|
Kort bane og bremseskjerm
LITAUEN: Den største utfordringen for de norske flygerne på Siauliai Air Base ligger ikke i luften, men på bakken. Rullebanen preges av sprø betong og gamle fuger som skaper løse klumper. Det liker F-16 dårlig.
Av Dag Christensen (tekst og foto)
I den ene enden av den 3500 meter lange eks-sovjetiske banen er det riktignok lagt på 500 meter med asfalt av nyere dato, men det er ikke tilstrekkelig for problemfrie operasjoner: Når et kampfly tar av med full etterbrenner, blåses det en skur av klumper fra den gamle delen av rullebanen inn på asfalten. De må fjernes raskt, enten med maskin eller for hånd, før en ny take-off finner sted. Gjøres ikke det, kan gjenstandene bli sugd inn i motoren på neste fly, med kostbare og i verste fall fatale konsekvenser.
| | Den asfalterte delen av rullebanen er bare 500 meter lang. Det gjør at pilotene benytter bremseskjerm ved alle landinger. |
Forholdene gjør at beredskapsflyene tar av med begrenset drivstoffmengde og totalvekt, for å kunne trekke opp fortest mulig. Ved landing setter pilotene flyet ned så tidlig de kan på asfalten, frigjør bremseskjermen og trår til med hjulbremsene. Det er om å gjøre å komme minst mulig inn på den gamle delen av stripa, der forvitringen pågår ubønnhørlig.
"De tekniske begrensningene på banen påvirker hverken beredskapsnivået eller vår evne til å gjennomføre eventuelle skarpe oppdrag i luftrommet over Baltikum," forsikrer majoren som er ansvarlig for den flyoperative delen av det norske detasjementet, som frem til 1. april skal håndheve suvereniteten i luftrommet over Estland, Latvia og Litauen på vegne av NATO. I likhet med de øvrige pilotene i styrken står han ikke frem med navn og bilde, av sikkerhetsmessige grunner.
| | Løse klumper fra den gamle delen av rullebanen må fjernes – om nødvendig for hånd – for å hindre at de suges inn i flymotorene og skaper farlige situasjoner. |
"To av de fire flyene våre er alltid klare til å ta av i løpet av 15 minutter, væpnet med luft-til-luft missiler og kanon," legger han til. "Vi tar uansett sikte på å være forholdsvis aktive mens vi er her borte. Oppdraget innbefatter også å synliggjøre NATOs tilstedeværelse i det baltiske luftrommet, noe vi skal etterkomme etter beste evne".
Både under trening – og ved eventuelle skarpe oppdrag – vil de norske pilotene samarbeide nært med norske og allierte operatører i den mobile luftkontrollenheten som Luftforsvaret i fjor etablerte på en tidligere sovjetisk rakettbase utenfor Kaunas, noen timer med bil fra Siauliai Air Base. På den måten setter Norge for tiden sitt preg på den luftmilitære beredskapen i det baltiske området. Lokalbefolkning og myndigheter setter pris på nærværet.
"Vi har fått nyttig informasjon og hjelp både av britene som var her før oss og av det litauiske luftforsvaret på basen," påpeker majoren, som også berømmer innsatsen til det norske detasjementet, inkludert teknikere, brann- og redningsfolk, administrative funksjoner, sanitets-, meteorologi- og flykontrolltjeneste, osv: "De utgjør til sammen en super gjeng som er blitt vant til denne typen oppdrag. De kan kunsten å improvisere og finne gode, feltmessige løsninger under stadig nye forhold. Innsatsen gjør at vi som skal ivareta den flyoperative delen av oppdraget bokstavelig talt har fått en god base for fokusering på reaksjonsevne og gjennomføring av oppgavene i luften. Der oppe er vi for øvrig ganske mye på hjemmebane, fordi vi benytter samme type standard NATO-prosedyrer som vi alltid legger til grunn, enten vi beveger oss over Baltikum, Kosovo, Afghanistan eller Norge".
|
|
