|
Redningstjeneste til å stole på
Redningsmenn innefor redningshelikoptertjenesten i Luftforsvaret tilfredsstiller nå, som de første i Norge, den nye nasjonale standarden som innføres fra 1. januar 2005.
Av kaptein Hanne Olafsen, informasjonsoffiser Luftforsvaret Nord-Norge (tekst)
Luftforsvaret har siden 1972 vært leverandør av søk- og redningstjenester til det norske samfunnet med sine Sea King redningshelikopter. Tjenesten blir utført under noen av verdens tøffeste forhold. Det settes svært høye krav til samtlige av besetningen. Årsaken er de krav operasjoner langt til havs, i vanskelig norsk fjellterreng og sågar i urbane strøk setter. Og dette er daglige arbeidsforhold under disse flygingene.
Faglige krav
Hvert år utføres det så mye som rundt 500 søk- og redningsoppdrag i tillegg til ca 700 luftambulanseoppdrag.
Siden redningshelikoptertjenesten ble opprettet, har Forsvaret hatt faglige krav til de som er redningsmenn ved 330 skvadronen. Tidligere har det ikke eksistert "sivile" myndighetskrav til redningsmannen.
Først i Norge
Justisdepartementet og Helsedepartementet utgav 18. juli 2002 sammen en "Nasjonal standard for redningsmenn i luftambulansetjeneste, Redningshelikoptertjeneste og SAR- Offshore".
Standarden stiller krav til redningsmenn innefor fagområdene redningsteknikk og akuttmedisin. Samtlige av Luftforsvarets redningsmenn innenfor redningshelikoptertjenesten holder nå nasjonal standard, som de aller første i Norge.
- Det at Luftforsvaret møter de krav som Justisdepartementet har satt gjør at vi fremstår som en profesjonell samarbeidspartner, understreket brigader Morten Haga Lunde, øverste fagansvarlig for redningstjenesten i Luftforsvaret (Foto: Kim Henning Bjorheim, Forsvarets mediesenter)
- Det at Luftforsvarets redningsmenn nå holder en nasjonal standard, sikrer at Luftforsvaret kan levere sine tjenester på en god og effektiv måte uansett hvem vi samarbeider med på skadestedet. Dette sikrer at Luftforsvaret leverer en god tjeneste til samfunnet og møter de krav Justisdepartementet setter til tjenesten. At redningsmennene tilfredstiller nasjonal standard, øker derfor forsvarsgrenens anseelse, og sikrer at Luftforsvaret fremstår som en profesjonell samarbeidspartner med tanke på søk- og redningsoperasjoner, sier brigader Morten Haga Lunde, sjef for Luftoperativt inspektorat på Rygge.
Lunde er øverste fagansvarlig for redningstjenesten i Luftforsvaret.
- Kvaliteten på vårt produkt vil etter min mening sikre at Luftforsvaret blir den foretrukne leverandøren av disse tjenestene også i fremtiden - som er en del av Luftforsvarets fremtidsvisjon, fortsetter brigader Lunde.
Nasjonal standard
Redningsmannen er den av besetningen som organiserer og leder arbeidet på skadestedet i forhold til de oppgaver redningshelikopteret skal løse. Arbeidet må gjennomføres raskt og effektivt. Dette krever at arbeidet er standardisert og gjennomføres likt av alle som er involvert. Standardiseringen hindrer uklarheter og unødig tidstap på skadestedet, noe som ofte gir behandlende medisinsk personell den tidsfordelen de trenger for å hindre dødsfall og at alvorlige skader forverrer seg.
Men hva innebærer nasjonal standard?
- Kort fortalt vil det si at redningsmannen skal være kompetent til å bidra med redning i elementer som sjø, vann, elv, fjell, bre og snøskred, samt utøve en effektiv innsats i forbindelse med katastrofer og ulykker. Videre skal redningsmannen tilfredsstille medisinskfaglige krav i henhold til gjeldende helselovgivning, hvor et av kravene er at redningsmannen skal inneha autorisasjon som helsepersonell, sier kaptein Fritz-Ivan Gulbrandsen som er senior redningsmann ved 330 skvadronen.
Vanskelige operative forhold
- Personellets kompetanse skal gjenspeile de oppgaver en kan forvente å måtte håndtere. Det forventes at redningsmannen mestrer sine arbeidsoppgaver under varierende og til dels vanskelige operative forhold. Tjenesten utøves i stor grad utenfor sykehus, ofte uten eller bare med delvis assistanse fra andre deler av redningskjeden, sier Gulbrandsen.
Snart fulltallig med fagbrev
Standarden er å betrakte som myndighetskrav, og vil reguleres gjennom forskrift for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, som vil være gjeldende fra 1. januar 2005.
For at hele Forsvaret skal kunne oppfylle standarden, mangler bare seks redningsmenn praktisk eksamen til fagbrev som ambulansefagarbeider. Det forventes at disse vil kunne avlegge denne prøven innen utgangen av april neste år. Dette er et viktig bidrag til utviklingen av en bedre redningstjeneste til befolkningen.
- Forsvaret som organisasjon har all grunn til å være stolte av å bidra til denne utviklingen, avslutter Gulbrandsen.
Redningsmenn innefor redningshelikoptertjenesten i Luftforsvaret holder nå, som de første i Norge, nasjonal standard (Foto: Elisabet Baraa, fotolærling Bodø Hovedflystyasjon)
Om Luftforsvarets redningstjeneste:
330 skvadron opererer Sea King redningshelikopter. Besetningene består av godt utdannede og meget erfarne flygere, radaroperatører/navigatører, maskinister, leger og redningsmenn. Disse utgjør til sammen et team på seks personer som løser de utfordringer som tjenesten blir stilt overfor. 330 støtter samvirker også med Forsvarets spesialstyrker og samarbeider med politiet ved anti-terroroperasjoner.
Skvadronen har avdelinger i Banak, Bodø, Ørland og Sola, samt et detasjement ved Rygge flystasjon. Fagmyndighet for redningshelikoptertjenesten i Forsvaret er Luftoperativt inspektorat (LOI). Skvadronens primæroppgave er søk og redning, sekundæroppgave er luftambulanse.
Det er til enhver tid fem Sea King redningshelikopter på beredskap i Norge. En Sea King-besetning består av fartøysjef, andreflyger, systemoperatør, maskinist, redningsmann og anestesilege.
Alle skvadronens beredskapshelikoptre er til enhver tid kommandomessig underlagt Hovedredningssentralene for Nord- og Sør-Norge og det er hovedredningssentralene som på vegne av Justisdepartementet koordinerer og organiserer redningstjenesteinnsatsen.
|
|
