søker og veiledere, og inneholde følgende:
Veileders uttalelse. På søknadsskjema skal hovedveileder skrive og undertegne en uttalelse. Denne skal inneholde følgende punkter:
Tidsplan. Denne skal ha etterprøvbare milepæler som for eksempel når lab/feltarbeid utføres, bearbeiding av analyser, eventuelle utenlandsopphold, ferdigstillelse av artikler. Tidsplanen skal kunne brukes i forbindelse med den årlige rapporteringen, se punkt 6.8.
Søknaden om opptak sendes den grunnenhet som søkeren ønsker å ha sin faglige tilknytning til. Grunnenheten behandler søknaden i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelser. Grunnenheten må også påse at nødvendige materielle ressurser er tilgjengelige, og at kandidaten blir tilknyttet et aktivt forskningsmiljø.
Søknaden oversendes fakultetet sammen med grunnenhetens innstilling for endelig behandling og vedtak.
Grunnenheten skal sørge for at eksterne veiledere får tildelt et eksemplar av doktorgradsreglementet, fakultetets ph.d-program, regler om bruk av fellesarbeider samt veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader.
Dersom søkers prosjekt tilsier at det kan være aktuelt med tilknytning til flere fagmiljøer ved fakultetet, skal det før opptak innhentes uttalelse fra disse fagmiljøene og deres respektive grunnenheter. Det skal stilles opp en tentativ prosentvis fordeling av innsats fra de ulike fagmiljøene og fra eventuelle eksterne partnere på dertil utarbeidet skjema som legges ved søknaden.
Ph.d.-programmet er normalt lagt opp med en tre års effektiv forskerutdanningsperiode, herav utgjør opplæringsdelen av programmet minimum 30 studiepoeng.
Doktorgradsutdanningen skal være avsluttet (disputasdato) innen 8 år etter opptak med mindre spesielle grunner til forlengelse foreligger. Permisjoner medregnes ikke i disse 8 årene. Vedtak om at maksimal utdanningstid er overskredet treffes av fakultetet i samråd med grunnenheten. Eventuelle klager på vedtaket må grunngis og sendes fakultetet. Blir vedtaket opprettholdt av fakultetet, oversendes klagen til Universitetsstyret for avgjørelse.
Endringer i forhold til inngått avtale som påvirker gjennomføringen av forskningsprosjektet skal forelegges grunnenhet for anbefaling og sendes fakultetet for godkjenning.
Kandidater som ikke rekker å bli ferdig innen den spesifiserte avtaleperioden må søke grunnenheten om forlengelse av avtalen. Et eget skjema er utarbeidet for dette bruk. Endelig godkjenning av forlengelsen gjøres av fakultetet. Normalt kan inntil to forlengelser innvilges (gjelder ikke forlengelser pga. lovfestede permisjoner).
Kandidater som får barn under utdanningstiden har rett til vanlig svangerskapspermisjon etter gjeldende lover, og avtalen forlenges automatisk tilsvarende permisjonstiden. Kandidater med ekstern arbeidsgiver plikter å påse at fakultetet informeres om permisjoner.
Avtaleperioden kan også utvides for kandidater som i tillegg til forskerutdanningen tar på seg andre faglige oppgaver. Slike oppgaver skal være avklart mellom kandidat, veileder, grunnenhet og fakultetet.
Kandidater med pliktarbeid tilknyttet sin finansieringsordning, kan som pliktarbeid bli pålagt:
De arbeidsoppgaver kandidaten pålegges som pliktarbeid, bør så vidt mulig være meritterende i forhold til senere tilsetting i forsknings- og undervisningsstillinger. Administrative oppgaver bør normalt ikke utgjøre mer enn 10 % av den samlede arbeidstid på årsbasis.
Kandidater som har et lengre utenlandsopphold i tilknytning til doktorgradsarbeidet bør kunne få inntil ett semester fritak for pliktarbeid.
Opplæringsdelen skal være på minst 30 studiepoeng. Prøveforelesning over oppgitt emne kommer i tillegg (se under punkt 12.1). Minst 20 studiepoeng skal være innenfor realfag. I tillegg kan opplæringsdelen inneholde kurs/emner i etikk, vitenskapsteori, formidling eller andre relevante emner. Innholdet av opplæringsdelen må være slik at det sammen med arbeidet med avhandlingen gir den nødvendige faglige bredde og fordypning.
