
|
Taktisk mobil samvirke kommando
Heimevernet skal i fremtiden operere etter et nytt konsept. Taktisk mobil samvirke kommando (TMSK) består av ett Heimevern, med både Luft, Sjø og Land som aktører i en felles kommando.
TEKST OG FOTO: Kapt Trond Setså, PIO – HVSKS

| | ETT HEIMEVERN: Three services |
Ett Heimevern
Taktisk mobil samvirkekommando består av ett Heimevern med en gjennomtenkt materiellpark som derfor kan designes for oppdragets art og omfang. Dette benevnes med det engelske uttrykket ”three services” og betyr kort et kommandomessig samvirke mellom Luft, Land og Sjø, noe som vil gi objektsikring og styrkebeskyttelse en ny dimensjon.
Hvem som blir sjef i en slik sammenheng er avhengig av oppdragets art og kan variere i hvert enkelt tilfelle. I en setting er det mulig at det er Luftheimevernet med kommandogruppesjefen som leder, mens i en annen setting kan det være Landheimevernet som styrer og i en tredje setting Sjøheimevernet.
Kommandosjefen ”best suited commander” skal da kunne lede styrker fra eventuelt Sjøheimevernet med eksempelvis en dykkertropp, kystmeldepost (KYP), boringslag og hurtigbåter eller flerbruksfartøyer – og/eller styrker fra Land- og Luftheimevernet.
Sjøbilde og landbilde
- For å kunne gi et nødvendig bilde av situasjonen og de enkelte involvertes posisjoner og aktivitet, trenger vi et såkalt RMP (recognize maritim picture) og et RLP (recognize land picture) – som i praksis betyr et sjøbilde og et landbilde, forteller oberstløytnant Bengt Fasteraune fra Heimevernets Skole- og kompetansesenter på Dombås.
- Dette fellesbildet er det denne nevnte TMSK som skal sørge for å til en hver tid holde oppdatert, og situasjonsbildet vil være meget viktig for å sette sammen styrkene og holde oversikten kontinuerlig, sier han.
Øvelse Cold Responce i Bodø
- I februar/mars 2007 gjennomføres øvelse Cold Respons på Bodø Hovedflystasjon, som er ideelt for å teste ett slikt konsept med mulighet for å sette opp avdelinger for Sjø, Land og Luft (three services), fortsetter Fasteraune. - Her vil vi få et felles ledelsesapparat under øvelsen som danner den mobile samvirke kommandoen.
- HV-14 er ansvarlig for å sette opp både land- og luftavdelinger. I tillegg er SHV med på øvelsen. I denne settingen vil det være sjefen for Heron (I-styrken i HV-14) som vil være ”best suited commander”, slår han fast.
- Under denne øvelsen vil vi ha forskjellige stridsgrupper som skal drive med sikring og disse kan settes sammen av flere elementer. Jeg kan eksempelvis nevne: Rene objektsikringstropper fra LUHV, vi kan ha innsatstropper fra I-styrken og MP for å nevne noe. I tillegg har vi selvsagt en stabstropp som skal understøtte, legger han til.

| | TRAVLE TIDER: Oberstløytnant Bengt Fasteraune på oppdrag fra GIHV |
Troppeprøver
- Per i dag vet vi ikke helt hvordan konfigureringen av staben blir fullt og helt, men det er
altså en troppeprøve, som vil kunne gi oss et svar konseptuelt for hvordan man skal sette opp
en slik stab og hvordan vi skal utøve kommando og kontroll, sier han.
- Vi ønsker denne settingen også for å bruke dette som et eksempel, nettopp for å få den tekniske biten på plass, fortsetter Fasteraune. - Det er jo der virkelig mange av utfordringene ligger; nemlig hva slags sambandsmiddel skal vi bruke og hvordan skal vi få bildet fra sjø og land inn på den samme PC (felles plattform).
- Vi har som mål å ha muligheten til å sende dette videre i systemet – enten til HV-distriktet, direkte til FOHK, gjennom distriktet eller til basen. Og essensen i dette er at vi klarer å få fram alle tre ”beina” i Heimevernet; Luft, Land og Sjø med en gjennomtenkt materiellpark som kan designes for hvert enkelt oppdrag, konkluderer han.
Oppdrag fra GIHV
- HVSKS har fått dette oppdraget av GIHV og jeg vil på ny presisere at det er en troppeprøve, sier Fasteraune videre. - Vi vil i ettertid komme med anbefaling på det rent konseptuelle med tekniske løsninger. Neste gang dette skulle bli aktuelt så kan man jo godt tenke seg at det vil skje på et sivilt objekt – for eksempel ved sjøside, eller i og for seg hvor som helst hvor LUHV nødvendigvis ikke er en del av det, men hvor Sjø og Land i høyeste grad er involvert, avslører han.
- Det som er spennende her er at man nå er villig til å se på de totale resurser og får et ledelsesapparat som man designer for hvert enkelt oppdrag. Man ser altså på tvers av de elementene som HV har i dag og man ser fellesressursene på en annen måte, konstaterer han.

| | KOMMANDOPLASSCONTAINER: Fra containerens indre |
Materiell
- Materiellstatusen så langt er det vi nå prøver å få på plass, sier major Stein Erik Voldengen ved HVSKS. - Bruken av MRR (multi rolle radio), BMS (batlefield management systems) og NORTaC gir muligheten til å sende situasjonsbilde blant annet via distriktet og til FOHK. Dette dataverktøyet bruker vi i kommandoplass-containeren i dag, poengterer han.
- Det er en klar målsetting fra GIHV at vi skal ha med BMS, og nå snakker vi om materiell som finnes i små mengder, fortsetter Voldengen ivrig. - Det handler i korte trekk om å bygge dette såkalte ”bildet” som vi skal sende gjennomgående til FOHK. Teknisk å få alt dette på plass er ganske tungt, svarer han på spørsmålet om systemet er komplisert.
- Det er der utfordringen ligger akkurat nå med å si nøyaktig hva vi får av materiell og hva materiellet vil være i stand til å gjøre. Vi søker å bruke BMS med bærer MRR, som da knyttes opp i mot NORTaC som igjen knyttes opp i mot ”opsen” ved distriktet, beretter han.
- Vi har store forventninger til denne øvelsen i nord. Og Cold Responce vil gi oss verdifull informasjon som vi vil dra nytte av i fremtiden, slår major Stein Erik Voldengen fast.
|

|