|
Bønn for soldatene på Balkan
PRISTINA, KOSOVO: En finsk, en svensk, en ungarsk, en irsk, en spansk, en norsk og fire italienske prester kommuniserer på engelsk, italiensk, tysk og andre språk. Men språkforvirringen la ingen demper på budskapet; nemlig å be sammen for militærstyrkene som er i Kosovo.
Av løytnant Stian Roen (tekst og foto), presseoffiser for de norske styrkene i Kosovo
| | MULTINASJONAL PRESTESAMLING: De militære prestene i Kosovo samlet seg utenfor kapellet i den italienske militærleiren i Pristina i Kosovo. |
Det var en meget interessant opplevelse å få være sammen med de internasjonale prestene i Kosovo. Den italienske presten, Don Salvatore Brunetti, hadde invitert alle militære prester til en felles bønn for de multinasjonale styrkene på Balkan i Italias leir som ligger i hovedstaden Pristina.
Bakgrunnen for møtet var bønn for kristen enhet og å be for styrkene på Balkan. Prestene var alle fra forskjellige kirkesamfunn.
Språkforvirring
Vår egen prest major Sverre Stai snakker selv italiensk og kommuniserer utmerket med italienerne. Litt verre var det for den ungarske presten som bare kunne tysk i tillegg til morsmålet. En svensk tolk kom ilende til for å oversette fra engelsk til tysk.
De italienske prestene brukte selv italiensk tolk for å få oversatt fra engelsk til italiensk, mens det for våre naboer i øst, svenskene og finnene, gikk mest i engelsk. I tillegg brukte de skandinaviske prestene eget morsmål blant andre skandinaver.
| | BA EN BØNN: Prest og major Sverre Stai deltok i den multinasjonale prestesamlingen og ba en bønn for kristen enhet og for de militære styrkene i Kosovo. |
Forvirrende? Det kan jeg godt skjønne. Likevel var dette prestemøtet det beste beviset på at språket ikke er det viktigste for å kommunisere godt. Prestene skjønte hverandre selv om den ene ikke forsto hva den andre sa.
Nydelig kapell
Inne i leiren til italienerne fantes det nydeligste kapellet i Balkan som jeg og den norske presten, Sverre Stai, har sett.
Her kunne man finne en sjelero omgitt av vakre lys, nydelige trevegger og den fineste statuen jeg har sett av Jesus som hang på korset.
Her ble det spilt gitar og sunget, holdt prekener, sunget salmer og ikke minst bedt for de militære styrkene som er i Kosovo i dag. Gudstjenesten foregikk litt på engelsk, litt på italiensk og samtlige ba en bønn på sitt eget morsmål.
| | TENTE ET LYS: Under gudstjenesten tente hver og en prest et lys for håp og fred. Her ser vi prest og major Sverre Stai tenne lyset. |
Sverre Stai fremførte denne bønnen:
”Herre, vi ber for den enkelte norske soldaten i Kosovo.
Herre, vi ber for våre familier og venner hjemme. Den fysiske distansen mellom dem og oss er stor. Herre, gi oss styrke i våre lengsler. La oss ikke glemme våre familier og venner hjemme. Familien hjemme tar hele ansvaret alene.
Herre, vi ber at vårt felles arbeid for freden i Kosovo må lykkes”.
- Det å be er en av de viktigste oppgavene mine som prest, og noe som har virkning, for Vår Herre er til stede i alles hverdag, også her i Kosovo, avslutter major Sverre Stai.
|
|