Kursene/emnene som skal inngå i opplæringsdelen må være avanserte emner ved institusjonen, og normalt skal det være ordinære ph.d.-emner (9000-nivå) ved fakultetet.
Alle emner/ kurs som skal inngå i opplæringsdelen må ha en avsluttende vurdering (eksamen med en karakterfastsettelse).
Inntil 10 studiepoeng kan tas som internasjonale forskerkurs eller spesialpensa i form av litteratur- eller metodiske studier som er relevant for forskningsoppgaven.
Internasjonale forskerkurs må være vurdert av fagmiljøet ved UiO i forhold til kursets/emnets faglige nivå, omfang og vurderingsform. Denne vurderingen skal ligge ved søknaden.
Fag som tas i form av spesialpensum skal beskrives på et eget skjema hvor innhold, nivå og omfang av det enkelte spesialpensum er beskrevet tilsvarende emnepresentasjonene på verdensveven. Eksamensformen må angis. Denne beskrivelsen må være godkjent av fakultetet før eksamen avlegges.
Opplæringsdelen må være fullført og bestått i sin helhet før kandidaten kan søke fakultetet om å få avhandlingen bedømt.
Generelt vil fakultetet ikke godkjenne at emner lavere enn 4000-nivå inngår som en del av det teoretiske pensum. Dersom slike emner anses nødvendig som forkunnskaper til andre emner eller forskningsoppgaven, må disse tas utenfor rammen på 30 studiepoeng.
Dersom tidligere avlagte eksamener benyttes som del av det teoretiske pensum, skal det dokumenteres at de er avlagt med tilfredsstillende resultat, dvs. 2.5 eller bedre for emner med tallkarakterer og B eller bedre for emner med bokstavkarakterer.
Eksamener som ved opptak er eldre enn 5 år, kan ikke inngå i opplæringsdelen.
Det forutsettes at emner/kurs som inngår i opplæringsdelen ikke samtidig er del av opptaksgrunnlaget eller inngår i tidligere avsluttede utdanningsenheter.
Dersom kandidaten ikke består en av delprøvene i opplæringsdelen, kan ny prøve avlegges tidligst i det påfølgende semester. Grunnenheten arrangerer ny prøve. Det er grunnenhetenes ansvar å registrere godkjent opplæring for den enkelte doktorgradskandidat.
Grunnenhetenes lokale ph.d.-utvalg anbefaler endringer i opplæringsdelen. Godkjenning gjøres av fakultetet.
Dersom kandidaten ønsker å ta emner før de formelt er tatt opp til ph.d.-programmet, eller de ønsker å ta emner som ikke er en del av godkjent teoretisk pensum, må semesteravgift betales og semesterregistrering og emnepåmelding foretas innen gjeldende frister.
Kandidatene bør kun unntaksvis knyttes til veiledere som ikke inngår i et nettverk av forskere som arbeider med liknende problemstillinger. Hver kandidat knyttes til en veiledningskomité bestående av minst to veiledere. En av veilederne skal oppnevnes som hovedveileder. Fakultetet oppnevner veiledere.
Med hovedveileder forstås den veilederen som har det administrative ansvaret for forskerutdanningen for den aktuelle kandidaten. Normalt vil også hovedveileder ha faglig hovedansvar for forskerutdanningen for kandidaten. Hovedveileder skal komme fra fakultetets grunnenheter eller fra institusjoner godkjent av fakultetet.
Er hovedveileder ikke ansatt ved Universitetet i Oslo, oppnevnes en medveileder som er ansatt ved fakultetet, enten fast eller i en II-stilling.
Medveileder(e) er fagperson(er) som gir veiledning, og som deler det faglige ansvaret for kandidaten.
Samtlige veiledere plikter å holde kontakt med kandidaten og til å holde seg orientert om kandidatens utdanningsprogresjon.
Fakultetet har vedtatt egne regler for ekstern veiledning.
Kandidaten plikter å holde veiledere orientert om progresjonen, herunder forelegge utkast til skriftlige arbeider for veilederne.
