|
- La igjen 78 mill. kroner
BERGEN: Utenlandske marinefartøyer på besøk i Norge legger igjen betydelige summer, konkluderer orlogskaptein Audun Skauby etter å ha regnet ut Nato-fartøyenes bidrag til den norske samfunnsøkonomien.
| | PÅ NORGESBESØK: Over 20 utenlandske marinemannskaper besøkte Oslo i juni. I følge ferske utregninger la de igjen betydelige summer. (Foto: Lars Skjegstad/FMS) |
Av Vidar Hope
Skauby som er leder ved operasjon- og havnekontoret på Haakonsvern har regnet på hvor mye penger de utenlandske marinebesetningene og fartøyene har lagt igjen etter anløp i Norge fra januar til juni i år. Med to streker under svaret har han kommet frem til at våre allierte har brukt nesten 80 millioner kroner – og det før vi har kommet halvveis inn i 2005. Tallene har han blant annet hentet fra skipsagenter og leverandører av tjenestene som blir gitt.
- Men det er vesentlig å huske at tallmaterialet er cirkatall og at det kan variere stort, også opp, minner han.
Besøker en rekke byer
- Hittil i år har vi totalt tilrettelagt, koordinert og ivaretatt for ca 1400 liggedøgn med utenlandske marinefartøyer på besøk i norsk havn. Mitt kontor ser til at alle de besøkende utenlandske marinefartøyene får det de ber om og at alle forhold er tilrettelagt for et knirkefritt opphold, sier Skauby.
Det siste halvåret har Forsvaret hatt besøk av en rekke utenlandske marinefartøyer i forbindelse med større øvelser som Battle Griffin utenfor trøndelagskysten, øvelse Platinum Marvika langs sørlandskysten og øvelse Loyal Mariner fra Bergen og sydover. I tillegg besøker de allierte styrkene ofte Nato-basen Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen.
| | STORE SUMMER: Orlogskaptein Audun Skauby har sett nærmere på allierte fartøyes pengebruk i Norge. (Arkivfoto: Sjøforsvaret) |
- Fartøyene kommer til Haakonsvern i tilknytning til øvelser, eller for å benytte øvingsfeltene utenfor Bergen. I tillegg bruker tyske og nederlandske marinefartøyer og gjennomføre tester på Heggernes, forklarer orlogskapteinen.
Andre byer som nytter godt av allierte besøk er Kristiansand, Stavanger, Trondheim, Tromsø og senest Oslo som hadde over 20 utenlandske marinefartøyer og like mange norske fortøyd gjennom 11 dager i forbindelse med unionsmarkeringen.
- Et viktig moment er at mine beregninger er uten de norske fartøyene. Hva våre egne fartøyer legger igjen i sivile havner har jeg ingen tall på her, sier Skauby.
Kristiansand er en av byene langs norskekysten som har hatt utenlandske marinefartøyer på besøk det siste året. I fjor var hele øvelse Blue Game-styrken samlet i sørlandsbyen for å puste ut mellom slagene. Varaordfører Bjørn Ugland har ingenting i mot gråmalte krigsfartøyer i langs kaiene også i fremtiden.
- Velkommen til Kristiansand
- Vi er positiv til både norske og utenlandske fartøyer og ønsker de velkommen. Faktisk skulle det vært et nederlandsk fartøy her nå, men de avbrøt toktet i siste liten og det synes vi er synd, forteller han.
- Tror du næringslivet i byen drar nytte av de utenlandske lommebøkene?
- Det er i alle fall ikke det som er vår primære motivasjon til å ønske de velkommen. Men det stemmer nok at de legger igjen betydelige summer i byen, sier han.
Skaubys utregninger er basert på fartøyenes bruk av norske tjenester som taubåter, los, leiebil, drivstoff, vannfylling, leie av utstyr (gangvei, fendere), proviantinnkjøp og besetningenes personlige forbruk. Til tross for høye priser er Norge et attraktivt reisemål for allierte marinefartøyer.
- Fartøyene kommer ofte tilbake for å ha mannskapshvile fordi de har hyggelige minner fra norske havnebyer. Det ser vi spesielt i Stavanger hvor allierte gjennomfører tester ved Ulsnes. Vi ser ofte både før og etter helger at utenlandske fartøyer bruker hvileperioden i Stavanger sentrum, forteller Skauby som vil vise de allierte besetningene ekstra stor gjestfrihet.
