|
Det handler om å redde liv!
Flere tusen kan takke Luftforsvarets redningstjeneste, 330 skvadronen, for livet. Daglig redder de mennesker til lands og til vanns. Nødvendig trening er avgjørende for de mange utfordringene i det arktiske miljøet på Nordkalotten for skvadronens Banak-avdeling.
Av kaptein Hanne Olafsen, informasjonsoffiser Luftforsvaret (tekst)
Red. anm.: Denne artikkelen er primært laget for lørdagsbilaget til Finnmark Dagblad og sto på trykk 18. mars i år, men vi ønsker også å publisere den i sin helhet på intra/internett.
Med svimlende 1,2 millioner kvadratkilometer ansvarsområde, over tre ganger så stort som fastlandsnorge, har Luftforsvarets redningsskvadron, avdeling Banak, en enorm oppgave. Ofte er Luftforsvarets Sea King-helikopter eneste mulighet for å få frem medisinsk hjelp.
- Vårt ansvarsområde er enormt stort og tilgangen på andre ressurser er begrenset. Avstandene er veldig store, og langt til havs er vi ofte avhengige av å få fylt drivstoff på Bjørnøya, Hopen eller på et kystvaktfartøy for å kunne fly ut til innsatsområdet, sier fartøysjef Olve Arnes, til daglig stasjonert på Banak flystasjon i Lakselv.
| | SJEF I LUFTA: - For luftforsvarets 330 skvadron handler det om å redde liv, sier oberstløytnant Rolf Folland er sjef for redningstjenesten i Luftforsvaret. Siden 1973 har luftforsvarets redningstjeneste reddet/ ytt assistanse til hele 23.000 mennesker! Foto: Luftforsvarets redningstjeneste, avdeling Banak. |
Point of no return
Ansvarsområdet til Luftforsvarets redningsskvadron, avdeling Banak, strekker seg fra Tromsø til Kirkenes og inkluderer også Hopen, Bjørnøya og Svalbardøyene. De eneste treningsturene hvor redningsskvadronen får trent på flyging over virkelig lange avstander, er øvelse "White Angel" hvor destinasjonen er Svalbard. Barentshavet gir værmessige utfordringer. Polare lavtrykk bygger seg raskt opp og kan inneholde et intenst vær som gjør viktigheten for trening i arktiske strøk helt avgjørende. Tilgangen på sikre værmeldinger for Barentshavet er begrenset siden det er få steder som skvadronen mottar sikre værobservasjoner fra.
- På disse oppdragene kommer vi til "Point of no return". Det betyr at vi kommer så langt ut fra land at vi ikke har drivstoff nok til å snu og fly tilbake igjen. Før vi kommer til dette punktet, må vi være sikre på at vi kan lande der vi skal og at motvinden ikke er så sterk at vi ikke klarer å komme oss frem til bestemmelsesstedet, sier fartøysjefen som understreker viktigheten av å ha trent på det som kan forventes på et reelt oppdrag slik at en er best mulig forberedt når situasjonen oppstår.
Lange avstander og voldsomt vær gjør at pasientene ofte blir om bord i helikopteret i flere timer før ankomst til sykehus.
- Dette gjør at mye av den medisinske behandlingen må gjøres underveis før pasienten kommer frem til sykehuset og er i mange tilfeller et spørsmål om liv eller død, forteller Arnes alvorlig.
| | REDDER LIV: Ansvarsområde til Luftforsvarets 330 skvadron avdeling på Banak er svimlende 1,2 millioner kvadratkilometer, over tre ganger så stort som fastlandsnorge. Foto: Luftforsvarets redningstjeneste, avdeling Banak. |
Store utfordringer
Redningsskvadronen har krav til et visst antall treningstimer hvert år, og da er det naturlig at disse timene fordeles på hele ansvarsområdet slik at en kan bli kjent i terrenget og for å kunne være best mulig forberedt på de krevende oppgavene som Barentshavet kan gi. Så nært Nordpolen er utfordringene mange. På fastlandet mottar Sea King-helikopteret regelmessig væroppdateringer, men på Nordkalotten over enorme havflater hvor det er langt mellom bosetningene, er det ingen som kan rapportere om været like ofte. Uforutsette ting kan dermed dukke opp. Det kreves en utvidet og mer detaljert planlegging av hvert enkelt oppdrag enn ellers. Da først og fremst med tanke på drivstofforbruk og alternative landingsplasser. I de nordlige havområdene kan en heller ikke, på grunn av rekkevidden, bruke en radio av den typen som lufttrafikktjenesten bruker på fastlandet. Alternativet for redningshelikopteret er da høy frekvensradio, men den igjen er avhengige av visse atmosfæriske forhold.
- Vi har nå fått satellittkommunikasjon om bord i Sea Kingen og det er et kjærkomment bidrag. Å ha kommunikasjon mens vi flyr går også mye på egen sikkerhet - får vi et problem med helikopteret som innebærer at vi må lande på havoverflaten må noen vite nøyaktig hvor de kan finne oss. Til tross for godt sikkerhetsutstyr er det begrenset hvor lenge en kan overleve i det kalde Barentshavet, understreker fartøysjefen.
Tilstedevakt redder liv
Det har vært mye skriverier i media om tilstedevakt og det er noe som naturlig nok også opptar skvadronen. Det innebærer at hele besetningen oppholder seg på basen når den har vakt. I dag er det kun Luftforsvarets flystasjon på Sola ved Stavanger, en av i alt fem baser, som har denne ordningen. Der har gjennomsnittstiden gått ned fra cirka 35 til 11 minutter fra alarmen går til besetningen er i lufta. Dette er dyrbare minutter.
