Inge Solheim fra Otta har nettopp gjennomført årets trening i HV-05 på Dombås. Solheim er polfarer med erfaring fra Nordpolen, Svalbard, Sibir og Grønland og er vant til ekstreme temperaturer som lang overgår milde høstøvelser i Dovre-regionen.

TEKST OG FOTO: Kapt Trond Setså, PIO – HVSKS
GRAFISK SUPPORT: Lars-Erik Ulheim

POLFARER I HV-UNIFORM: Inge Solheim med HV-vimpelen fra polarekspedisjonen på Grønland

I januar 2005 var Hjerkinn åstedet for teambuilding og BBCs utvelgelse av kandidater til den planlagte rekonstruksjonen på Grønland av Scott og Amundsens dramatiske kappløp til Sydpolen i 1911.
Inge Solheim, Rune Gjeldnes og de øvrige deltagerne fra USA, Storbritannia og Norge fikk materiell- og administrativ støtte fra Heimevernets Skole- og kompetansesenter.
Kandidatene la derved grunnlaget for det som senere skulle danne BBC-serien som har gått på britisk fjernsyn og som nå vises i USA. Serien blir vist i mange land, også Norge i løpet av 2007.

Med Heimevernsvimpel over Grønland
Ekspedisjonen hadde med seg vimpelen til Heimevernets Skole- og kompetansesenter på turen over Grønlandsisen. Den trekantede tøybiten hadde blafret godt i vindkastene og vil bli innrammet og opphengt i Sal 1 på HVSKS til minne om begivenheten.

PÅ GRØNLAND: Ekspedisjonen med vimpelen fra HVSKS. Foto utlånt av Inge Solheim

Med de samme forutsetninger som Amundsens team i 1911
- Vi dro til Grønland i midten av april, åpner Inge Solheim. - Vi var fem mann på det norske laget og åtte på det britiske. Da vi gjennomførte teambuilding på Hjerkinn i 2005 med Robert Sørlie, Kjetil Reitan og to amerikanere, var det bare Kjetil Reitan som ble med videre. Rune Gjeldnes, Harald Kippnes og jeg var allerede tatt ut på laget, forteller han.

- Utstyret var tidsriktig – det vil si at vi brukte de samme klær, navigasjonsutstyr, mat og utstyr som Amundsen hadde i 1911, fortsetter Solheim. - Vi åt 450 gram pemikan (fettfarse) om dagen, og i tillegg åt vi havrekjeks, tørrmelk og mørk Freia Selskapssjokolade – akkurat det samme som de hadde den gang.

- Vi fikk også noen måltider med selkjøtt som kompensasjon. Amundsen-ekspedisjonen la jo til grunn at de måtte spise bikkjer underveis. Dette kunne ikke vi praktisere og derfor ble bikkjene flydd ut for de tidspunkt- og avstander tilsvarende da team-Amundsen slaktet sine egne bikkjer. Og her fikk vi isteden utlevert selkjøtt, smiler han.

- Det er viktig å huske på at dette ikke er en film, påpeker Solheim. - Det er isteden en rekonstruksjon, men vi stod også fritt til å gjøre andre valg enn det Amundsen gjorde. Vi skulle slett ikke spille noen roller og heller ikke gjenta historien, men heller prøve å vinne løpet ut i fra de forutsetninger vi hadde, som jo var de samme som Amundsens team, legger han til.

HJERKINN 2005: Heimevernet støttet med materiell

Ekspedisjonens hensikt
- Ekspedisjonens hensikt var å finne ut om 2006-mennesket klarte å jobbe med det samme utstyret under de samme forutsetningene som team-Amundsen hadde, presiserer Solheim.
- I tillegg gjorde vi sammenlikninger mellom det norske- og det britiske laget, nettopp for å finne ut om Scott egentlig bare hadde uflaks eller om det var innkompetanse som gjorde at britene omkom. Og dette tror jeg TV-serien besvarer veldig godt, avslører han.