- Jeg tror det er viktig å ivareta de besøkende marinefartøyene på best mulig måte, slik at helhetsintrykket er at fartøyet og dets besetning ønsker seg tilbake etter endt besøk. Vi ser til stadighet fartøyer som kommer tilbake, ofte med nytt mannskap og ny sjef, der det tyder på at ryktet om Norge som et fint sted å ta mannskapshvile, besøk og hvile er et resultat, sier han. Utelivet i Stavanger sentrum har merket at byen er et populært reisemål.
| | OPPLEVELSESRIKT: Mendes Calado (til høyre) er skipssjef på den portugisiske fregatten "Corte-Real" og har besøkt Norge flere ganger. - Det er opplevelsesrikt å være her, sier han. (Foto: Vidar Hope) |
Eksemplariske pubgjester
- Det er klart at når det kommer mer enn ett fartøy så merkes det hos oss og det er særlig i forbindelse med øvelser at vi får stor pågang fra utenlandske pubgjester, forteller Magnar Sjuve ved utestedet Dickens i Stavanger. Men de norske besetningene ser han mindre til.
- Nei, det er de utenlandske som kommer innom og de oppfører seg eksemplarisk. Nordmennene ser vi ikke noe særlig til. Men vi har ingenting imot å få både norske og utenlandske gjester tilbake ved andre anledninger, sier han.
Skauby har ikke hatt en enkel jobb med å finne frem statistikkene som forklarer Natos bidrag til den norske samfunnsøkonomien.
- Det er vanskelig å estimere hva som legges igjen fra de utenlandske marinefartøyene. Det skal ikke så store variasjoner til før vi snakker om mye større summer, forteller han.
Og at fartøyene kommer til Norge utelukkende for å drive øvelser, avkrefter orlogskapteinen tvert.
- Mange lands mariner betrakter det å vise flagget i de forskjellige samarbeidslandene som viktig. Dette medfører at vi nordmenn ofte vil få besøk av marinefartøyer som nødvendigvis ikke har et direkte offisielt ærend, men kun et ønske om å se og besøke det landet de har hørt om, og å vise betydningen av opprettholdelsen av samhold og samarbeid mellom de forskjellige lands mariner, spesielt innad i Nato-alliansen, forklarer han.
Og for å ivareta de forskjellige utenlandske marinefartøyene på tokt i norske havner, har Skauby organisert et lag på opptil 20 forbindelsesoffiserer totalt i Norge. De skal stille om bord ved ankomst og ivareta fartøyene under oppholdet.
- Dette er offiserer som utfører en utmerket jobb og er Sjøforsvarets, og derav Norges, representant opp mot de besøkende fartøyene. De holder dialog med fartøyets offiserer og besetning, agent, sivile myndigheter, skaffer til veie forskjellige behov, koordinerer idrettsarrangement, turer, transporter og mye annet. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra de gjestende fartøyene, smiler Skauby.
SKAUBYs REGNESTYKKE
Mindre fartøyer som minesveipere, missiltorpedobåter og tilsvarende fartøyer:
Legger igjen ca 25 000 kroner i forbindelse med helgeanløp i tillegg til 5000 kroner i proviant. Reknestykket: 10 000 kr per døgn + 500 per person per dag (fra 20 til 50 personer).
Middels store fartøyer som fregatter og tilsvarende:
Legger igjen ca 160 000 kroner i forbindelse med helgeanløp i tillegg til 50 000 kr i proviant.
Regnestykket: 70 000 per døgn + 500 kr per person per dag (fra 100 til 150 personer).
Store fartøyer som destroyere, troppetransport, forsyningsfartøyer og tilsvarende:
Legger igjen ca 300 000 kr i forbindelse med helgeanløp i tillegg til 60 000 kroner i proviant.
Regnestykket: 120 000 kr per døgn + 500 kr per person per dag (100 til 1200 personer).
Store undervannsbåter:
Legger igjen ca 900 000 kr i forbindelse med helgeanløp i tillegg til 100 000 kroner i proviant.
Regnestykket: 200 000 kr per døgn + 500 kr per person per døgn (100 til 130 personer).
STATISTIKKER HITTIL I ÅR
- 77 anløp av mindre fartøystyper (77 x 10 500 x antall liggedøgn (ca 7) = ca 6 millioner.
- 68 anløp av middels store fartøyer (68 x 70 500 x antall liggedøgn (ca 7) = ca 34 millioner.
- 36 anløp av store fartøyer (36 x 120 500 x antall liggedøgn (ca 7) = ca 31 millioner.
- 5 store ubåtbesøk (5 x 200 500 x antall liggedøgn (ca 7) = ca 7 millioner.
- Summen av antall liggedøgn med dette regnestykket tilsvarer ca 1300 liggedøgn (mangler 100 liggedøgn). Totalsummen dette representerer er 6 mill + 34 mill + 31 mill + 7 mill = 78 millioner, og dette representerer bare første halvdel av 2005, sier Skauby.
|
|