Ph.d.-programmet er en ledet doktorgradsutdanning. Dette medfører at kandidaten skal oppholde seg ved universitetet deler av den effektive utdanningstiden, så sant ikke helt spesielle forhold tilsier noe annet (residensplikt). Omfanget av residensplikten skal fremgå av avtalen, og det er veiledernes ansvar å føre tilsyn med at residensplikten overholdes. Fra fakultetets side er residensplikt ønskelig for å sikre en forsvarlig opplæring av kandidaten og for en oppbygging av fagmiljøet.
Det er grunnenhetenes ansvar å følge opp ph.d-kandidatene. Både doktorgradskandidat og hovedveileder skal hvert år utarbeide uavhengige rapporter til grunnenheten, der det redegjøres for kandidatens utdanningsprogresjon. I etterkant av rapporteringen tilbys alle kandidater en samtale med grunnenhetens ledelse. Når grunnenheten har mottatt alle rapporter, sendes en oppsummering til fakultetet. Eventuelle vesentlige avvik fra en kandidats tidsplan og andre spesielle forhold skal spesifiseres i oppsummeringen. Manglende rapportering vil etter 2. gangs purring kunne føre til at kandidaten fratas opptaket.
Doktorgradskandidat og veileder kan ved enighet anmode oppnevnende organ om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt.
Hvis en doktorgradskandidat eller veileder finner at den annen part ikke etterlever sin forpliktelse i henhold til dette reglement, plikter den part som hevder at det foreligger brudd på forpliktelser å ta dette opp med den annen part. Kandidat og veileder skal i fellesskap søke å finne en løsning på den situasjonen som er oppstått.
Hvis en doktorgradskandidat eller veileder finner at den annen part ikke oppfyller sine forpliktelser etter dette reglement, og partene etter drøfting ikke er kommet fram til enighet om hvordan situasjonen skal løses, kan kandidat eller veileder be om å bli løst fra veiledningsforholdet. En anmodning om å bli løst fra veiledningsforholdet skal stiles til fakultetet, men sendes via grunnenhet. Kopi av anmodningen sendes av den part som reiser saken til den annen part.
Beslutningen om å løse doktorgradskandidat og veileder fra veiledningsforholdet tas av fakultetet etter innstilling fra grunnenheten. Grunnenheten foreslår ny veileder som oppnevnes av fakultetet.
Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter i henhold til dette reglement kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved vedkommende grunnenhets ph.d.-utvalg. Avgjørelsen fra ph.d.-utvalget kan påklages til fakultetet.
Frivillig
avslutning
Partene kan, på kandidatens eller de andre parters initiativ, avtale at den organiserte doktorgradsutdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik frivillig avslutning av doktorgradsutdanningen skal det ved egen avtale fastsettes hvordan partene ordner spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater m.v.
Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak.
En eventuell overgang til fri grad (dr.philos.) er å betrakte som frivillig avslutning. En avhandling som er utarbeidet under organisert veiledning i et doktorgradsprogram, kan bare leveres inn til bedømmelse under en fri doktorgrad dersom særskilte omstendigheter tilsier det. En begrunnet søknad må da sendes fakultetet senest ett år etter opptaksdato.
Tvungen avslutning
Fakultetet kan beslutte tvungen avslutning før avtalt tid av den organiserte doktorgradsutdanningen kandidaten er tatt opp til. Slik tvungen avslutning kan besluttes hvis en eller flere av følgende forhold foreligger:
a) Gjentatte og vesentlige brudd fra kandidatens side av informasjons- oppfølgings- eller rapporteringsplikt i henhold til dette reglement.
b) Vesentlig forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må den vesentlige forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv har herredømme over.
c) Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv har herredømme over.
d) Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet.
e) Opptreden fra en kandidat som bryter med den tillit som må foreligge mellom universitet og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av doktorgradsutdanningen.
Vedtak om tvungen avslutning fattes av fakultetet etter innstilling fra grunnenheten.
Dersom doktorgradskandidaten er tilsatt, kan avtalen kun avsluttes dersom vilkårene i tjenestemannsloven er oppfylt.
