|
Utdanner hele mennesket
– På krigsskolene gjør vi mennesker i stand til å ta de riktige beslutningene i kritiske situasjoner og under stort press med høyt tempo, forteller oberst Kristian Lund, skolesjef på Luftkrigsskolen.
Av kaptein Stian Roen, Luftoperativt inspektorat
| | KJERNEN: – Biblioteket er kjernen i utdanningen. Her finnes det mye kunnskap om lederskap, luftoperasjoner og luftmakt, forteller oberst Kristian Lund, sjef på Luftkrigsskolen. |
Kristian Lund mener krigsskoleutdanningen er en merkevare i seg selv. Høyt utdannede offiserer kvalifiserer seg til en karrierevei i det militære systemet, mens andre etter hvert blir tilbudt toppstillinger i det sivile næringsliv. 15. februar går årets søknadsfrist ut.
– Krigsskoleutdanningen er den beste lederutdanningen du kan få i Norge i dag, påstår Lund.
Ettertraktede ledere
– Våre gutter og jenter er ettertraktede ledere i det sivile næringsliv, påpeker skolesjef Lund.
Han tror det kommer av at krigsskolene legger særlig vekt på hele mennesket gjennom den treårige militære bachelorutdanningen i ledelse.
– Det viktigste for oss er hvordan elevene utvikler seg som personer. Det akademiske får de med i ryggsekken. Det er en stor forskjell fra sivile lederutdanninger, mener Lund.
Få fasitsvar
Han forteller at det på Luftkrigsskolen finnes svært få fasitsvar på hva en god leder er.
– Her lærer du å lære. Vi gir sjelden svaret, men hjelper til med å finne det. Sjelden finnes det ett riktig svar på hva en god løsning er. Det må tilpasses de forskjellige personene vi utvikler til selvstendige individer, sier obersten.
Ulike krigsskoler
Retningene innen krigsskolene er forskjellige og er tilpasset behovene til de enkelte forsvarsgrenene.
– Du må lære å seile for å navigere. Derfor er elevene på Sjøkrigsskolen naturlig nok mye ute på sjøen. Hæren har et homogent system med tropper som jobber i fellesskap, forklarer Lund.
Han forklarer videre at fordi man i Luftforsvaret skal få flyet opp i lufta, har en rekke mennesker spesialiserte oppgaver for å oppnå resultatet.
– Det betyr mer selvstendig ansvar på et tidligere tidspunkt, og mindre felles fagutdanning på vår skole. Alle krigsskolene har fokus på lederen, men forsvarsgrenenes særegenheter gjør at innrettingen er ulik, supplerer han.
Trenger flere søkere
I fjor tok Luftforsvaret inn 34 kadetter til Luftkrigsskolen. 35–40 plasser står klare til å fylles i år.
– Vi trenger imidlertid flere søkere, understreker skolesjefen.
For noen år siden var det hvert år rundt 1200 personer som gjennomførte befalsskolene, og rekrutteringen til krigsskolene var god. Nå er Forsvaret blitt mindre, og behovet inn til befalsskolene er redusert.
– Når befalsskolene utdanner færre folk, får dette en direkte konsekvens også for antall søkere til krigsskoleutdanningen, medgir Lund.
I fjor søkte rundt 400 personer krigsskoleopptak, 200 kom inn til opptak, mens rundt 100 kom gjennom nåløyet til de tre krigsskolene.
Direkterekruttering
For å stoppe den negative trenden med færre kandidater til krigsskolene, vil Luftforsvaret, på lik linje med Hæren og Sjøforsvaret, innføre direkterekruttering til Luftkrigskolen fra i år.
– Det vil si at jenter og gutter kan søke seg direkte inn på krigsskoleutdanningen etter videregående skole. Dette er et fire års løp der det første året er felles med annen befalsskoleutdanning. Etter ett år på befalsskolen begynner elevene hos oss, forteller Lund, som er spent på årets opptak.
Han håper og tror at dette kan være veien å gå for spesielt jenter som ønsker seg en lederkarriere i Forsvaret.
|
|
