Innen desember 2005 skal Forsvaret:
- Redusere antallet ansatte med minimum 5000 årsverk – fra vel 20 000 til vel 15 000 ansatte.
- Redusere driftsutgiftene med minimum 2 milliarder kroner årlig.
- Redusere eiendoms- og bygningsmassen med minimum 2 millioner kvadratmeter.
- Avhende og selge alt materiell som ikke skal benyttes i det nye Forsvaret.
I løpet av de siste vel tre årene er vel 40 avdelinger og leirer helt og holdent nedlagt, mens så og si samtlige andre er omorganisert, overført eller flyttet. - Den mest omfattende strukturomstillingen ble gjennomført i 2002, og det gjenstår nå å overvåke at virksomheten i leirer og avdelinger som er nedlagt virkelig har opphørt, sier brigader Strandman – sjef for Forsvarets omstillingsprogram ARGUS: - Blant de store strukturendringene som hittil er gjennomført, er opprettelsen av Fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå utenfor Stavanger med landsdelskommandoene i Bodø (LDKN) og i Trondheim (LDKS) i 2001, samt nedleggelsen av Forsvarets overkommando (FO) i august 2003 og opprettelsen av den nye integrerte, strategiske ledelsen på Akershus.
Forsvarets omstillingsprogram ARGUS har i slutten av februar og begynnelsen av mars reist landet rundt og informert om status og utfordringer i omstillingen: Sammen med representanter fra arbeidsgiveravdelingen i Forsvarsstaben, Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), Program GOLF og Forsvarets Ressursorganisasjon (RO) besøkte gruppen i alt 15 områder fra nord til syd og øst til vest.
Omfattende omstilling
Omstillingen av Forsvaret er en av de mest omfattende i norsk offentlig virksomhet i moderne tid, og hensikten er å redusere driftskostnadene og produsere økt stridsevne. Forsvaret omstiller seg fra det tradisjonelle mobiliseringsforsvaret til et gripbart, deployèrbart og relevant Forsvar.
Omstillingen av Forsvaret ble vedtatt i Stortingsproposisjon nr. 45 (2000-2001) ”Omlegging av Forsvaret i perioden 2002-2005”, samt i Stortingsproposisjon nr. 55 og Stortingsproposisjon nr 77 (2000-2001).
|
|
- Alle i Forsvaret – både offiserer og sivile – har vært omfattet av omstillingen, som så langt er gjennomført med stor effektivitet. Mange militære eksperter i utlandet sier ”look to Norway” når de diskuterer omstilling til et mer effektivt og moderne militært forsvar, sier brigader Strandman: - Samtidig har vi maktet å delta i en rekke internasjonale operasjoner, og vi har gjennomført NATO-evalueringer som viser at vi har bedre kvalifisert befal og mannskaper enn på mange år. Samtidig ”spisser” vi vår operative virksomhet – og vi ”produserer” flere øvingsdøgn, flere flytimer og flere seilingsdøgn enn tidligere, minner Strandman om.
Utfordringene i år
Den største utfordringen i 2004 blir utvilsomt omorganiseringen og effektiviseringen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), som skal reduseres med ca 1300 årsverk i i løpet av inneværende år.
En av de viktigste forutsetningene for at omstillingen i Forsvaret skal lykkes er at det Program Golf leverer et Felles Integrert Forvaltningssystem (FIF) for Forsvaret. De første leveransene i FIF er allerede gjennomført, men det gjenstår et betydelig arbeid – blant annet med innføringen av et egenregistreringssystem og sentraliseringen av et felles arkiv for Forsvaret. - Felles lønnsadministrasjon i Harstad og felles regnskapsadministrasjon i Bergen er allerede etablert, og vil – sammen med et fremtidig felles arkiv for hele Forsvaret - gi betydelige innsparinger både når det gjelder årsverk og generelle driftsutgifter, sier brigader Strandman.
3160 har sagt ja til ”pakke”
Ved utgangen av januar i år har totalt 3160 ansatte i Forsvaret sagt ja til avgangsstimulerende midler – såkalte ”avgangspakker”. Dette representerer en netto innsparing på 9,4 milliarder kroner i forhold til om disse hadde fortsatt ut sin tjenestetid. – Alle yrkestilsatte offiserer har såkalt ”rett og plikt”, og er i praksis dermed er uoppsigelige, slår Strandman fast og minner om at det derfor er viktig at ”avgangspakkene” opprettholdes og blir oppfattet så attraktive og gode at offiserene velger å slutte: - Dette er tross alt en rimeligere løsning for Forsvaret enn om offiserene skulle fortsette å heve full lønn uten egentlig å ha en funksjon i det nye Forsvaret, mener han.
Tøffe tak videre
- Det har vært tøffe tak så langt. Selv om vi hittil har lykkes i å nå de målene som er satt, har vi fortsatt store utfordringer i 2004 og 2005. Vi har likevel stor tro på at vi skal lykkes – også med nedbemanningen, sier brigader Strandman.
Avhendingen av materiell og bygninger ”i rute”
Hittil har avhendingen av materiell og bygningsmasse gått relativt smertefritt: Forsvaret har ved utgangen av 2003 kvittet seg med netto ca 1,3 millioner kvadratmeter bygningsmasse. Totalt skal Forsvaret redusere med 2 millioner kvadratmeter, og er ”i rute” halvveis i omstillingsperioden.
- Dette betyr at vi i gjennomsnitt skal kvitte oss med i underkant av ca 30 000 kvadratmeter per måned de to neste årene, sier Strandman og forteller at all bygningsmassen overføres til Forsvarsbygg, som administrer videre bruk – eller salg. - Materiell som ikke skal benyttes i Forsvarets nye struktur skal også avhendes, sier Strandman og forteller at Forsvaret bare i 2003 solgte materiell og utstyr for over 52 millioner kroner. I 2002 var dette tallet vel 37 millioner, og frem til utgangen av 2005 skal Forsvaret ha solgt materiell og utstyr for til sammen 160 millioner kroner. Av overskuddet går 70% tilbake til Forsvaret – bl.a til innkjøp av nytt utstyr og nytt materiell til det nye, norske Forsvaret. Bare i 2004 skal Forsvaret selge materiell for minst 40 millioner kroner. Avhendingen av materiell frigjør behov for bygninger og lagerplass, samt reduserer vedlikeholds- og driftsutgiftene.
Fra drift til investeringer - fra støtte til ”den spisse enden”
- Og nettopp dette er hensikten med omleggingen: Å overføre midler fra drift til investeringer og fra Forsvarets støttefunksjoner til operativ virksomhet. Bare i 2003 har Forsvaret spart ca 1,3 milliarder kroner på driften – midler som har gått til anskaffelse av nytt materiell, til bedret operativ evne og til å heve kompetansen hos vårt personell, avslutter brigader Øyvind K. Strandman i Forsvarets omstillingsprogram ARGUS.