- Vi fikk oppleve noe som er helt ekstraordinært og forventningene ble innfridd og vel så det., fortsetter Solheim.

Dramatikk i isødet
- Etter kun kort tid ble vi overrasket av en pitoraq, forteller han. - Pitoraq er kort fortalt en fallvind som er typisk for Grønland og Antarktis, hvor kalde vinder faller ned fra platået og langs med isen ned i dalbunnen.

– Denne fallvinden kan ha opp til dobbel orkanstyrke og er ganske voldsom mens det står på. Det er relativt kaldt og man får testet utstyr og folk så det holder. Vi ble liggende værfast i to døgn og måtte bygge snømurer og surre med rep. Dette måtte vi så gjenoppbygge og holde ved like mange ganger mens uværet varte, beretter Solheim.

Lite problemer underveis
- Vi opplevde ett par ganger at det iset voldsomt på sledemeiene, fortsetter han. - Men det gikk heldigvis over straks vi kom opp på platået. Skiene våre smurte vi kun ett par ganger.

- Bikkjene var den største ressursen vi hadde, sier Solheim. - Kjetil Reitan forvaltet denne fantastisk godt og vi fikk således ut potensialet i bikkjene og knuste de estimatene som var lagt på forhånd i forhold til distanse og tid.

- Filmteamet fulgte oss med helikopter og fly og overnattet i eget telt. De dokumenterte det som skjedde, påvirket ingen ting og holdt seg i bakgrunnen. Vi ble intervjuet noen ganger, men ingen opptak ble tatt om igjen. Ingen spilte skuespill og vi gjorde intet for å prøve å spille Amundsen - kun det som var naturlig å gjøre i forhold til det vi hadde planlagt etter settingen.

- Vi hadde i snitt de samme temperaturer som Amundsen hadde på sin ekspedisjon, fortsetter Solheim. - Det kaldeste var minus 36 grader, men vi hadde også noen dager med litt varmere vær enn det Amundsens team opplevde.

PÅ VEI MOT SNØHETTA: Teambuilding i gnistrende solskinn

Godt lederskap og stort pågangsmot
- Rune Gjeldnes ledet oss på en diplomatisk og stødig måte, konstaterer Solheim. - Rune er en god leder og vi hadde mange konstruktive diskusjoner underveis. Da vi ble enige om en strategi stod vi på - alle karene hadde et utrolig pågangsmot og hadde lyst til å sprenge grenser der det var mulig, forteller han.

- Vi brukte mye kortere tid enn Amundsen og nådde målet i slutten av juni, avslører Solheim. - Dette oppnådde vi nettopp fordi vi hadde en bra oppskrift å jobbe etter. Vi kunne dra nytte av- og forbedre det som Amundsen hadde lykkes med. Der Amundsen hadde slakket på farten gav vi heller gass.

- Vi gikk med andre ord inn i det kjente, mens Amundsen hadde gått inn i det ukjente, noe som gjør stor forskjell, poengterer han. - Det er alltid vanskeligst å gå foran å tråkke løype å vise vei som han nettopp gjorde.

- Alle gutta var fornøyde med turen og vi hadde en utrolig flott opplevelse. Teamet fungerte kjempebra og alt gikk som på skinner. Dialogen var god og alle falt inn i rollene sine på en utmerket måte, konkluderer Solheim.

Til Antarktis i november
Solheims jobb er nettopp å guide folk i arktiske strøk og dette er noe han har gjort i mange år.

- Jeg drar nå til Dronning Maud Land i Antarktis i slutten av november, avslører han.

- Skal ha med meg opplevelses-søkende mennesker som ønsker en guidet tur i dette området. Vi blir borte i tre uker og skal besøke både Ulvetann og Fenriskjeften; vakre områder som tidligere er foreviget av vår kjente kunstmaler Vebjørn Sand, avslutter Heimevernets Inge Solheim forventningsfullt.