Heimevernet ved HVSKS har nettopp arrangert nok et skarpskytterkurs. Skarpskytterkursene på Dombås er de beste i landet og er attraktive for både norske og utenlandske elever.

TEKST OG FOTO: Kapt Trond Setså, PIO – HVSKS


Kaptein Vegar Brenden som var kursoffiser på Fagkurs I, Skarpskytter er slett ingen nybegynner i faget. Han er tidligere utdannet ved Scout Sniper Basic Course i Quantico hos US-Marines, og fikk etter tilbakekomsten til Norge umiddelbart en rolle med å ivareta fagfeltet skarpskyting i Hæren.

Fra den 1. august 2005 ble det Heimevernet grunnet stilling på HVSKS og derved muligheter for å utvikle fagfeltet videre. - Og her er jeg fortsatt, sier han og smiler.

Grunnleggende basisferdigheter
- I år er det allerede tredje skarpskytterkurset vi arrangerer, sier Brenden. På spørsmålet hvilket nivå kurset arrangeres svarer han kjapt:
- Det er helt avhengig av kurselevene og varierer fra kurs til kurs. Nivået på tidligere kurs har vært i underkant av det som forventes, og med det mener jeg at elevene har for dårlige basisferdigheter til å fungere som skarpskyttere ute, slår han fast.

- Vi gir derfor elevene basisferdighetene på fagkurset slik at de kan gå inn som skarpskytter på grunn-nivået etter endt kurs - så fremt de oppnår den standard vi har satt som krav for dette nivået, legger han til.

- Vi har en rimelig stor pågang fra forsvarsgrenene – særlig Hæren med hensyn til å arrangere skarpskytterkurs for dem.

I KIKKERTEN: Kaptein Vegar Brenden følger skytingen

Kravet til bestått kurs
- Innholdet i Fagkurs I er det samme uansett forsvarsgren eller avdeling, forklarer Brenden. På spørsmål om hva som er kravet for å bli godkjent på kurset, svarer han:
- Det er to hovedkrav. Det ene er at du må oppnå en godkjent poengmessig prosentdel på alle testene under kurset. Det andre er at du må bestå avsluttende skytetester. Disse består av skyting på ukjente- og kjente avstander, og det er nivået på kurset som avgjør hvor krevende skytetesten blir, avslører han.

- Snittet for dem som består kurset er jevnt over 70 prosent, konstaterer Brenden. - Det betyr igjen at jo færre elever vi har på kursene dess mindre er strykprosenten. Hvis noen stryker kan de selvsagt ta kurset opp igjen, men for de fleste blir vel kurset å regne som en engangsforeteelse. De fleste som stryker, finner ut at dette kanskje ikke er et fag som passer for dem og det er jo en ærlig sak. Men vi har også hatt elever som har gått opp igjen og bestått, sier han.

DYP KONSENTRASJON: Makkerpar i aksjon

Teori og praksis
- Det var 20 elever på kurset og de kom i hovedsak fra Telemark Bataljon og 2. Bataljon, men vi hadde også fire elever fra Latvia, forteller Brenden. – Disse fire baltiske elevene er et resultat av samarbeidsavtale på departementsnivå og HVSKS fikk oppdraget.

- De tre første dagene går vi teoretisk igjennom hovedprinsippene innen de store fagfeltene i skarpskytterfaget. Jeg kan nevne skyteteknikk, avstandsbedømmelse, kamuflasjeteknikk og observasjonsteknikk, skisserer han. - Ikke alle teknikkene blir like grundig gjennomgått, men det vil elevene få på det neste kurset i rekken som er Fagkurs II.

- Det primære på dette kurset er å få opp skytenivået, samt å få elevene opp på et høyere nivå innenfor det vi benevner som grunnleggende skarpskytterferdighet beretter han. - Den teoretiske innføringen er forholdsvis kort og fordrer arbeid og konsentrasjon, noe som igjen betyr at de må lese mye og være flinke til å ta til seg lærdom. Vi sjekker teorinivået med 4-5 skriftlige prøver underveis.