Avhandlingen kan leveres inn enten i form av en monografi eller i form av artikler som er knyttet sammen til et hele ved en innledning til arbeidet og med et sammendrag av de viktigste resultater og konklusjoner. Sammendraget skal ikke bare sammenfatte, men også sammenstille de problemstillinger og konklusjoner som legges frem i delarbeidene i et helhetlig perspektiv, og på den måten dokumentere sammenhengen i avhandlingen.
Det er en forutsetning for å få avhandlingene bedømt at de sentrale deler av avhandlingen har et kvalitetsmessig nivå som tilsvarer det en finner i internasjonale vitenskapelige publikasjoner innen fagfeltet. Det påhviler kandidat og veileder et ansvar for å ta krav om publiserbarhet med i betraktning ved valg av forskningsprosjekt. I løpet av arbeidet med avhandlingen skal som hovedregel deler av arbeidet sendes inn for publisering i internasjonale tidsskrifter og/eller presenteres på internasjonale konferanser.
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig i sin helhet. Tildelingen av doktorgraden kan kun skje på bakgrunn av materiale som er tilgjengelig i avhandlingen.
Avhandlingen skal, hvis ikke annet avtales på forhånd, skrives på engelsk, og kandidaten skal i tillegg lage en populærvitenskapelig beskrivelse på norsk (eventuelt engelsk hvis kandidaten ikke har norsk som morsmål) som kan brukes i formidlingssammenheng. Den populærvitenskapelige beskrivelsen skal starte med en kortfattet og lett forståelig pressemelding som må være på norsk. Denne kan fungere som en innledning eller et supplement til den populærvitenskapelige beskrivelsen.
Dersom doktorgradsarbeidet er en videreføring av hovedfags/masteroppgaven, kan resultater som fremkom under hovedfags/masterarbeidet inkluderes i doktoravhandlingen, men det skal gå klart fram at resultatene er hentet fra kandidatens hoved/masteroppgave.
Fakultetet har utarbeidet egne regler for bruk av fellesarbeider.
På dette området har fakultetet ikke utarbeidet utfyllende regler og anvender derfor direkte formuleringene fra de sentrale forskriftene.
I Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo, § 9.1 heter det om meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse:
"Veiledere og doktorgradskandidater som er tilsatt ved Universitetet i Oslo har meldeplikt om patenterbare oppfinnelser etter lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere, av 17. april 1970 nr. 21, eller meldeplikt om arbeidsresultater med potensial for næringsmessig utnyttelse etter 'Avtale mellom Universitetet i Oslo og arbeidstaker om overtakelse av rettigheter til arbeidsresultater', der slik avtale er inngått.
Doktorgradskandidater som er ikke er tilsatt ved Universitetet i Oslo har tilsvarende meldeplikt. For doktorgradskandidater med ekstern arbeidsgiver skal meldeplikten forankres i avtale mellom Universitetet i Oslo, doktorgradskandidaten og den eksterne arbeidsgiver. "
I Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo, § 9.2 heter det om bruk av arbeidet: "De deler av doktorgradsavhandlingen som doktoranden alene har opphavsrett til, samt andre faglitterære verk som er resultat av arbeidet med avhandlingen og som doktorgradskandidaten alene har opphavsrett til, kan vederlagsfritt benyttes ved fremstilling av kopier til bruk i universitetets undervisnings- og forskningsvirksomhet. For doktorgradskandidater som ikke ansettes på Universitetet i Oslo, inngås egen avtale som sikrer tilsvarende bruk. Ved slik bruk skal doktorgradskandidaten navngis slik lovgivning og god skikk tilsier."
Senest 3 måneder før planlagt disputas skal grunnenheten motta kandidatens søknad om å få disputere sammen med veileders forslag til bedømmelseskomité. Grunnenheten anbefaler forslaget og sender det til fakultetet for godkjenning av dekanen. Forslaget skal fylles ut på eget skjema og hvert enkelt komitémedlem skal ha fylt ut og undertegnet habilitetserklæringsskjemaet. Disse erklæringene skal ligge ved Bedømmelseskomitéskjemaet når dette oversendes fakultetet. En oversikt over den teoretiske opplæringsdelen skal også legges ved. For de kandidatene som har emner som ikke er tatt ved UiO og/eller har spesialpensa må det legges ved kopi av dokumentasjon på emnene/kursene og at disse er godkjent. Opplæringsdelen må være gjennomført og bestått i sin helhet før søknaden kan sendes.