- Utfordringer i nær fremtid er innføring av tilstedevakt på samtlige baser. Tilstedevaktordningen vil tilføre tjenesten ytterligere profesjonalitet og raskere reaksjon, som vil kunne redde liv, sier oberstløytnant Rolf Folland, sjef for Forsvarets 330 skvadron.
- Utfordringer i et lengre perspektiv, er innføring av nytt helikopter som arvtaker etter Sea King-helikopteret, sier Folland. Det begynner å haste med å ta en beslutning.
| | EKSTREMVÆR: På vei til Svalbard mellomlander redningshelikopteret på øya Hopen som ligger midt mellom fastlandet og Svalbard, og det er ikke uvanlig med 20 minusgrader, 45 knops vind (ca22m/s) og dårlig sikt. Været på Svalbard kan være enda dårligere slik at Sea King-besetningen må snu nesa hjemover igjen. Likevel gir været dem god og nødvendig trening. Foto: Luftforsvarets redningstjeneste, avdeling Banak. |
Kritiske minutter
Besetningen består av seks mann, det betyr tolv øyne som effektivt kan lete under søksoppdrag. Erfaringsvis er det ofte det som er avgjørende om en person blir funnet eller ei. Det er ofte mer tidkrevende å få mannskaper på bakken inn i et søksområde. Helikopterets størrelse betyr kapasitet til å ta med flere pasienter og besetningen på seks kan bistå med medisinsk nødhjelp hvis det kreves. Hvis pasienten skulle vært hentet med bil, snøscooter, firehjuling eller lignende som ofte er realiteten i Finnmark, ville det i mange tilfeller tatt altfor lang tid og pasienten overlever ikke. Sea Kingen er i lufta på kort tid og kan lande tilnærmet hvor som helst, noe som er en trygghet for de som bor i vårt nordligste fylke og avgjørende i mange tilfeller for innbyggerne som trenger medisinsk behandling raskt.
- Det handler om å redde liv! En nødvendig konsekvens av dette er at tjenesten kontinuerlig må holde en høy faglig standard. Det vil si en tjeneste med klare ansvarsforhold, hensiktsmessig organisering, innarbeidede rutiner og gode tekniske løsninger. Den akuttmedisinske beredskapen må gi et mest mulig likeverdig tilbud til hele befolkningen, underforstått at man tar hensyn til at bosetningen i deler av landet er spredt og at det er varierende avstand til spesialiserte helsetjenestetilbud. Dette er ressurskrevende, både økonomisk og personellmessige. Det er derfor naturlig at også redningstjenesten kontinuerlig evalueres med fokus på oppnådd effekt opp mot bruk av økonomiske og personalmessige ressurser. Luftforsvarets faglige nivå og solide erfaring med denne type virksomhet gjør at Norges redningshelikoptertjeneste anses å holde svært høy faglig standard, sier luftforsvarets 330 sjef, Rolf Folland.
Det handler om å redde liv
Folland mener at forutsetningen for optimalt lagarbeid er at man kjenner hverandre godt og at samtrening i en atmosfære må være preget av åpenhet og tillit.
- En setning som står langt fremme i min bevissthet er ”Ingen bryr seg om hva du sier før de har sett at du bryr deg om dem”. Dette er sentralt for oss som skal prestere optimalt i ekstreme situasjoner. Et element i denne sammenheng er begrepet kollegastøtte. En type ivaretakelse skapt i felleskap og forankret gjennom nedfelte prosedyrer. Det handler om å vise allmenn medmenneskelighet, skape dialog og nødvendig trygghet. Elementer som er like viktige internt på skvadronen som eksternt i forhold til de vi møter i vårt virke. Hvis man krydrer dette med krystallklare faglige krav, engasjement, tilstedeværelse og litt raushet så blir resultatet bra. Da er forutsetningen absolutt til stede for å lykkes mot felles mål. For luftforsvarets 330 skvadron handler det om å redde liv, understreker oberstløytnant Rolf Folland.
Siden 1973 har luftforsvarets redningstjeneste reddet/ ytt assistanse til hele 23.000 mennesker!
Om Luftforsvarets redningstjeneste:
330 skvadron opererer Sea King redningshelikopter. Personellet har samme grunnutdanning som de øvrige flybesetningene i Luftforsvaret. En Sea King-besetning består av fartøysjef, andreflyger, systemoperatør, maskinist, redningsmann og anestesilege. 330 samvirker også med Forsvarets spesialstyrker og samarbeider med politiet ved anti-terroroperasjoner.
Skvadronen har avdelinger i Banak, Bodø, Ørland og Sola, samt et detasjement ved Rygge flystasjon. Fagmyndighet for redningshelikoptertjenesten i Forsvaret er Luftoperativt inspektorat (LOI). Skvadron har som hovedoppgave å gjennomføre søk-, rednings- og ambulanseoppdrag i norsk ansvarsområde. Det er til enhver tid fem Sea King redningshelikopter på beredskap i Norge.
Alle skvadronens beredskapshelikoptre er til enhver tid kommandomessig underlagt hovedredningssentralene for henholdsvis Nord- og Sør-Norge som på vegne av Justisdepartementet koordinerer og organiserer redningstjenesteinnsatsen.
2005 – Luftforsvarets redningstjeneste 330 skvadron:
| Antall oppdrag totalt |
Avdeling Banak |
| 1.038 |
160 |
|
|
