
|
Mer i nord i 2006
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har tung politisk støtte bak seg når hun foreslår ekstra bevilginger til å vise det norske flagget i nordområdene. - Det er ikke nok å si at dette er viktig.
Av Vidar Hope
- Vi må gjøre noe med det også, sier hun bestemt. Den rødgrønne regjeringen foreslår et like stort forsvarsbudsjett som sine forgjengere, men øker samtidig bevilginger til alle forsvarsgrenene for at aktiviteten i nord skal bli større. For Sjøforsvarets del innebærer dette et tillegg på 35 millioner kroner som skal gi økt tilstedeværelse av marinefartøyer i nord, og for at en større del av Kysteskadrens trenings- og øvingsaktivitet legges til Nord-Norge. I tillegg legger regjeringen til 15 millioner kroner på Kystvaktens budsjett. Havets voktere får derfor et samlet budsjett på 708 millioner kroner i 2006.

| | IKKE BARE SNAKK: Strøm-Erichsen vil ha handlinger og ikke bare flotte ord. Foto: Torgeir Haugaard/FMS |
Nord-Norge-pakke på 140 millioner
- Regjeringen ser på nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. At vi nå øker budsjettene for Sjøforsvaret, viser at vi følger opp i praksis det vi ble enige om i Soria Moria-erklæringen, forteller forsvarsministeren.
Sammen med økte bevilgninger for Orion-flyenes overvåkningsaktivitet og større satsing på grensevakten og Hærens aktivitet i Nord-Norge, blir den nye nordområdesatsingen på totalt 140 millioner kroner. Sjøforsvaret går nå gjennom seilingsplanene for å se hvordan de skal være mer til stede i nord det kommende året.
Kysteskadren jobbet i desember med nytt seilingsprogram som følge av regjeringens satsing i nord. Med økte bevilginger til mer aktivitet i Nord-Norge, blir 16 uker øremerket seiling i nord lagt inn i programmet før sommeren.
- Vi er i gang med å omrokkere på seilingsprogrammet for første halvår, men detaljene er enda ikke klare, forteller flåteplanleggeren i Sjøforsvaret, kommandørkaptein Helge Flostrand.
- Dette er både aktiviteter vi har flyttet fra Sør-Norge til Nord-Norge og perioder hvor det er mulig med ekstra øvingsdøgn i nord, sier han.
Jubel i mineryddingsmiljøet
Flotiljesjef Geir Flage og mineryddemiljøet i Sjøforsvaret er glade for at det nå satses mer på seiling i nordområdene. Mineryddefartøyene er de som vil merke den endrede seilingsplanen mest.
- Jeg er tilfreds med at det blir gitt mulighet til å øke tilstedeværelsen våren og høsten og dette er svært positivt for minerydderne. Det blir markant mer seiling opp og ned langs norskekysten og vi trenger denne navigasjonstreningen. I tillegg er det viktig å bli familiær med de forholdene man har i nasjonalt farvann. Fra besetningene og meg er denne økte tilstedeværelsen svært velkommen, forteller Flage.
- Vi får en åpning for å være mer i nord, noe som vil gi oss god trening i et større omfang. Skattebetalerne skal se at vi gjør en god jobb og vi skal sørge for å bli mer synlig langs kysten, sier kontreadmiral og kommandør for sjøstridskreftene, Arild Sandbekk ved Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger.
- Den økte satsingen gir oss større fleksibilitet og handlingskraft. Nå er det viktig at vi i fellesskap med Kysteskadren får mest mulig effekt ut av dette. Besetningene våre får en mulighet til å lære en annen landsdel å kjenne og det blir satt pris på om bord, mener han.

| | SER NYTTEN: Sjøkommandør Arild Sandbekk ser flere fordeler ved å trene i nord. - Nord-Norge byr på usedvanlig gode øvingsområder, sier han. Foto: Håvard Hanasand |
Ikke bare snakk
I løpet av november deltok Kysteskadren med en øvingsflåte på nærmere 20 fartøyer og 550 personer på en tre uker lang treningsperiode i Nord-Norge. Kontreadmiral Sandbekk var selv til stede for å følge treningen på nært hold.
- Regjeringen sier at det er viktig å ha marinen til stede her i Nord-Norge, men det er også viktig for oss. Nord-Norge byr på usedvanlig gode øvingsområder med skiftende vær som gir utfordringer for besetningene, forklarte Sandbekk midtveis i øvelsen.
Anne-Grete Strøm-Erichsen har ennå ikke konkretisert hvordan de økte midlene skal brukes. Det overlater hun til Forsvarets avdelinger.
- Budsjettet er fortsatt ferskt, men det er uansett klart at vi ikke snakker om ubetydelige summer. Den økte bevilgningen til Kystvakten kan for eksempel gi økte seilingstider, forteller forsvarsministeren som fra dag én i Forsvarsdepartementet har jobbet for å øke aktiviteten i Nord-Norge.
- Sjøforsvaret har fått en svært viktig samfunnsoppgave, og det er å vise suverenitet og miljøovervåkning langs kysten og i havområdene. Det er ikke nok å si at dette er viktig, vi må gjøre noe med det også, sier hun bestemt.
Også sjefen for Landsdelskommando Nord-Norge, kontreadmiral Trond Grytting, uttrykker til Forsvarsnett at Norge har en viktig oppgave foran seg.
- Tilstedeværelsen har til hensikt å vise at vi har vilje og evne, den skal berolige, skape stabilitet og fremfor alt være konfliktforebyggende, sier han.
Det er derfor politisk og militærfaglig støtte rundt oppjusteringen av suverenitet langs norskekysten.
- Forsvarets tilstedeværelse skal holdes på et høyt nivå. Beredskap langs kysten skal prioriteres høyere enn i dag, og Forsvarets rolle i forhold til miljøovervåkning, ressurskontroll, beredskap og maritimt redningsarbeid skal styrkes, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
|

|