Når komiteen er oppnevnt av fakultetet, sender grunnenheten ett eksemplar av utkastet til hvert medlem i bedømmelseskomiteen. Dersom avhandlingen inneholder publikasjoner med flere forfattere skal det vedlegges medforfattererklæringer for hver enkelt artikkel.
Til å bedømme avhandlingen og forsvaret av denne, oppnevner Fakultetsstyret, eller den instans styret bemyndiger, etter forslag fra grunnenheten, en komité på minst 3 medlemmer. Forslaget føres på eget skjema, og må inneholde følgende:
Fakultetet informerer grunnenheten om oppnevnelsen, mens grunnenheten informerer kandidaten og bedømmelseskomiteens medlemmer. Grunnenheten skal også påse at bedømmelseskomiteens medlemmer får tilsendt et eksemplar av avhandlingen og en kopi av gjeldende reglement. Komiteen orienteres også om hvilke tidsfrister som gjelder for bedømmelse.
Bedømmelseskomiteen får en frist på 6 uker fra de har mottatt avhandlingen til å avgi en uttalelse og eventuelt komme med forslag til endringer/justeringer av avhandlingen.
Dersom bedømmelseskomiteen finner at avhandlingen kan forsvares uten store endringer, får doktoranden en frist på 1 måned med å innarbeide disse endringene i den endelige avhandlingen. Disputas kan finne sted uten ny behandling av avhandlingen i komiteen.
Dersom bedømmelseskomiteen finner at avhandlingen etter revisjon antas å kunne forsvares, men at det må gjøres større endringer, får doktoranden en frist til å innarbeide disse endringene i den endelige avhandlingen. Fristen skal normalt settes til 6 måneder, men kan settes til opp til ett år. Et slikt krav om revisjon betyr ikke at avhandlingen er refusert, men at komiteen senere må vurdere den reviderte avhandling for å avgjøre om den er verdig til å forsvares for ph.d.-graden.
Dersom bedømmelseskomiteen finner at avhandlingen ikke kan rettes opp innen 6 måneder til 1 år skal den refuseres. Et refusert doktorgradsarbeid kan i omarbeidet form kun innleveres for ny vurdering én gang. Dette kan tidligst skje 6 måneder etter refusering.
Hvis en avhandling leveres inn i omarbeidet versjon for ny bedømmelse, bør minst ett medlem fra den opprinnelige bedømmelseskomiteen delta i den nye komiteens arbeid.
Komiteens endelige innstilling må være fakultetet i hende senest 4 uker før planlagt disputas og den skal inneholde følgende momenter:
Dekanen godkjenner komitéinnstillingen.
Blir avhandlingen godkjent for disputas, skal 50 eksemplarer av avhandlingen være tilgjengelige under disputasen. I tillegg skal 1 eksemplar leveres lokalt bibliotek, 1 eksemplar leveres Fakultetsbiblioteket og 6 eksemplarer skal sendes til Nasjonalbiblioteket avd. Rana. Avhandlingen skal foreligge trykket og offentlig tilgjengelig ved Universitetsbiblioteket senest 2 uker før disputasen.
Doktoranden må videre, senest 4 uker før planlagt disputas, levere grunnenheten en populærvitenskapelig beskrivelse av det utførte arbeidet, samt skjemaet med egenopplysninger.
Senest 2 uker før prøveforelesningen sender grunnenheten melding om når og hvor prøveforelesningen og disputasen skal finne sted sammen med den populærvitenskapelige beskrivelsen og kandidatens egenopplysninger.
Den populærvitenskapelige beskrivelsen skal kunne brukes som pressemelding og i formidlingssammenheng på nettet. Sammendraget leveres elektronisk. Melding til fakultetet om prøveforelesning og om disputas må inneholde nøyaktige opplysninger om sted og tidspunkt for når prøven skal avholdes.
Ved bedømmelse for graden ph.d., skal det inngå én prøveforelesning over oppgitt emne. Prøveforelesningen må være godkjent før disputas kan avholdes.
