Det må innføres en ny befalsordning som er bedre tilpasset fremtidens forsvar. Mange offiserer kan bli tilbudt kontrakt om arbeid i Forsvaret til de har fylt 35 år. Så bør de begynne en sivil karriere.

Av Christian Bugge Hjort, Informasjonssjef MFU

Forsvarssjefen vil legge ned dagens befalsskoleordning, og heller ha en befalsutdanning som er felles for alle. Illustrasjonsfoto: Torgeir Haugard, FMS.

Dette er en av de foreløpige konklusjonene som Forsvarssjefen og styringsgruppen for Militærfaglig utredning har landet på og som nå blir gjenstand for debatt i Forsvaret. Forsvarssjefen skal overlevere sin militærfaglige utredning (MFU) til statsråden 8. desember, men før dette ønsker Forsvarssjefen en mest mulig åpen, inkluderende debatt. MFU vil være det fagmilitære innspill til Forsvardepartementet om fremtidens forsvar. Regjeringen skal legge fram et langtidsdokument om Forsvaret for Stortinget neste år.

Ny befalsordning
En ny befalsordning er nødvendig for at Forsvaret skal få en alderssammensetning i befalskorpset som er tilpasset de faktiske behov. Det såkalte Røksund-utvalget har påvist at det med dagens ordning vil være mangel på erfarent troppsbefal, blant annet til soldatopplæring. I fremtidens forsvar vil antall stillinger i stab bli redusert. Derfor må det også bli færre eldre offiserer – eldre både mht alder og grad.

Den modellen Forsvarssjefen kommer til å gå for i Militærfaglig utredning, vil få konsekvenser for utdanning og disponering av offiserene – og de avansementsmulighetene de blir tilbudt.

Styringsgruppen for MFU ønsker ikke å innføre et underoffiserskorps i Norge. Gruppen vil derimot at Forsvaret inngår kontrakter med dem som har gjennomgått grunnleggende befalsutdanning. Kontraktene innebærer at offiserene fyller aktuelle stillinger i Forsvaret inntil ca. 35 år. Graden er knyttet til stillingen.

35 år er satt som grense for at offiserene skal kunne begynne en sivil karriere på et tidspunkt der de vil være attraktive i arbeidsmarkedet. Styringsgruppen mener ordningen må gjøres tiltrekkende, for eksempel med sluttvederlag eller utdanningspakke.

De som ønsker en livslang offiserskarriere i Forsvaret, må ha gjennomført krigsskoleutdanning. Forsvarssjefen mener det også her må være Forsvarets behov som skal være styrende: Fullført krigsskole og plikttjeneste gir ikke automatisk fast ansettelse. Forsvaret vil ansette så mange som det faktisk er behov for.

Offisersutdanning
Forsvarssjefen foreslår å legge ned dagens befalsskoleordning. Han vil ha en ny grunnleggende befalsutdanning som skal være felles for alle. En tre måneders grunnopplæring skal sikre en teoretisk plattform. Resten av befalsutdanningen skal foregå ute ved avdeling i forsvarsgrenen. Spørreundersøkelsen fra 6. divisjon indikerer et godt rekrutteringspotensiale ved denne utdanningsmodellen.

Styringsgruppen for MFU går inn for en treårig gjennomgående krigsskole. I prinsippet mener gruppen at det beste vil være én krigsskole i hver forsvarsgren. Det vil blant annet være avhengig av hvor mange som skal gå på krigsskole. Antall krigsskoleelever vil være et resultat av hvilken struktur Forsvaret får. Forsvarssjefen mener dessuten at de som skal ta krigsskole, ikke bør være noe særlig mer enn 25 år.

Han mener også at offiserer bør ta stabsskolen tidligere i karrieren enn i dag. Offiserene bør være rundt 35 eller yngre når de er studenter på en toårig stabsskole. I dag er alderen i Norge ca 40 år i snitt. 3-årig KS skal gi Bachelor-grad, mens Stabsskolen skal kunne tilby mastergrader.

Allmenn verneplikt
Prinsippet om allmenn verneplikt bør stå fast, mener Forsvarssjefen. Det vanlige bør være 12 måneders førstegangstjeneste, 4-6 måneder for Heimevernet. Rekruttering til befalsutdanning skal foregå under førstegangstjenesten. Dermed vil den bli viktigere enn noen gang. Også flere vil bli vervet til tjeneste etter førstegangstjenesten.

Som en følge av dette vil styringsgruppen foreslå at sesjon også skal omfatte kvinner, for å sikre at andelen kvinner i Forsvaret fortsetter å øke.

Forsvarssjefen ønsker at Forsvarets behov skal avgjøre hvor mange som blir kalt inn til førstegangstjeneste. Det vil trolig bety færre vernepliktige. Til gjengjeld blir det viktig at de som gjennomfører tjenesten, både er dyktige og motiverte. For at førstegangstjenesten skal bli mer attraktiv, foreslår styringsgruppen at det settes inn statushevende tiltak som monner. Den tenker da særlig på økonomiske tiltak, for eksempel en dimisjonsgodtgjørelse som blir betydelig høyere enn i dag.