|
Operasjon "Rød boks" i Basra
BASRA, SØR-IRAK: Det finnes ennå store mengder håndvåpen blant irakere som det fryktes skal bli et problem. Derfor ble en britisk patrulje søndag sendt ut på jakt etter en mistenkelig container i en av bydelene, og Forsvarsnett fikk være med.
Av Jahn Rønne og Torbjørn Kjosvold (foto), Forsvarets mediesenter
TAMPEN BRENNER: Patruljen fant containeren de hadde fått tips om kan inneholde våpen. Som avledningsmanøver stanset den langt unna og lot muntre unger strømme til.
Vi møter fenrik Guy Selway inne i Camp Stephen, et kompanikvarteret til det britiske Queens Lancashire Regiment i Basra. Han er patruljeleder og skal ut med tre kjøretøyer i en av bydelene som regimentet har kontroll med.
- Oppdraget går ut på å lokalisere en rød container hvor vi har mistanke om at det skjuler seg mye våpen, forteller fenrik Selway.
I første omgang skal de finne den, merke seg posisjonen og ta bilde av den, men uten at irakerne får mistanke om at det er det de gjør.
Uten hjelm og vest
De tre bilene gjør seg klar med hver sine førere, vognkommandører og geværmenn. Ingen av dem har hjelm eller skuddsikre vester. I dagslys virker det altfor provoserende på sivilbefolkningen. Forsvarsnett lar også sin medbrakte alfa-pakning ligge i ro. Porten til leiren åpnes. Kjøretøyene ruller ut på gaten. Etter noen kvartaler kommer vi inn i en hovedgate med tett trafikk. Britenes kolonne glir lett inn i trafikkmønsteret og snor seg mellom busser, drosjer og personbiler og svinger utenom en enorm kø foran en bensinstasjon.
NYSGJERRIGE: Lokalbefolkningen var nysgjerrig da den britiske patruljen rullet forbi, men det var stort sett bare blide ansikter å se.
Geværmennene står med våpen i halvstilling og kikker rundt seg. Noen av bilene de passerer tuter og sjåfører nikker anerkjennende. Langs fortauene høres muntre rop fra unger – og det vinkes. Ingen ser ut til å ha noe i mot patruljebilene med britiske soldater. Britene vinker tilbake.
Tiljublet
Vi svinger inn i et boligområde – ikke av det mest fasjonable slaget, men dette er heller ikke slummen. To av kjøretøyene parkerer ved fortauet. Det tredje fortsetter langs noen sideveier. Patruljefører konfererer over radio. På den andre siden av gaten, bak en lav mur, strømmer det til barn og voksne. De roper og vinker. Fortsatt bare blide ansikter å se. At britene bærer våpen ser ikke ut til å affisere dem.
Modig gutt
En liten gutt, kanskje åtte - ni år – med briller, kommer langs fortauet. Han ser interessert opp på britene. Armen hans beveger seg og en pistol kommer til syne – en lekepistol.
Nølende retter han den mot patruljebilene, men tar seg i det. En av sjåførene vinker på ham – blidt, og gir tegn til at han vil studere leken hans. Gutten holder den frem, men slipper den ikke.
- FÅR DEN IKKE: Den irakiske gutten våget å vise frem lekepistolen, men lot ikke sjåføren få holde den.
Videre inn i boligkvarteret fortoner det seg som rene parademarsjen. Unger og voksne løfter hender oppmuntrende. Iblant ser vi voksne ansikter med mer avmålte uttrykk, men ingen åpenbar fiendtlighet.
- Vi har inntrykk av at befolkningen i hovedsak er positive til oss, forklarer fenrik Selway etter at runden er over.
– Men folk begynner å bli utålmodige. De forventer at forholdene i byen skal endre seg raskt – at hver av dem skal få bedre levekår.
Rød container
I det kjøretøyene runder et hjørne, etter å ha kjørt et stykke til, ser vi den. Langt nede i veien står en rød container, halvveis inne på en tomt. Det er ikke noe uvanlig syn. Det finnes flere røde containere i byen.
Britene parkerer umiddelbart for ikke å være for nær. Det tredje kjøretøyet i patruljen kommer fra motsatt kant.
Britene blir nok en gang omringet av muntre unger.
Vellykket oppdrag
- Oppdraget var vellykket, konstaterer patruljeføreren tilbake i leiren. Nå vet vi det vi skal, og gir informasjonen videre. Containeren vil bli overvåket. Dersom noen kommer for å hente våpen, vil de bli tatt hånd om.
- Det er dessverre noen gjenger med kriminelle som opererer i byen. Det prøver vi å få slutt på, forteller han.
OPPDRAG UTFØRT: Fenrik Guy Selway kan konstatere at oppdraget ble utført etter planen. Han føler seg stort sett trygg der han opererer i Iraks nest største by, Basra, med ca 1,5 millioner innbyggere.
Vil rette opp mangler
Patruljen som Forsvarsnett fikk være med på er ikke av det vanlige slaget. Normalt foretar britene fotpatruljer for å ivareta sikkerheten. I tillegg er det satt opp sjekkposter i byen som bemannes av irakere, men under veiledning fra britene.
Den største trusselen føler de når de er ute på patrulje til fots, og de kommer over tyver som prøver å slåss med dem.
I tillegg til å ivareta sikkerheten for dem selv har regimentet til oppgave å se til at Basra kommer på fote igjen. Både strøm- og vannforsyning er mangelfull.
Fenrik Selway har ikke selv oversikt over samarbeidet som innledes med nordmennene, men sier at all hjelp og støtte fra Norge og andre bidragsland vil være kjærkommen. Det viktigste er å få gjort noe for befolkningen.
|
|