- Resten av kurset er viet den praktiske biten og tilbakemeldingene vi har fått i ettertid, forteller oss at den teoretiske og praktiske delen er vel balansert, påpeker han.

HISTORISK: Skarpskytterkursets første kvinnelige elev

Den første kvinnelige skarpskytteren
- Vi som har jobbet med skarpskytterkurs de siste årene har ofte stilt oss selv spørsmålet om når den første jenta kommer på skarpskytterkurs, sier Brenden. - Og det skjedde gledelig nok nå. Vi sitter igjen med et positivt inntrykk og hun gjorde det bra, konstaterer han fornøyd.

Individuell evaluering
- Alle kurselevene får en individuell evaluering, fortsetter Brenden. - Vi evaluerer elevene halvveis i kurset, og i tillegg får de en skriftlig evaluering på faglig nivå om generell egnethet for denne type utdanning. Det er mange som tror de egner seg, men det er som sagt ikke alltid riktig.

- Vi legger her stor vekt på egen vurderingsevne og evnen til å se egne utfordringer og begrensninger. Det går mye på det å klare å ta i mot meldinger når det skjer mye rundt en ellers. Klare å sortere ut det som er viktig når du skal utføre en handling, noe som gir paralleller til det vi kan oppleve i virkeligheten, forklarer Brenden.

MØR: Tre av de latviske elevene til venstre

Trening utenfor komfortsonen
- Vi lærer å trene i det vi kaller for ”utenfor komfortsonen” hvor vi føler oss trygge på våre egne ferdigheter og egenskaper. Dette medfører at mestringsnivået og mestringsfølelsen ikke blir optimal på kurset, men varierer stadig vekk fra mestring til ikke-mestring, påpeker han.

- Improvisering er derfor veldig viktig. Man kan planlegge til en viss grad, men det er sjelden at ting blir helt som forventet. Det er derfor viktig å være med å finne løsninger og ikke minst kunne tilpasse seg og ta lærdom fra de du har rundt deg. Det er mange rundt en som besitter mye erfaring og du må derfor sortere ut det som er nyttig, slår han fast.

DYRE KVALITETSVÅPEN: Latviernes skarpskytter-rifle "Accuracy International" var et syn for øyet

Blandet alder og erfaring
- Elevene var svært blandet hva gjaldt både erfaring og alder, sier Brenden videre. - Det gikk greit med latvierne, men det var en del språkproblemer underveis. Vi måtte bruke forholdsvis mye instruktørresurser på de fire latvierne nettopp på grunn av dette. Men på tross av det gjorde latvierne et bra inntrykk og de var godt fornøyd med kurset.

- Latvierne hadde med seg oppdatert utstyr av god kvalitet, sier Brenden. – De brukte den engelske rifla Accuracy International som er et anerkjent skarpskyttervåpen. Men til en pris av kr. 120.000,- bør man jo forvente en viss kvalitet, sier han og smiler muntert. – Uten sammenlikning for øvrig, så har vi store forventninger til den nye skarpskytterrifla HK-417 i kaliber 7.62X51mm.

MØR: Avfyring så støvskya stod

De beste skarpskytterkursene i landet
- Felles for alle forsvarsgrenene er at de ønsker seg lengre kurs, forteller Brenden. - Heimevernet har per dags dato de eneste skarpskytterkursene (på våpenskolenivå) i landet. HVSKS har det nødvendige nettverk og spennvidde i instruktørtilgangen for kursene som gjennomføres i dag, presiserer han.

- Vi får meget gode tilbakemeldinger fra elevene i forhold til kvaliteten på kursene. Elever fra eksempelvis TmBn gir uttrykk for at de er både imponert og litt overrasket over et slikt nivå i Heimevernet, konstaterer kapteinen fra HVSKS.