Grunnenheten arrangerer selv prøveforelesningen og disputasen, men fakultetet sørger for kunngjøring.
Prøveforelesningen skal teste kandidatens faglige modenhet og emnet skal derfor ligge utenfor avhandlingens spesialområde. Prøveforelesningen skal videre teste kandidatens evne til å disponere stoff og tid, og skal vare i 45 minutter. Bedømmelseskomiteen foreslår tema/tittel for prøveforelesningen. Kandidaten gis 10 arbeidsdager til å forberede seg.
Etter prøveforelesningen utarbeider komiteen en innberetning på særskilt skjema. Følgende momenter skal inngå i vurderingen av prøveforelesningen:
Innberetningen skal konkludere med om prøveforelesningen er bestått/ikke bestått.
Dersom komiteen ikke finner å kunne godkjenne prøveforelesningen, får kandidaten anledning til ett nytt forsøk innen seks måneder. Fornyet prøve bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den forrige.
I tilfeller der komiteen underkjenner prøveforelesningen skal komiteens innberetning gi kandidaten klare anvisninger om hvilke forhold som må rettes opp.
Lederen ved grunnenheten leder disputasen. Dersom han/hun er forhindret, kan den ledes av viseleder eller en seniorforsker ved grunnenheten. Kandidatens veiledere eller administrator av bedømmelseskomiteen skal ikke lede disputasen.
Disputaslederen åpner disputasen med en kort formell introduksjon av kandidaten før det redegjøres for oppnevning av bedømmelseskomiteen og for gjennomføring av prøveforelesningen. Deretter presenterer kandidaten sitt vitenskapelige arbeid. Kandidatens redegjørelse skal ikke vare lengre enn maksimalt 45 minutter.
To av bedømmelseskomiteens medlemmer fungerer som opponenter. Den første av opponentene plasserer kandidatens vitenskapelige arbeid inn i en internasjonal sammenheng, før drøftingen av avhandlingen starter og kandidaten gis anledning til å forsvare arbeidet. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, inviterer leder av disputasen øvrige tilstedeværende til å delta i drøftingene.
Tilslutt får doktoranden ordet for en kort takketale, før disputaslederen erklærer disputasen for avsluttet.
Disputasleder gis anledning til, på vegne av bedømmelseskomiteen etter at denne har hatt et kort møte, å informere om utfallet av disputasen etter at forsvaret er avsluttet.
Etter disputasen utarbeider bedømmelseskomiteen en innberetning på særskilt skjema. Innberetningen skal inneholde en vurdering av avhandlingen og forsvaret av denne.
Som karakter på disputas skal bestått/ikke bestått benyttes.
Hvis forsvaret av avhandlingen ikke godkjennes, kan doktoranden disputere på nytt én gang, og tidligst etter seks måneder. Fornyet prøve bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige.
Etter tilråding fra bedømmelseskomiteen avgjør fakultetet om doktoranden kan tildeles graden. Vitnemål/vedlegg til diplom utferdiges av fakultetet. Vitnemålet underskrives av dekanen og fakultetsdirektør og skal inneholde opplysninger om hvilken grunnenhet doktorgradsarbeidet er utført ved, prosjektets fagområde, tittelen på avhandlingen, emne for prøveforelesning og emneliste for opplæringsdelen. I tillegg til vitnemålet får doktoren et diplom som underskrives av rektor og dekanen og overrekkes på doktorpromosjonen (kreeringen)..
Klage på opptak/søknadsbehandling eller godkjenning av opplæringsdelen rettes til det organ som har behandlet søknaden. Dersom det behandlende organ holder fast ved sin tidligere avgjørelse, skal saksgangen være:
a) dersom klagen gjelder vedtak fattet av programrådet oversendes klagen dekanen. Dersom dekanen støtter programrådets avgjørelse, sendes klagen videre til Universitetsstyret
b) dersom klagen gjelder vedtak fattet av dekanen oversendes klagen Universitetsstyret
Fakultetet kan dispensere fra dette programmet i særlige tilfeller.
Dekanen har fullmakt til å godkjenne mindre endringer av dette program. Fakultetsstyret skal orienteres om disse endringene.