|
Like glad etter 36 år
HAAKONSVERN: Hun har hatt Haakonsvern som arbeidsplass siden 1970. Etter 36 år i Forsvaret forlater Nina Vik (56) marinebasen med blandede følelser. Men hun gleder seg som en unge.
| | 1970: Nina Vik begynte arbeidet på Haakonsvern allerede som 21-åring. |
Av
Jonas Parmann
og Håvard Hanasand (foto)
Nede på velferden finnes en kvinne som har mer historier og minner fra Haakonsvern enn det de fleste andre kan skryte på seg. Med glimt i øyet har hun fortsatt solid kontroll på de tusentalls bøkene som befinner seg på biblioteket.
- Jeg har stortrives, ellers ville jeg vel ikke jobbet her i 36 år, sier Vik med et lurt smil.
Ble headhuntet
Ettersom årene har passert på velferden har også arbeidskollegaene passert med jevne mellomrom. Vik kan referere til 12 velferdsoffiserer og et lite hav av velferdsassistenter etter at hun som 21-åring startet opp på Sjøforsvarets hovedbase. Hun husker spesielt en morsom hendelse som inntraff for noen år siden da hun tok i mot en ny rekrutt som skulle bli hennes nye arbeidskollega.
- Hun spurte om jeg het Nina. Ja, svarte jeg og deretter sa hun at hun skulle hilse fra faren sin som tidligere hadde jobbet som velferdsassistent i sin førstegangstjeneste, sier Vik og ler.
Den kommende pensjonisten begynte sin karriere som kontorassistent i regnskapssentralen til Sjøforsvarets forsyningskommando (SFK). Kommandoen hadde mye å gjøre med velferden på den tiden og i det øyeblikket en stilling ble annonsert ledig, var ikke Vik sen om å kaste seg over den.
- Jeg ble vel egentlig headhuntet til den stillingen der kan man si, forteller hun stolt.
Deretter fortsatte Vik sitt sivile arbeid under Forsvarets rammer på velferden hvor hun blant annet var ansvarlig for kinoen.
| | 2005: Nok er nok for 56-åringen som nå vi bruke fritiden sin på reise. Brukerne av velferdsbygget og sjef Arild Reinertsen vil savne den trofaste medhjelperen. |
Samlet til fullsprengt kinosal
- Tidene har jo forandret seg, forteller hun etter å ha mimret seg fra sin første arbeidsdag og frem til den lette regnværsdagen som man skimter på utsiden av gardinene. Tidlig på 1980-tallet snekret hun og arbeidskollegaene sine sammen et juleshow som solgte til fullsatte saler i det juleferien nærmet seg på kalenderen. Det var noe av høydepunktene i det sosiale livet på basen og folk sto gladelig i kø fra billettluken inne på velferden til langt opp i rundkjøringen.
- Det var kjempemorsomt, vi fikk mye oppslag i mediene og ble en sammensveiset gjeng av det, sier Vik mens hun tenker 20 år tilbake.
Tegnefilmene var i samme genre, etter at de gang på gang samlet mannskapene på Haakonsvern til fullsprengte kinosal.
- Vi måtte slutte å selge billetter, selv om det fortsatt var folk i kø, forteller hun.
Vik hadde mange små arbeidsoppdrag for å få velferden til å gå rundt og en av dem var å snurre kveldens film på kinoen. I dag er den gamle kinoen nedlagt og det nye tilbudet fra Haakonsvern går via Bergen kino..
- Stillingen min har blitt strøket, ting skal bli mer operativt og Forsvaret skal bestille tjenester sivilt, sier Vik som nettopp har registrert sine 8000 bøker til det systemet FisBasis, men som hun har innsett i ettertid kanskje var litt unødvendig. For samtidig som hennes stilling som bibliotekar sorteres bort, legges også biblioteket ned.
- Det blir vel til at fartøyene plukker ut bøker som de tar med ut på tokt, det er vist veldig populært, sier hun.
| | STOPPET PÅ 36: Tallet stoppet til slutt på 36 i Nina Viks lange arbeidsliv. Det er lengre enn de fleste andre på marinebasen. |
- Gleder meg som en unge
Med over halve livet bak seg på marinebasen i Bergen er det et farvel med blandede følelser som venter Vik. Heldigvis er planen spikret og klar. I Kroatia står nemlig en seilbåt klar og venter på hun og ektemannen.
- Planen er å bruke mest tid nede i Adriaterhavet, forteller hun. Etter over tre tiår på Haakonsvern føler hun at hun har bidratt med sitt både i Forsvaret, på velferdsbygget og på biblioteket. Nå gleder hun seg som en unge til å komme seg videre.
- Det har vært et utrolig godt samhold, både jobbmessig og privat, vi har vært en stor familie, fortsetter hun og avslutter, - det er en drøm å få jobbe her. Vik går tilbake til arbeidet og den siste etappen av et langt og trofast arbeidsliv på Haakonsvern.
|
|
