Den avanserte kirurgiske enheten er en etterspurt kapasitet i Afghanistan. Nå forlenger Norge bidraget i Kabul med en måned.

Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter

FORTSETTER: Den kirurgiske enheten blir stående i Kabul minst en måned til. Her ved anestesisykepleier Jan Åge Hamre. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, FMS.

Opprinnelig skulle det seks måneder lange bidraget bli avsluttet i midten av februar, men etter forespørsel fra Nato har regjeringen vedtatt at enheten blir stående en måned ekstra.

- Kirurgisk enhet har vært høyt verdsatt, og gjort en god jobb i Kabul. Det er en virkelig etterspurt kapasitet, sier Jan A. Olsen i sikkerhetspolitisk avdeling i Forsvarsdepartementet.

Oppfordret av Nato
I forbindelse med overgangen fra International Security Assistance Force (Isaf) IV til Isaf V hadde Nato problemer med å finne en arvtaker til den norske enheten, og ba om at Norge forlenget bidraget til midten av mars.
- Ytterligere forlenging er ikke helt utelukket dersom Nato ber om det, men det krever en ny formell beslutning, sier Olsen.

Den kirurgiske enheten holder til på Kabul International Airport, og er en del av et større tysk feltsykehus. Av de 39 norske som jobber på sykehuset er det mange sivile som har skrevet kontrakt med Forsvaret for dette oppdraget. Dette er for eksempel leger og sykepleiere som til daglig jobber ved sivile sykehus i Norge.
- Det vil trolig bli noen utskiftninger, der de som ikke har anledning til å fortsette vil bli erstattet. Men de fleste vil trolig bli værende, sier Olsen.

Like oppgaver
Den kirurgiske enheten vil fortsette å utføre de samme oppgavene som frem til nå. I første rekke er de akuttsykehus for den internasjonale styrken. I tillegg skal de støtte ISAF i masseskadesituasjoner og behandle diplomater og personell i frivillige organisasjoner. Når de har kapasitet tar de også i mot lokale pasienter.

Enheten har behandlet alt fra byller og brannskader til brokk, blindtarmbetennelse og alvorlige knivstikk-skader.