|
"Nye Sjøforsvaret" klart
BERGEN: Allerede 1. august i år effektueres de første endringene etter Sjøforsvarets omstillingsprosjekt. Innen 1. august 2006 skal hele den nye organisasjonen være på plass.
Av Katrine Gramshaug
Sjøforsvaret startet høsten 2004 omstillingsprosjektet Neptun. Bak resultatene som nå er klare ligger målsettingen om å styrke bemanningen ved de operative enhetene med de ressursene som er tilgjengelig.
| | PRIVILEGIUM: - Det er et privilegium å lede en forsvarsgren som Sjøforsvaret full av dyktige og engasjerte medarbeidere, slår generalinspektør Jan Eirik Finseth fast. |
Effektiviseringen har i hovedsak resultert i å opprette våpenvise treningssentre, etablere logistikk på kjøl og en ny felles jegerkommando. Sammen skal dette styrke den operative evnen, samtidig som antall årsverk går ned.
Allerede 1. august opprettes en midlertidig prosjektorganisasjon for jegerkommandoen, fellesintegrert drift og mobil logistikk og i løpet av et år skal hele organisasjonen være på plass.
Viktige grep
- Endringene gjør at enhetene får større ansvar, men vil også råde over flere ressurser. Vi skal legge til rette for bedre oppøvingsperioder hvor det sjømilitære håndverket står i fokus, sier generalinspektør Jan Eirik Finseth.
Samtidig gjør Sjøforsvaret viktige grep som bedrer evne til å løse oppdrag som en sammensatt styrke.
- Både etableringen av den integrerte og deployerbare logistikken og forsterkingen vi gjør i det taktiske ledelsesleddet Norwegian Task Group (NoTG) bygger opp om dette, understreker Finseth.
Sjøforsvarets skoler får store endringer i oppgaveporteføljen etter Neptun, og de største personellreduksjonene kommer her.
Den funksjonsrettede utdanningen som tidligere ble gjennomført på KNM Tordenskjold flyttes til de ulike våpnene og skolesenteret blir videreført som kompetansesenter med et redusert og ”spisset” oppgavespekter.
Felles jegerkommando
Sammenslåingen av Marinejegerkommandoen, Minedykkerkommandoen og Kystjegerkommandoen til en felles jegerkommando blir karakterisert som en spenstig nyetablering. Jegerkommandoen kompletteres med en ny taktisk båtskvadron.
- En samling av miljøene vil gjøre oss i stand til å sette sammen tilpassede styrkebidrag. Vi må i fremtiden kunne sette sammen styrkebidrag hvor maritim spesialstyrker støttes av maritim eksplosivrydding og ISTAR-kapasiteter, forteller han.
Generalinspektøren arbeider for at mest mulig av Sjøforsvarets fremtidige logistikkbehov skal løses ”på kjøl” og oppretter Maritim Combat Service Support (MCSS) i Kysteskadren.
- Sjøforsvaret har behov for integrert logistikkstøtte som følger oss dit vi opererer. I tillegg til å støtte flåten direkte, er CSS også kontaktledd overfor Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og andre ressurser, sier kontreadmiralen.
- Når FLO etablerer mobile logistikkløsninger er det behov for et entydig grensesnitt i Sjøforsvaret for at vi skal kunne utnytte de ressursene logistikkorganisasjonen etablerer, sier Finseth.
Endringene i Sjøforsvaret
Sjøforsvaret styres som i dag på tre søyler: Kysteskadren, Kystvakten og Sjøforsvarets skoler. Hvert nivå ledes av en flaggkommandør. Denne inndelingen er som tidligere, men oppgavene er noe endret mellom søylene.
Kystvakten er tilnærmet uforandret og ledes som i dag av en stab i Oslo, med KV Sør plassert på Haakonsvern og KV Nord på Sortland.
Kysteskadren kvitter seg med flotiljeinndelingen, og organiseres nå i våpen for hver av de ulike fartøyene og enhetene. Hvert våpen får sitt eget treningssenter og dermed flyttes en større del av Sjøforsvarets ansatte over i det styrkeproduserende leddet.
Sjøforsvarets skoler får de største personellreduksjonene etter endringene. SSK deles fremdeles inn i KNM Tordenskjold, KNM Harald Haarfagre, Sjøkrigsskolen og befalsskolen, men får endrede oppgaver og redusert bemanning.
|
|
