DOMBÅS: Det siste kurset før sommerferien het Troppsjef III, gevær. Et kurs i en serie på tre som ga elevene nødvendig kunnskap for å bekle rollen som troppsjef eller NK-tropp i objektsikring- eller overvåking/kontroll-tropp.

TEKST OG FOTO: Kapt Trond Setså, PIO – HVSKS

INNLEVERING: Fra venstre: Kapt Guttorm Bentdal og lagerbetjent Bjørn Holum holder kontroll

Kursfokus
- Kurset er beregnet på troppsjefer eller NK i overvåking- og kontrolltropper, samt objektsikringstropper i F- og O-styrken, åpner kursoffiser kaptein Guttorm Bentdal fra Heimevernets Skole- og kompetansesenter. - På dette treer-kurset har vi fokus på stridsutvikling og evnen til å lede avdelinger på skarpe oppdrag.

- Det er ikke så stort fokus på selve stridsteknikken – vi får selvsagt bruk for den og stiller krav til utførelse, men kurselevene skal ha dette inne fra tidligere lærdom, og så blir hovedfokuset derfor lagt på stridsutvikling, stridsledelse og utdannings- planlegging. Vi tar med andre ord tak i det oppdraget som troppen har og deler dette opp i utdanningsplaner, beretter han.

FLO PÅ SITT BESTE: Den alltid like blide Bjørn Holum fra HVSKS klar for mottak av materiell etter endt kurs

Teoretisk- og praktisk innføring
- Kurset er lagt opp slik at vi har en uke med innføring hvor elevene får den teoretiske- og praktiske innføringen innen de forskjellige fagområdene, forteller Bentdal. - Andre uka har vi feltøvelse hvor elevene får praktisert sin lærdom. I tillegg gjennomfører vi noen ”småbolker” med skyting og trening i maktanvendelse som ikke ble fanget opp av forrige kurs i rekka.

- De aller fleste elevene har Troppsjefkurs I, gevær, som er et generelt befalskurs og gir dem grunnutdanning i instruksjonslære og lederskap. I tillegg har de ett toer-kurs som legger fokuset på stridsteknikken, objektsikring og overvåking/kontroll, sier han.

- Generelt er det et krav at elevene skal ha disse to kursene før de går på kurs nummer tre, men det finnes jo unntak: Som eksempel kan jeg jo nevne folk som tidligere har befalskolen og som har praktisert i Forsvaret. Disse kan gå rett inn på nivå tre. Men som grunnprinsipp så skal du ha kursrekka fra en til tre, men det blir som sagt brukt skjønn i forhold til relevante enheter fra forsvargrenene, legger han til.

Lite elever i forhold til antall elevplasser
- I utgangspunktet var det stor interesse for kurset, sier Bentdal videre. - Vi hadde 40 elevplasser og da påmeldingsfristen gikk ut, var kurset full-booket i tillegg til en forholdsvis lang venteliste. Men rett før kursstart, så ramlet folk av lasset og vi endte opp med en total elevmasse på 25.

ALT PÅ SIN PLASS: Mye å holde styr på

- Det var i tillegg flere av de påmeldte som ikke kom og som slett ikke varslet oss om dette på forhånd, og slikt er vi ikke noe særlig begeistret for, konstaterer Bentdal bestemt. - Dette medfører blant annet at distriktene ikke får kalt inn reserver som står og venter på kursplass.

- I tillegg har vi her på HVSKS et administrasjonsapparat for kursvirksomheten som også planlegger ut i fra elevmassen, og ikke minst så har vi hjelpeinstruktører med veilederkompetanse som ber seg fri fra sine sivile jobber for å bidra under kursaktiviteten. Alt dette skaper forhold vi ikke er tjent med og jeg håper virkelig at dette er et fenomen av forbigående karakter, påpeker han.

- Det er derfor viktig å presisere at elever som ikke kan delta på kursene våre varsler i god tid slik at vi kan få fylt på med reserver – eventuelt få korrigert de resursene som er satt opp for å gjennomføre kurset.

Fornøyde elever og veiledere
- Kurset i sin helhet gikk greit, fortsetter Bentdal. - Elevene var fornøyde og de ga uttrykk for at de fikk innfridd sine forventninger. Det var bra innsats blant elevene og jeg sitter igjen med en god følelse etterpå, nikker han.

På spørsmålet om det bare er elevene som lærer noe under slike kurs svarer Bentdal:
- Nei, vi som veiledere lærer noe hele tiden. Det varierer selvsagt, men noen kurs lærer vi mye av, mens andre har mer moderat læringseffekt. Skulle det mot formodning skje at man ikke lærer noe og alt går kun på rutine, må man ta seg selv i nakkeskinnet. Vi som kursoffiserer og hjelpeinstruktører lærer kort sagt noe hele tiden og som veileder blir man aldri utlært, påpeker han.

Er elevene flinke til å formidle sin kunnskap?
- Ja, det er et svært viktig element ved kursene, forklarer Bentdal. - Du lærer av veiledere og kursoffiser, men du lærer også mye av medelevene. Det er i det hele tatt mye kompetanse i Heimevernet, og på slike kurs er det mange som har militær ledererfaring, mens andre har sivil ledererfaring, skisserer han.

- Det er klart at innledningsvis på et kurs, så er mange litt forsiktige før man blir kjent og får gått seg varm, mens lenger ut i kurset blir det stor grad av læring fra medelevene.

FORT OG GÆLI: Og trekket til soveposen - hvor skal nå det...?

Føringsapparatet
- På Troppsjefkurs III har vi det vi kaller for ”føringsapparat”, forteller Bentdal videre. - Alle elevene på kurset var enten allerede troppsjef eller NK-tropp, eller at de er tiltenkt en slik stilling i organisasjonen.

- Nå har de jo forventninger om å få prøve seg som troppsjef, mens på dette kurset brukte vi kurselevene som føringsapparat og det ble derved ikke så mange som fikk prøvd seg. Men du lærer likevel mye av å være med å observere, slår han fast.

- På neste treer-kurs i slutten av august vil vi gjøre noe med dette, avslører han. - Den første kursuka blir kjørt på Dombås, mens den siste uka med føringsøvelse blir gjennomført på Værnes. HVUV stiller med føringsapparatet som består av helt ferske rekrutter som naturlig nok har veldig lav militær grunnstamme, og da blir fokuset et helt annet enn bare ledelse.

- Når du har medelever som føringsapparat, vil du stadig få gode tilbakemeldinger nettopp fordi at elevene hele tiden refererer til troppsjefens rolle, sier Bentdal. - Mens en fersk 18-åring som aldri tidligere har hatt noe befatning med Forsvaret, nok ikke vil være i stand til å gi en like god ”feedback” til han som prøver seg som troppsjef. Det blir et spennende prosjekt og det er viktig å prøve å videreutvikle kursene for stadig å få dem bedre, presiserer han.

- Men nå skal vi først ha sommerferie, sier Bentdal og smiler. - Det har vært et travelt år til nå og så får vi lade batteriene og være klar igjen til august, avslutter en feriehungrig kaptein fornøyd.