|
- Sisuene har taklet Irak-klimaet bra
SHAIBA, IRAK: På det norske verkstedet i Irak er det alltid travelt. Nå er det Sisu-ene som får en overhaling. De pansrede personellkjøretøyene har klart seg bedre enn ventet, ifølge fenrik Geir Ove Vollebæk.
Av løytnant Kjetil Eide (tekst og foto), presse- og informasjonsoffiser, Irak II
SOLIDE KJØRETØY: Fenrik Geir Ove Vollebæk forteller at det har vært liten slitasje på Sisu-ene i Irak.
- Vi var spente på hvordan Sisu-ene ville klare seg i det ekstreme klimaet her. Generelt har vognene klart seg veldig bra i forhold til det vi hadde trodd, sier fenrik Geir Ove Vollebæk på det norske verkstedet i Irak.
Sammen med kollegaene i trentroppen i Norwegian Engineer Squadron gjennomfører han service på den åttende av de i alt ti pansrede personellkjøretøyene nordmennene har i styrken. Bortsett fra en oljelekkasje i navet – som sitter på enden av drivakslingen, og en skeiv aksel, var Sisu-en ”Hel” i god stand. Ifølge guttene på verkstedet har det vært gjennomgående for kjøretøyene.
- Jeg var 13 måneder i Kosovo. Der hadde vi generelt tre navlekkasjer på hver vogn. Her har vi hatt fire-fem totalt. Det er riktignok fine rette veier her, men jeg var bekymret for hvordan varmen og alt støvet ville slite på dem. Det er mye fintfølende elektronikk på vognene. Men de har klart seg godt, sier Vollebæk.
Selv har han valgt å ta siesta i dag fra lunsj klokken tolv, til tre om ettermiddagen. Den høye temperaturen om dagen gjør at flere på verkstedet velger å ta siste økt på kveldstid.
Nærmer seg 50 grader
- De siste dagene har det vært oppimot 50 grader. Vi gjennomfører mye tungt arbeid, og må ligge en del inne i vognene. Der blir det ekstremt varmt. Effektiviteten og arbeidslysten blir vesentlig høyere utpå kvelden, etter at temperaturen har falt 10-15 grader, sier han.
Kollegaen, fenrik Kristoffer Bergan, valgte heller å få unnagjort arbeidet om dagen. Men det er ikke alltid at det betyr fri om kvelden. Ofte har kveldene blitt avbrutt av ekstraoppdrag som har kommet inn, gjerne i de siste timene før midnatt.
MYE JOBBING: Fenrik Kristoffer Bergan har ingenting i mot å jobbe utover kvelden og natta en gang i blant.
- Det har hendt at vi har fått inn kjøretøy utpå kvelden, som de har oppdaget skader på, og som de har trengt til oppdrag morgenen etter. Da jobber vi gjerne til neste morgen. Men det er en del av jobben, sier Bergan.
Avveksler med sikringsoppdrag
Ingen av de to har noe i mot å trø til litt ekstra innimellom. Oppdraget har hovedfokus. Det er derfor de er i Irak. Det gir god motivasjon å vite at kjøretøyene skal benyttes til arbeid som kommer sivilbefolkningen til gode. Innimellom har de også selv vært med ut på oppdrag, oftest ved å avgi mannskap til sikringstroppen Sting.
- Det er godt å få litt variasjon i hverdagen, og komme seg ut og få sett litt. Ikke minst er det fint å få hjelpe til ute der hvor vi selv kan se effekten av det norske ingeniørarbeidet. Det blir tydelig verdsatt av folk, sier Bergan.
- Det er en av fordelene med å jobbe i Hæren. Selv om du er fagmann, så har alle et felles grunnlag – vi er soldater. Det er fint å få muligheten til å gjøre noe annet av og til. For det ville jo vært kjedelig å komme tilbake til Norge etter et halvt år i Irak, og så bare ha sett innsiden av et verksted, utfyller Vollebæk.
FORBEREDER AVREISE: Utenfor verkstedet gjøres konteinere klare til vask og desinfisering. Det må være gjort før de lastes på frakteskipet og bringes til Norge.
Alltid noe å gjøre
Trentroppen har også støttet maskin- og konstruksjonsstroppen, hovedsakelig med sveising og skjærebrenning ute på enkelte oppdrag. I tillegg står de på beredskap som sikringsstøtte for sanitetstroppen. Dersom sanitetstroppen blir kalt ut, skal de få på seg klær og soldatutrustning, og stå klar til eskorte i hovedporten i løpet av et kvarter.
- Her er det alltid noe å finne på. Hvis du kjeder deg så er det din egen feil, mener Bergan.
Etter at alle Sisu-ene har fått service, gjenstår et omfattende arbeid før den norske styrken kan trekke seg ut. Det skal skje tidlig i juli. Innen den tid skal materiellet vaskes, desinfiseres og telles.
- Nå venter vi i spenning på om verkstedteltet skal rives eller om vi får lov til å gi det bort. Vi håper jo å få gi bort mest mulig, smiler Vollebæk.
|
|
