|
Utvikler nytt sanitetskonsept
HAAKONSVERN: Torun Utkilen (41) er den første sanitetsoffiseren på KNM Fridtjof Nansen. Frem til overleveringen kommende høst skal hun utvikle et helt nytt sanitetskonsept for de nye fregattene.
| | UTVIKLER NYTT KONSEPT: Torun Utkilen gleder seg til å gå om bord på KNM Fridtjof Nansen. |
Tekst og foto: Lars Andre Flaten
- Jeg skal være med på utformingen av et helt nytt sanitetskonsept til en helt ny fregattklasse. Det er ikke ofte at Norge investerer i nye fregatter, derfor er det veldig spennende å få være med på dette. Jeg ser spesielt frem til at vi skal ta i bruk fartøyene og se hvordan alt vi planlegger vil fungere i praksis, forteller kapteinløytnanten.
Utkilen ble ansatt i mars og har benyttet det siste halvåret til å undersøke sanitetskapasiteten på de nåværende fregattene i Oslo-klassen. Hun seilte blant annet med KNM Bergen under øvelser i høst.
- En veldig lærerik opplevelse. Det er mye bra på de nåværende fregattene som vi kan ta med oss videre, forteller hun.
Mer sanitetspersonell
Utkilen påpeker at sanitetsforholdene på den nye fregattklassen vil få et stort løft i forhold til de nåværende fregattene.
- På dagens fregattene har det vært vanlig å ha en lege, en sykepleier og en sanitetsassistent om bord. De nye fregattene vil få langt mer personell. Saniteten vil bestå av en sykepleier som også er personelloffiser, en vernepliktig lege, en matros sanitetsassistent som er helt dedikert til sanitetsoppgaver og en vernepliktig sanitetsassistent. I tillegg vil det være to redningsmenn og to andre matroser med andre primæroppgaver, men som vi kan trekke inn ved behov, forklarer hun.
Som sanitetsoffiser og sykepleier er Utkilen fartøyets øverste sanitetsansvarlig. Hun har ansvaret både for undervisning og å holde mannskapet på det nivået de skal. Det medisinske ansvaret står den vernepliktige legen for.
- Forsvaret innførte et felles nivåinndelingssystem for sanitet i juni i år. Kort forklart er det et rangeringssystem basert på kunnskaper. På rekruttskolen lærer gastene nivå én, og på fartøyene skal mannskapet kurses opp til nivå to.
Gir større kapasitet
- I tillegg er sanitetslokalene mye bedre på de nye fregattene. Vi får et hospitalområde som er lokalisert til akterdekk. Veldig strategisk plassert med tanke på evakuering av pasienter. Helikopterdekket er for eksempel rett i nærheten, forklarer Utkilen.
- Dette området består av til sammen fire rom. Først har vi legekontoret der legen foretar sine daglige gjøremål. Videre har vi et behandlingsrom der vi kan undersøke og behandle pasienter. Vi har tilgang til avansert utstyr som røntgen og telemedisin. Vi kan for eksempel ta et bilde av et brudd, sende det til Haukeland sykehus og motta instrukser fra dem om hva vi må gjøre.
- Sykelugaren består av fire senger der to av dem er klargjorte intensivsenger og to andre klappsenger som kan tas i bruk etter behov. Disse gir oss gode behandlingsmuligheter. Til slutt er det et lager, forklarer hun.
Følger med i utviklingen
Det er ikke tilfeldig at Sjøforsvaret fokuserer så mye på utviklingen av sanitetsberedskapen på de nye fregattene.
- Sjøforsvaret må ha en sanitet som er i stand til å gi mannskapet den helsetjenesten de fortjener. Vi har færre fartøyer og færre folk. Det investeres mer i den enkelte. Å holde folk funksjonsdyktig er derfor svært mye viktigere enn tidligere, forteller kommandør Jan Sommerfelt-Pettersen, sjefen for Saniteten i Sjøforsvaret.
- Dagens kapasitet ble utarbeidet på 1960-tallet. I forhold til medisinens status for over 40 år siden, var Oslo-klassefregattene bra. Det har skjedd svært mye med moderne medisin både innenfor og spesielt utenfor sykehus. Ambulansetjenesten er radikalt forbedret, luftambulansetjeneste er tilkommet og redningstjenesten er profesjonalisert – for bare å nevne et par ting. Saniteten på et krigsskip må være god, ja, den skal være bedre enn det meste sivile når vi tar risiko og oppdrag i betraktning, avslutter kommandør.
|
|
