|
Uten teknikere - ingen beredskap
LITAUEN: Crew-chief’en gir de siste håndsignalene til piloten: ”Alt klart!” Hvinet fra F-16 motoren øker mens flyet ruller ut av beredskapshangaren på Siauliai Air Base i Litauen.
Av Dag Christensen (tekst og foto)
Idet pilot og crew-chief passerer hverandre, utveksler de en hilsen – en tommel i været eller en hånd til hjelmen, en slags ”god tur!” og ”takk for hjelpen!”. Så takser flyet mot rullebanen, med armerte våpen på vingene. Det siste crew-chiefen ser, er lyset fra etterbrenneren mot skyene over flybasen der det norske detasjementet er stasjonert. Det gikk etter boka og godt innenfor tidsrammen, denne gangen også!
| | Mange punkter på flyet skal sjekkes før og etter et tokt. |
Major Geir Røkke er sjef for de 22 teknikerne som utgjør nesten halvparten av den norske styrken som frem til 1. april skal utføre suverenitetshevdelse i luftrommet over Baltikum, på vegne av NATO. Fire F-16 er på plass, to av dem alltid på 15 minutters QRA-beredskap. Flyene ville vært til liten nytte, dersom Røkke og hans folk ikke kunne jobben sin til fingerspissene og var parat med kunnskap og innsatsvilje, 24 timer i døgnet.
”Disse karene har vært på internasjonale oppdrag før. De vet hva de skal gjøre, er selvdrevne og finner praktiske løsninger under forhold som til å begynne med kan være uvante. Gutta liker utfordringene. For teknikerne er ”int.ops” krydder i tjenesten, enten vi snakker om de av dem som arbeider på flyene, betjener bakkeutstyret eller er spesialister på instrumenter, radio, navigasjon, flysystemer, våpen, osv.,” sier Røkke. Selv er han til daglig flyteknisk leder ved 338 skvadron på Ørland hovedflystasjon. I tillegg til Ørland er det hentet fagfolk fra Bodø og Bardufoss flystasjoner.
I Litauen har teknikerne ansvaret for at to av jageflyene stadig er klare til umiddelbar innsats i tilfelle en scramble fra NATOs luftoperasjonssenter med ansvar for Baltikum. Kravet til beredskap er absolutt, 24 timer i døgnet. Ikke bare skal maskinene kunne ta av, de skal fungere under oppdraget og bringe piloten trygt tilbake til basen. Det siste er ikke minst viktig, og understreker at teknikerne aldri kan gå på akkord med sikkerheten. De har pilotenes fulle tillit, og vet at kravet til fullverdig innsats er 100 prosent.
Når en F-16 lander etter et tokt, gjøres maskinen øyeblikkelig klar for ny avgang. Piloten rapporterer eventuelle forhold som må sjekkes, flyet tankes opp, systemer og mekanikk sjekkes, våpen inspiseres, osv. Crew-chief og flyger forsikrer seg til slutt om at alt er i fullt operativ stand. Deretter skal beredskapsflyet ikke røres! Det eneste som gjenstår når alarmen går, er å rykke ut, få piloten i cockpiten, kjøre igjennom den korte startprosedyren og trekke sikringspinner ut av flykropp og våpen. Deretter: Klar for take-off!
| | Piloten hilser til crew-chiefen før take-off. |
”I utlandet jobber vi teknikere enda tettere sammen enn hjemme. Det gir maksimal effektivitet og god motivasjon,” sier major Røkke. ”Vi er helt selvhjulpne, det eneste vi får fra vertsnasjonen er drivstoff og flytende oksygen, som behandles etter faste rutiner. For øvrig må hvert fly opp en tur minst annenhver uke, for å få kjørt systemer og understell og sjekke at alt er som det skal. Maskinene vi har med oss har nylig vært inne til omfattende periodisk ettersyn, så den tyngre og mer ressurskrevende siden av vedlikeholdet trenger vi ikke ta oss av her i Litauen,” legger han til.
Ofte er det pilotene og flyene under himmelen det fokuseres på når man snakker om ”den spisse enden” i Luftforsvaret. Men – uten teknikerne – ingen beredskap, verken i Norge eller utlandet!
|
|
