JÅTTÅ: I forhold til spareåret 2005 blir 2006 et mer normalt år på øvingssiden. – Vi må få mer ut av de midlene vi har, sier operativ sjef, Jan Reksten. God planlegging og strammere kontroll med innholdet i øvelsene sikrer dette.

Av Eirik Hovland og Espen Schiager (foto), Fellesoperativt hovedkvarter

FORNØYD: Operativ sjef og viseadmiral Jan Reksten er fornøyd med at Forsvarssjefen har satset såpass mye på den spisse enden i øvingsprogrammet. Foto: Kim Bjorheim

Den viktigste øvelsen i Forsvarssjefens øvingsprogram blir som vanlig den store vinterøvelsen i Nord-Norge. I år er den kalt øvelse Cold Response. Det er en invitasjonsøvelse, der 11 nasjoner kommer til Norge i mars for å drive vintertrening under realistiske forhold i Troms. Mer enn 10 000 soldater deltar.

– Forsvarssjefen har satt av 250 millioner kroner til øvelsen. Det vil jeg kalle direkte satsing på den spisse enden, sier sjef for Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK), viseadmiral Jan Reksten. Reksten og FOHK er ansvarlig for gjennomføringen av all større øvingsaktivitet Norge deltar i.

Styrer hendelsene
Til tross for den store bevilgningen til denne øvelsen, har sparingstiltak også i år rammet øvingsaktiviteten. Riktignok blir 2006 et mer normalt år enn i fjor, da harde sparetiltak begrenset aktiviteten til det absolutte minimum. Men pengene man har til rådighet må brukes mer effektivt enn tidligere.

– Vi styrer i større grad hendelsene på øvelsene og designer nøye planlagte ”handlinger”, forteller oberstløytnant Jan Østbø, sjef for øvings- og treningsavdelingen ved FOHK.

EFFEKTIVE: Jan Østbø og øvingsavdelingen ved FOHK bruker lang tid på planlegging, men det gir igjen mer effektive øvelser.

Østbø trekker frem den store vinterøvelsen som et godt eksempel:

– Vi har snudd konseptet på hodet. I stedet for å sette opp to likeverdige parter mot hverandre for å krige, lager vi forskjellige utfordringer til styrkene. Det kan for eksempel være demonstrasjoner, masseskader eller en buss som velter under fremrykning. Dette krever mer planlegging, men sikrer at vi får øvd på akkurat det vi trenger. Da bruker vi pengene mer effektivt, fremholder han.

Reksten vil også trekke frem konseptutvikling og eksperimentering med ny teknologi som et viktig ledd i kostnadseffektiviteten.

Stimulerende samarbeid
Mange av årets øvelser involverer andre nasjoner. Reksten synes dette er positivt på flere måter.

– Mange utenlandske styrker trener i Norge på grunn av de gode vinterforholdene. Da prøver vi å kombinere det med våre øvelser, slik at de også får deltatt på dem. Det er for det første nyttig for dem. For det andre er de gode øvingspartnere for oss. Det øker også troverdigheten for å få assistanse fra våre allierte når vi trenger det. I tillegg får vi noen å måle oss mot. Det er en viktig stimulans både for oss og for dem, sier Reksten.

SAMARBEID: Øvingssamarbeid med andre nasjoner er positivt på mange måter. Her nederlandske soldater under en vinterøvelse i Nord-Norge. Foto: Arne Flaaten, Forsvarets mediesenter

Mange av årets øvelser er relatert til Natos relativt nye hurtigreaksjonsstyrke (Nato Response Force, NRF), som skal være klar til å rykke ut på fem til ti dagers varsel. Styrken kommer sannsynligvis hovedsaklig til å delta i fredsoperasjoner. Både Cold Response og marineøvelsen Brilliant Mariner, som delvis finner sted i norske farvann, er relatert til NRF. I tillegg skal Norge delta i øvelse Steadfast Jaguar i Vest-Afrika, som er en kvalifiseringsøvelse for styrken.

– NRF er viktig for Norge fordi Nato er viktig for Norge, sier Reksten.