BJØRNEFJORDEN: En ubåt, to fregatter, en minerydder, et dansk kystvaktskip og fem stoppeklokker er ingrediensene når sjefskurset for ubåt har periskopuker.

Sjefskursets amerikanske elev, kapteinløytnant Tim Poe, er her i gang med nok et ”run”, hvor alt på overflaten skal holdes styr på.

Sjefskurset for ubåt, et internasjonalt, engelskspråklig kurs kjent som et av de hardeste i Forsvaret, har nå gjennomført den delen av utdanningen som omfatter sikkerhet på periskopdybde. I år er det tre elever, to norske og en fra USA, som skal prøve å bli sjef.
- Jeg kan skjønne hvorfor mange kaller dette det hardeste sjefskurset i Forsvaret, sier løytnant Ole Andreas Vatle-Dahl, en av de norske elevene.
- Man lærer mye om sine egne og fartøyets grenser. Man er våken lenge og må holde styr på mye informasjon, samtidig som diverse hinder gjør at vi ofte må avvike 99% fra den opprinnelige planen, fortsetter han.

Store ressurser

Kursets to norske elever, løytnant Ole Andreas Vatle-Dahl (t.v.) og løytnant Nils Nordstrand.

Det kreves store ressurser når elevene skal fullføre sin utdanning innen sikkerhet på periskopdybde. For å gjøre situasjonen så realistisk og krevende som mulig omfatter treningsscenarioene mange overflatefartøy i tillegg til ubåten hvor elevene befinner seg.

Under dette kurset tok hver av elevene rollen som sjef på ubåten KNM Utvær, samtidig som fregattene Trondheim og Narvik, samt minerydderen KNM Hinnøy og det danske kystvaktskipet Vedderen deltok på overflaten. Elevene skulle til enhver tid holde en sikker avstand til hvert fartøy og gjennomføre simulerte angrep på så mange av dem som mulig, alt ved hjelp av beregninger gjort med stoppeklokker og gode hoderegningsevner.

- For å opprettholde det høye nivået bruker vi mye ressurser på utdanningen. Dette er dyre elever, men også et dyrt fartøy, hvor små feil kan få store konsekvenser, sier orlogskaptein Øistein Jensen, instruktør for sjefskurset.

- Hardt kurs

Instruktør for sjefskurset, orlogskaptein Øistein Jensen, følger godt med i ubåtens bakre periskop når elevene foretar sine avgjørelser.

Periskopukene består av flere ”runs”, perioder på omtrent et kvarter hvor overflateskipene kjører etter en av mange planer, ukjente for elevene. Hver av elevene tar etter tur kontroll som sjef over ubåten, og må handle riktig ut ifra fartøyenes bevegelse på overflaten. Før elevene slipper til på havet, har de gjennomført 4 ½ uke med over 80 tilsvarende ”runs” i simulator på land.

- Elevene skal til enhver tid ha et ”relativt bilde” i hodet, det vil si at de skal vite hvordan alt annet beveger seg i forhold til ubåten. Dette gjelder blant annet fart, avstand og kurs. Her er det viktig å kunne ta raske avgjørelser, være god i hoderegning, samt kunne holde styr på mye informasjon samtidig, alt mens man utsettes for et stort press utenfra, forteller Jensen.
- Instruktørene kontrollerer, observerer og vurderer elevene til enhver tid, men vi forteller ikke hvordan alt skal gjøres. Hver elev utvikler sin egen måte å gjøre ting på, fortsetter han.

- Streng seleksjon
- Denne utdanningen kvalifiserer til en meget spesiell og krevende jobb, noe kursopplegget gjenspeiler. Vi har oppnådd et høyt nivå nasjonalt og internasjonalt, og en streng seleksjon av hvem som kommer gjennom kurset er viktig for å opprettholde dette, sier Jensen.

Alle de tre elevene fikk bestått i periskopdybdesikkerhet, til glede for både mannskap og instruktører. Kurset vil nå gå over til mer taktikkrelaterte emner og øvelser, blant annet med tokt til Skottland og Nord-Norge.