|
Nye utfordringer - nytt forsvar
De endrede sikkerhetspolitiske rammebetingelsene virker som en katalysator for omstillingen, var en av påstandene under et seminar der morgendagens norske forsvar stod i fokus.
Av Frank Rosvoll, Forsvarets mediesenter
- MAKTA RÅR: Bruk av væpnet makt er tilbake som en realitet, sa Bård Bredrup Hansen i FD om internasjonal politikk.
Det var organisasjonen Folk og Forsvar som hadde invitert aktører fra politikken og folk fra forsvarsmiljøene til seminar i Oslo for å diskutere morgendagens forsvar og forhold som påvirker det.
Rolf Tamnes, direktør for Institutt for forsvarsstudier, sa at Nato fortsatt vil være en viktig forsvarspolitisk arena, og i økende grad for utvikling av doktriner, kompetanse, og som et transatlantisk rammeverk for ad hoc operasjoner.
- Vi vil få mer av typen "koalisjoner av villige", varslet Tamnes.
Han sa også at EU får økt betydning ettersom organisasjonen nå satser på å stable et praktisk forsvarssamarbeid på beina. Tamnes la ikke skjul på at han mener Norge, av forsvarspolitisk grunner, fortsatt bør ha en transatlantisk orientering.
- Det bør være forholdsvis ukomplisert for Norge å følge hegemonimakten, sa Rolf Tamnes, som med det mener supermakten USA.
En uoversiktlig verden
- Bruk av væpnet makt og krig er tilbake som en realitet, fastslo Bård Bredrup Knudsen, direktør i Forsvarsdepartementet (FD). Nato, med økt fokus på "out-of-area"-operasjoner, forblir hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk. At Norge deltar med styrker i internasjonale operasjoner har kommet for å bli, sier Bredrup Knudsen.
- Totalitære regimers sikkerhet må kunne vike for hensynet til menneskerettighetene, slik vi blant annet så det i Kosovo, sa han, og konkluderte med at dette får betydning for hvilke oppgaver det norske forsvaret får i fremtiden.
Diffuse trusler
Direktøren i FD skisserte det nye trusselbildet, hvor geografisk avstand er mindre viktig, hvor truslene er mer diffuse, og hvor ikke-statlige aktører kombinert med masseødeleggelsesvåpen bidrar til ytterligere usikkerhet.
- Skillet mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet er ikke hva det var. Vi blir kanskje nødt til å gripe inn oftere. Forsvaret må videreføre og styrke evnen til å justere sin virksomhet, og ta en større rolle for samfunnssikkerheten, inkludert forebygging og bekjempelse av terror og støtte til sivile myndigheter.
Legalt eller legitimt
Bredrup Knudsen ga også signaler om hvilken legitimitet internasjonale operasjoner må ha for at norske styrker skal kunne delta. Han sa at det finnes et skille mellom legalitet og legitimitet. Legalt er det, ifølge ham, når folkeretten følges, politisk og moralsk legitimitet kan det være selv om militær makt ikke er godkjent av FN, sa Bredrup Knudsen.
- Bare unntaksvis må norske styrker delta i operasjoner som ikke følger folkeretten, det vil si er godkjent av FN. I utlandet må norske styrker kun delta i en internasjonal sammenheng, sa han.
Kvalitet, ikke kvantitet
Generalløytnant Svein Ivar Hansen fra Forsvarets overkommando fulgte i sitt foredrag opp med at deltakelse i internasjonale operasjoner alltid må være basert på politiske vurderinger, og at ansvaret forankres hos de politiske beslutningstakerne. Hansen sa at omstillingen av Forsvaret må fortsette med full kraft.
- Fremtidens forsvar er moderne, fleksibelt, deployerbart, og i stand til å løse flere og sammensatte oppgaver. Ikke minst er det mindre i volum og mer rettet mot internasjonalt engasjement.
Viktig leverandør
Generalløytnanten gjorde et poeng av at Norge fortsatt er strategisk viktig i internasjonal sammenheng. Han viste blant annet til Norge som leverandør av strategisk viktige varer innen energi og næringsmidler, i en verden hvor vareknapphet kan oppstå. Det får betydning for de oppgaver Forsvaret fortsatt må ivareta i kongeriket. Hansen manet også til fortsatt solidaritet med alliansen, Nato.
- Vi må stille opp, vise vilje og troverdighet. Det er slik vi sikrer at en eventuell motstander kan regne med at en konflikt eskaleres, skulle det komme en trussel mot vår sikkerhet, sa generalløytnant Hansen.
|
|
