|
Norsk parlamentsmedlem i Juba
SUDAN: Bli kjent med parlamentet i Sør-Sudan og Daniel Joak – den sudanesiske flyktningen som ble norsk og kom tilbake til Juba som parlamentsmedlem.
Brev fra major Tormod Overland, liaisonoffiser i Sudan.
| | PÅ JOBB: Daniel Joak på kontoret. |
En kveld da to av oss nordmenn som tjenestegjør som liaisonoffiserer i Juba var ute på en restaurant i byen, kom det plutselig en sudaneser bort til oss og sa på klingende norsk: ”Unnskyld, er dere fra Norge?” Vi trodde ikke våre egne ører – noe av det siste vi ventet å treffe på her nede var en sudaneser som snakket norsk!
Det viste seg at sudaneseren het Daniel Joak, og årsaken til at han snakket norsk var at han hadde vært flyktning i Norge i 17 år. Etter at fredsforhandlingene mellom regjeringen i republikken Sudan og Sudan People’s Liberation Army (SPLA) kom i gang i 2002 returnerte han til Afrika og sitter nå som parlamentsmedlem i parlamentet for Sør-Sudan. Som nordmenn fikk vi umiddelbart stående invitasjon til å møte han i parlamentet, en invitasjon vi nylig benyttet oss av.
Når vi ankommer parlamentsbygningen i Juba er det første som slår oss at den må ligge på den beste tomta i byen, på toppen av den åsen som Juba er bygd på, med flott utsikt over slettene nord for Juba. På en høyde like ved ligger gravstedet og monumentet over Sør-Sudans ubestridte leder under borgerkrigen, den nå avdøde John Garang. Parlamentsbygningen ble bygget på starten av 70-tallet, etter at regjeringen i Khartoum i 1972 gikk med på å gi Sør-Sudan selvstendighet, en selvstendighet de beholdt i 13 år før konflikten med regimet i Khartoum brøt ut i full krig igjen. Siden 1985 har bygget ikke vært vedlikeholdt på grunn av krigen, og det er et bygg preget av forfall, men med noen spede forsøk på oppussing som møter oss når vi ankommer.
| | TILBAKE FRA ASYL: Norske liaisonoffiserer besøker parlamentet i Juba, der fire av de 170 representantene er hjemvendt fra utenlandsopphold. |
Det er en smilende Daniel som tar i mot oss og ønsker oss hjertelig velkommen, på tradisjonelt sudanesisk vis. Vi blir invitert med inn på et kontor i nærheten, anbragt i dype skinnstoler og påspandert forfriskninger. Et utall parlamentsmedlemmer strømmer ut og inn og hilser på Daniel og de to fremmede som kommer fra Norge, landet som for alltid vil bli husket for sin aktive støtte til styrkene fra sør (SPLA) under den 20 år lange borgerkrigen. Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp var de eneste utenlandske hjelpeorganisasjonene som var med på å lindre folkets lidelser under krigen, faktisk går Norsk Folkehjelp (engelsk forkortelse NPA - Norwegian Peoples Aid) under betegnelsen Norwegian Peoples Army på folkemunne her nede, på grunn av deres aktive støtte til SPLA. Det som imidlertid opptar alle parlamentsmedlemmer i Juba denne dagen er den ureglementerte pengebruken til regjeringen, Government of Southern Sudan (GoSS), og det diskuteres taktikk for hvordan de skal få kontroll på pengebruken og budsjettene.
Når vi spør Daniel mer om bakgrunnen hans forteller han at han var 25 år da han i 1985 flyktet til Norge via Etiopia og Kenya. Hans kone, fire barn og to brødre bor fortsatt i Oslo, men han har ikke sett de på ett år nå. Det er så travelt her i Juba for tiden, at han ikke har funnet tid til å reise til Norge. Han håper å slå seg opp som forretningsmann, og har allerede kjøpt to tomter i byen der han har planer om å utvikle næringsvirksomhet, samt bygge sitt et eget hus. Han har fra før kjøpt inn 10 telt som han har satt opp på ei tomt i sentrum av byen, og som han nå leier ut for 60 dollar døgnet, mat inkludert, til tilreisende med behov for tak over hodet. Fra Norge har han økonomi og datautdannelse, og det er en engasjert Daniel som legger ut om de mulighetene han ser for regionen. Han lurer imidlertid på hvor det blir av norske investorer. Skal regionen utvikle seg må de få inn frisk kapital og de trenger bistand og fagekspertise på alle samfunnsområder. Alt er blitt ødelagt under krigen og det er vanskelig å finne ut hvor en skal starte gjenoppbyggingen: Helsevesenet er en katastrofe, den offentlige strømforsyningen har brutt sammen, mobilnettet fungerer ikke, veiene er nesten ufremkommelige, de mangler skoler til barna, vannforsyningen har mange steder brutt sammen, og der den fungerer er det kun vann med svært dårlig kvalitet å få tak i. Kloakknettet og de sanitære forholdene er også katastrofalt dårlig.
På spørsmål om hvordan det politiske systemet i Sør-Sudan fungerer forteller Daniel at GoSS består av 25 ministre, mens parlamentet bestaar av 170 parlamentsmedlemmer, hvorav cirka 15 prosent er kvinner. Ambisjonen er imidlertid å komme opp på en kvinneandel på 25 prosent i løpet av de nærmeste årene. Vi får også vite at det er totalt seks parlamentsmedlemmer som har returnert fra diasporaen for å bekle stillinger i parlamentet, fire fra USA, hvorav en kvinne, og en fra New-Zealand, i tillegg til Daniel fra Norge. Parlamentsmedlemmene er fordelt i 17 komiteer og Daniel sitter i komiteen som jobber med menneskerettigheter og humanitærrett.
| | SLETTELANDSKAP: Daniel Joak med utsikt over slettene nord for Juba. |
Etter nærmere en time i Daniels selskap i parlamentet er tiden kommet for å trekke seg tilbake. På vei ut treffer vi nok et par karer som har kjempet med SPLA, og derfor kjenner til historien om Norsk Folkehjelp. Han vil gjerne hilse på nordmenn i Juba. Fra Daniel får vi med et brev som vi blir bedt om å overlevere til familien i Norge, posten bruker tre uker mellom Norge og Juba, og ettersom en av nordmennene skal på leave til Oslo et par dager etter er det lettere å sende post med de. Daniel ber også om at vi må vise bildene vi har tatt av han til familien i Norge, de har som sagt ikke sett han på et år. Vi lover at dette skal bli utført og etter å ha mottatt lykkeønskninger for den lange reisen hjem til Norge, samt ønsket hverandre god påske, går vi hver til vårt. Tjenesten som norsk liaisonoffiser i UNMIS i Juba blir aldri kjedelig rutine, det er sikkert.
|
|
