Selv om Forsvaret har vært gjennom 17 år med omstilling og reduksjon, er det ennå ikke i mål. Omstillingen kommer til å fortsette, sier administrerende direktør ved FFI, Paul Narum.

I panelet. Fra venstre; leder for politisk avdeling i Dagens Næringsliv Sverre Strandhagen, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) Nina Græger og administrerende direktør ved FFI Paul Narum. Til høyre; kommunikasjons- og informasjonssjef ved FFI Anne-Lise Hammer.

Av Rune Sævik

Forsvarssjefen legger i høst fram sin Forsvarsstudie 2007 (FS07) om Forsvarets innretning og utvikling på sikt. Administrerende direktør ved FFI Paul Narum sitter i styringsgruppen for forsvarsstudien, og på FFI-FORUM i Oslo Militære Samfund 25. september presenterte han noe av det økonomiske faktagrunnlaget som forsvarsstudien bygger på. Sentrale poeng er:

• Siden 1990 har Forsvaret fått bevilget om lag 30 milliarder 2004-kroner hvert år over Forsvarsbudsjettet. Men dette er for lite til å opprettholde et så stort Forsvar som Norge har i dag. Den nåværende forsvarsstrukturen koster over 4 milliarder kroner for mye.
• Selv om forsvarsbudsjettet fra år til år justeres opp i takt med den generelle prisstigningen i samfunnet (konsumprisindeksen), er ikke dette nok til å opprettholde Forsvarets kjøpekraft. Forsvaret opplever nemlig større prisstigning enn det resten av samfunnet gjør. Dette skyldes delvis forhold som er utenfor Forsvarets kontroll.

– Dette må nødvendigvis føre til at Forsvaret gradvis blir mindre i framtiden, hvis da ikke Forsvarsbudsjettene øker mer fra år til år enn de har gjort fram til nå, sier Paul Narum.

– Sløsing med ressurser Leder for politisk svdeling i Dagens Næringsliv, Sverre Strandhagen, mener Forsvaret i mange år har vært utsatt for slett politisk styring.

– Stortinget har flere ganger pålagt Forsvaret en større struktur enn det er villig til å betale for. Denne underfinansiseringen er systematisk sløsing med ressurser, sa han i sin kommentar til Paul Narums foredrag.

Strandhagen mener underfinansieringen av Forsvaret er et uttrykk for en politisk kultur der alle partier er like gode.

– Forsvarets budsjett og struktur vedtas ikke samtidig, men i to forskjellige proposisjoner. Politikerne kan vedta en forsvarsstruktur i vårsesjonen, men når budsjettene skal vedtas i høstsesjonen, er de ikke lenger villige til å betale for denne strukturen, sa Sverre Strandhagen.

– Milliardkutt er uunngåelig Sverre Strandhagen deler FFI-sjefens syn på Forsvarets framtid: Først og fremst må det kuttes i forsvarsstrukturen for over fire milliarder kroner, slik at Forsvarets størrelse blir i samsvar med forsvarsbudsjettet.

Skal Forsvaret unngå ytterligere kutt, må forsvarsbudsjettet økes mer enn konsumprisindeksen fra år til år, siden Forsvaret altså opplever en kostnadsvekst som er 2-3 prosentpoeng høyere enn konsumprisindeksen. Opprettholdes dagens nivå på forsvarsbudsjettet, det vil si flate budsjetter som kun justeres i takt med konsumprisindeksen, må Forsvaret størrelse reduseres 2-3 prosent hvert eneste år i framtiden.

– Men kan ikke Forsvaret drives mer effektivt?
– Jo, det er fortsatt potensial for kostnadseffektivisering og rettede driftsinnsparinger i Forsvaret, men det er likevel urealistisk å tro at slike tiltak fullt ut kan kompensere for en fortsatt nedgang i kjøpekraften på 2 til 3 prosent per år, sier Paul Narum.

FFI har gitt ut en ny utgave av FFI-FOKUS som utdyper Paul Narums foredrag. Det har fått tittelen "Forsvar koster" og gir en lettlest innføring i temaet forsvar og økonomi.