|
Alliert treningsbase i nord
BARDUFOSS: Som en av Norges sterkeste nisjekapasiteter innen Nato, står Bardufoss flystasjon frem som en ambisiøs tilrettelegger for viktige årlig øvelser, der blant andre britiske soldater får prøvd seg.
Av major Tore Bredal, regional informasjonsoffiser Luftforsvaret Nord-Norge (tekst) og kaptein Kjell P. Simonsen, fotoleder Bardufoss flystasjon (foto)
UTFORDRINGER: Fra venstre Lt. Jackson, Lt. Thompson og Pt.Officer Brewer fra 845 Naval Air Squadron foran helikopteret på Bardufoss. Utfordringene står i kø her oppe og utbyttet av treningene er gode, mener de.
Joint Helicopter Force (UK) og Commando Helicopter Force (Navy) har etter hvert svært godt innarbeidede planer og rutiner for vintertrening på Bardufoss flystasjon, der soldatene får prøvd seg på skikkelige utfordringer på bakken, i lufta og i skogen. Operasjon Clockwork Navy strekker seg fra tidlig vinter og avsluttes med deltagelse i Joint Winter, som starter i midten av mars.
I denne perioden gjennomgår ca. 450 britiske piloter, navigatører og hele deres støtteapparat hele skalaen av oppgaver som må kunne løses i en fremskutt posisjon – til og med motorskifte under åpen himmel i mange minusgrader gjøres i ulike posisjoner borte fra hovedkvarteret (Forward Operating Base).
Gir treningsutbytte
Overlevelsestrening, enkeltmannsferdigheter i vinterlandskap og samhandling under ekstreme forhold er stikkord i denne sammenheng.
Sjefen, Lt. Cdr C.A. Slocombe fra 845 Naval Air Squadron (NAS), med hovedbase i Sommerset i England, poengterer at de er svært avhengige av denne treningen for å kunne være kampklare og i stand til å løse de oppdragene som NAS blir pålagt.
Det innlandske klimaet her oppe, med kaldt og tørt vær, kombinert med muligheter for å samtrening med den norske hæren, Royal Marines og bevegelige tropper i et visst omfang, er unikt og setter Bardufoss i en særstilling når det gjelder treningsutbytte. Kystklima med nedbør og tre årstider på samme dag har vi selv hjemme i Skotland, understreker han, mens denne typen vinterforhold og med muligheter for alliert samtrening og deployering samtidig, kan vi ikke finne mange andre steder – og i tillegg med vennligsinnede og serviceinnstilte verter.
VERDSETTER STEDET: Kommandørkaptein C.A. Slocombe, sjef 845 Naval Air Squadron, mener alvor med treningene på Bardufoss, og setter pris på den muligheten de får her hvert år.
Bardufoss som base
Nærhet til områder der skyting og ”skarpe” situasjoner med relativt få begrensninger er også viktige elementer i valget av Bardufoss, m.a.o. ganske komplette vintermiljøer med innslag fra alle stridsmiljøer, også fra sjøsiden.
Han understreker at der særlig er sertifisering av enkeltmannsferdigheter som får et virkelighetsnært preg i disse omgivelsene, og som har medført økt interesse fra deres side. Han håper de kan få beholde Bardufoss som sin ”base” i tiden fremover, det profesjonelle luftoperative miljøet og det kjennskap de har til alliert policy er en viktig forutsetning for vår suksess her, poengterer Slocombe.
Det årelange og tette samarbeidet mellom stasjonen og britiske styrker (siden 1969) har da også resultert i en ”fremskutt” baseliknende camp på et særskilt område av Bardufoss flystasjon, der britene forsøker så godt de kan å klare seg selv og drifte sin egen lille helikopter-stasjon.
Oppbygging over år
Major Børge Eilertsen fra flystasjonen er en sentral brikke i arbeidet med å få gjestene til å oppleve et mest mulig knirkefritt opphold. Han sier at det har tatt mange år å bygge opp relasjonen til disse skvadronene, og at de etter hvert har kommet med stadig flere typer helikoptre, både Lynx, Gazelle og Sea King, og at detasjementene har blitt større og større og stadig mer permanente. Operasjon Clockwork Navy har i dag sin egen forpleining og stort sett klarer de seg selv. Dette gjør de fordi de har fått på plass en logistikk og et støtteapparat som samhandler godt med norske leverandører og de delene av Forsvaret som er nødvendige for oppholdet...
STOR TILLIT: Major Børge Eilertsen, til venstre på bildet, har i mange år hjulpet og støttet de utenlandske detasjementene, og nyter stor tillit hos våre gjester. Videre kommandørkaptein Slocombe, de tre britiske helikopterflygerne og journalisten selv i arbeid.
- Får det til
Videre har omfanget og tidsperiodene de øver i økt over tid, og britene vil nå også se på mulighetene for helårs trening i tiden fremover, sier Eilertsen.
Vi på Bardufoss flystasjon gjør så godt vi kan for våre gjester, men vi har ingen etablert infrastruktur for disse oppdragene, det blir gjerne slik at vi improviserer og støtter oppdragene på beste måte – til tider kanskje på utradisjonelle måter, men vi får det til. Vi mangler ressurser til å utvikle våre kapasiteter til å være alliert treningssenter, men dette er heller ikke pr i dag ambisjonen. Derimot mener jeg at det er et løft for Bardufoss å ha allierte som trener her, da dette gir operative synergier for oss, avslutter Eilertsen.
Britene er nå inne i en avgjørende fase med hensyn til videre planer for sin tilstedeværelse på Bardufoss, og de vil om kort tid ta en avgjørelse på om de skal koordinere, samle og styrke sitt engasjement på Bardufoss, blant annet gjennom mer fast infrastruktur og mer kontinuerlig kobling til flystasjonen.
|
|
