Programbeskrivelse

Bakgrunn

Avanserte datamaskiner er idag like viktig for mange fagområder som eksperimentell utrustning i laboratoriet, f.eks. meteorologi, fluiddynamikk, astronomi, faststoffysikk, teoretisk kjemi, havmodeller, oceanografi, seismikk, reservoarsimulering og jordobservasjoner. Kraftige regneressurser er en forutsetning for å drive forskning på disse fagområdene. Både i USA og i Europa antar man at det ligger et stort potensiale i utvidet bruk av superdatamaskiner og høyhastighetskommunikasjon, og det satses store summer på infrastruktur og kompetanseoppbygging knyttet til dette.

Forskningsrådet har via Tungregneutvalget samordnet behovene for superdatamaskiner til værvarsling og teknisk-naturvitenskapelig forskning ved universitetene. Ved å se det nasjonale behovet samlet, har man fått mer ut av ressursene enn om hver institusjon skulle dekke egne behov alene. Tungregningen har vært finansiert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet via forskningsrådene, av industrien og av universitetene selv. Organiseringen har gjort det mulig a utnytte ledig kapasitet utover værvarsling til avansert forskning ved universitetene. Dermed har offentlige midler til værvarsling samtidig gitt norske forskningsmiljøer tilgang til et moderne dataverktøy. Det er inngått driftsavtaler med NTNU/Trondheim, UNIFOB/Bergen Og USlT/Oslo. Disse driftsentrene tilbyr datamaskinressurser, drift og brukerstøtte innenfor tungregning med ulik teknologisk profil: NTNU har en vektormaskin og en massiv parallell-maskin, UNIFOB har en massiv parallell-maskin og USIT har en arbeidsstasjonsklynge og en parallellmaskin. Norge har idag en infrastruktur for tungregning som er på høyde med det som finnes internasjonalt, noe som bør utnyttes i EU-sammenheng. Den raske teknologiutviklingen på feltet krever imidlertid kontinueriige investeringer og oppgraderinger for a kunne opprettholde standarden i årene framover.

Det er derfor en nasjonal oppgave å sikre nok dataressurser til krevende beregninger innenfor teknisk-naturvitenskapelig forskning. Programmet skal videreutvikle de nasjonale tungregneressursene slik at vi opprettholder en internasjonal standard innenfor forskning avhengig av disse. Aktiviteten er fra 1995 organisert som et program i Naturvitenskap og teknologi. Programmet skal ivareta de spesielle behov knyttet til tungregning.

MÅL

Programmet skal tilby kosteffektive tungregneressurser til de tekniske og naturvitenskapelige forskningsmiljøene ved norske universiteter og høyskoler, dekke Det norske meteorologiske institutts behov for regneressurser til operasjonell virksomhet og forskning, samt tilrettelegge for at andre deltagere i programmet skal få utført sine beregninger.

Delmål

Programmet skal:

• Sikre norsk forskning tilgang til tidsmessige dataressurser i et nasjonalt nett slik at Norge kan opprettholde sin plass i den teknisk-naturvitenskapelige forskningsfronten.
• Samordne tilbudene ved universitetene og DNMI for å oppnå en nasjonal gevinst utover det hver organisasjon kan oppnå alene.
• Sørge for kosteffektive tungregneløsninger og at brukeme enklere kan overføres til de mest kosteffektive teknologialternativene.
• Bidra til at det på nasjonal basis utvikles kompetanse i bruk og drift av tungregneutstyr for teknisk-naturvitenskapeiige anvendelser.
• Arbeide for en bredere finansiering av programmet ved å trekke inn nye brukere fra forvaltning og industri.
• Vurdere fremtidig nasjonal organisering av tungregning ved slutten av programperioden.

SENTRALE OPPGAVER FOR PROGRAMSTYRET

Programstyret skal:

• Forestå nasjonal planlegging innenfor tungregneområdet, dvs foreslå finansiering, volum og plan for investeringer og drift av tungregning, og sikre målgruppenes innflytelse over tjenestetilbudet.
• Legge forholdene til rette slik at målgruppen sikres adekvat tilgang til tungregneressursene via høyhastighets kommunikasjon i samarbeid med leverandører av nett-tjenester.
• Forhandle med driftsentrene som leverer tungregnetjenester og i denne forbindelse vurdere muligheten av å sette tungregnetjenester ut på anbud.
• Sørge for en helhetlig overbygning over de ulike driftsentrene slik at tungregneressursene inngår i en nasjonal tungregnepool.
• Fordele regnetiden ved driftssentrene etter vurdering av søknader fra brukerne.
• Sørge for at regnetiden benyttes til kvalitativ god forskning hvor resultatene publiseres i internasjonale tidsskrifter med referee-ordning.
• Gjennomføre tiltak for å flytte applikasjoner til den mest kosteffektive plattform, bl.a. vurdere å innføre en form for prismekanisme for å påskynde flyttingen.
• Utarbeide og årlig oppdatere en status over teknologisk utvikling på området og innarbeide dette i den rullerende handlingsplanen for tungregning.
• Årlig innen 1/12 utarbeide en plan for å nå målene neste år og innen 15/2 avgi årsrapport for året før. Årsrapporten skal rapportere resultater i forhold til mål og oppgaver i programbeskrivelsen. Programstyret skal om nødvendig utarbeide måltall og kriterier for å kunne vurdere måloppnåelsen.

MÅLGRUPPER

Programmet skal sørge for etablering av tilstrekkelige tungregneressurser for følgende målgrupper:

1. Det norske meteorologiske institutt.
2. Forskere ved universiteter og høyskoler som i sin forskning har behov for tungregneressurser til teknisk-naturvitenskapelige beregninger.
3. Målgruppen ønskes i tillegg utvidet med forskere fra andre forskningsinstitutter og brukere (f.eks. SSB, SFT, Havforskningsinstituttet) forutsatt at de bidrar med finansiering.

PLAN FOR GJENNOMFØRING

Programmet skal styres av et programstyre sammensatt av representanter fra universiteter, DNMI, nettsiden, industri og eventuelt nye brukere. I tillegg kan det være aktuelt å opprette egne underutvalg for å bistå programmet i gjennomføringen.