DOMBÅS: Å bli en god skarpskytter krever sin mann eller kvinne både skyteteknisk og mentalt. Fagkurs II, skarpskytter satte fokus på langt andre ting enn bare det skytetekniske, noe de ti kurselevene fikk erfare.

TEKST OG FOTO: Kapt Trond Setså, PIO – HVSKS


Kaptein Vegar Brenden var kursoffiser under Fagkurs II, skarpskytter som gikk over fjorten dager på Heimevernets Skole- og kompetansesenter i slutten av september. Brenden er selv en garvet skarpskytter med militær skyteutdannelse fra USA å se tilbake på, og er således godt skodd for oppgaven.

Kurset bestod totalt av 10 elever, hvorav fem kom fra skarpskyttertropper i Heimevernet og de øvrige fem fra Forsvaret ellers. Alle elevene fra HV hadde på forhånd gjennomgått Fagkurs I, skarpskytter.

Fokus på uvante situasjoner
- Primærinnhold på kurset er å gå videre med det skytetekniske, forteller Brenden på bred Dovre-dialekt. - Spesielt så legger vi her vekt på å kunne operere og skyte under press – uvante situasjoner, alternative skytestillinger med mer.

- I tillegg så legger vi større vekt på den mentale settingen som personellet må ha, samt treningsplanlegging, egenevaluering og selvutvikling, beretter han.


Mentalt krevende
- Kurset er ikke bare et kurs for å trene skyteferdighetene, men det mentale spiller også inn i stor grad, slår Brenden fast. - Det er jo mye opp til elevene selv hvor flinke de vil bli, og vi registrerer at de blir stadig flinkere.

- Vi forlanger helt andre ting på dette kurset enn vi gjør på andre skarpskytterkurs, avslører han. - Vi sjekket standpunkt på elevene den første dagen for alle disiplinene. Deretter jobbet vi ut i fra en ukeplan, men la opp utdanningen etter den enkelte elevs nivå og behov.

Neste skritt videre
- Videre utdannelse for HV-elevene nå blir at de bygger på med egenerfaring fra egen tropp eller lag, fortsetter han. - Så får vi etter hvert se hvordan det hele utvikler seg og om de er aktuelle for befalsutdanning. I så fall er det Lagførerkurs, skarpskytter som blir neste etappe.


Trening er viktig
På spørsmålet om skarpskytterne får nok tid til å trene, svarer Brenden kontant:
- Nei, det gjør de ikke, sier han. - Det så vi tydelig nå på nivået de hadde på Fagkurs I, skarpskytter, at det slett ikke var alle elevene som hadde hatt like mye tid til dette.

- Trening i seg selv er jo ikke trening hvis man ikke får ordentlig oppfølging. Veiledning og feilretting i arbeidsoppgaver er sentrale element i all trening.

- Jeg håper derfor at man frigjører mer midler, poengterer Brenden. - Å trene koster penger; ammunisjon ikke minst. Vi må også ha instruktørresurser for å få dem opp på et høyere nivå, og jo høyere nivå skarpskytterne våre har, desto større er kravet til kvalitetstrening.

- Det gjelder derfor å finne en balanse mellom hva som er akseptabel treningstid og hva som er forventet nivå på skarpskytterne. Og ikke minst hva som kreves av resurser, tid til disposisjon og hvor mye man velger å legge i det selv, presiserer kaptein Vegar Brenden fra HVSKS.